Siden årsskiftet har politiet redusert antallet politiårsverk i politidistriktene med 350. 

Nå varsler Politidirektoratet (POD) at det vil bli enda færre politifolk i etaten.

«Ved utgangen av andre tertial er det nedgang i politiårsverk, og den økonomiske situasjonen tilsier en ytterliggere nedgang i 2023 og inn i 2024», heter det i politiets rapport for årets åtte første måneder.

De økonomiske prognosene viser at politiet vil gå med et merforbruk på mellom 200-400 millioner kroner i år.

Redusert beredskap

Bare politiets utgifter til lønn og posten «EBA», som typisk er husleie, er alene på 85-90 prosent av politiets budsjett.

Den mest effektive måten å oppnå budsjettbalanse på er derfor også å redusere bemanningen.

«Det er turnoverratene ut av etaten, og hvor denne skjer, som i stor grad vil avgjøre hvor etaten vil oppleve en reduksjon i bemanningen. Pr i dag treffer dette spesielt politiårsverkene i patrulje og etterforskere. Det forventes at denne utviklingen vil fortsette, hvilket vil kunne føre til lavere tilstedeværelse, redusert beredskap, samt lengre ligge- og saksbehandlingstider i etterforskningsfasen», skriver POD videre i tertialrapporten.

Men turnoverratene er lavere enn forventet i alle stillingsgrupper.

«[T]ilpasning til varig finansieringsnivå for årsverkene vil måtte pågå over lengre tid. GDE-andelen forventes derfor å falle inn i 2024. Politiet vil være nødt til å redusere med 3-400 årsverk i inneværende år for å kunne gå i balanse».

Sliter stadig mer

I tillegg er det flere politidistrikter som ønsker å redusere antall lokasjoner om det må spares i budsjettene. Uten at det utbroderes noe mer i rapporten.

«Politiet begynner nå å merke konsekvensene av den situasjonen etaten står i og politidistriktene og øvrige enheter sliter stadig mer med å balansere kravene til blant annet håndtering av den sikkerhetspolitiske situasjonen, etterforskning av alvorlig kriminalitet og det å skulle etablere mer lokal tilstedeværelse gjennom oppbemanning av nye tjenestesteder. Det er ikke til å unngå at den nedgangen i ressurser som estimeres vil medføre ytterligere konsekvenser for enkelte tjenesteleveranser, noe som vil komme til å være i strid med de overordnede prioriteringene», heter det videre i rapporten.

Politiet har også så langt i år hatt en rekke ekstraordinære kostnadsøkninger på flere poster. Bare økningen i utgifter er på 20 prosent sammenlignet med 2022.  Det er sett bort i fra kontogruppen lønn og godtgjørelser.

Økt arbeidsbelastning

Med dette som bakteppe er det også identifisert en forhøyet HMS-risiko for ansatte.

«Redusert bemanning påvirker allerede kapasitet, og vil videre treffe produksjon og sikkerhet over tid. Det vil medføre økt stress og arbeidsbelastning på den enkelte ansatte som igjen leder til slitne og utbrente arbeidstakere», advares det mot i tertialrapporten.

Dette vil igjen påvirke kvalitet, og evnen til å håndtere tjenesten.

«Redusert bemanning vil medføre økte negative konsekvenser for den enkelte arbeidstaker og for arbeidsmiljøet. Det er høy sannsynlighet for sykemeldinger som konsekvens av økt belastning på gjenværende ansatte. Sårbare medarbeidere er ekstra utsatt. For å ivareta HMS som ansvarlig arbeidsgiver vil dette kreve reduksjon i aktivitet og tjenestetilbud, hvor eksempelvis et tiltak vil kunne være å endre aktiv tjeneste til reservetjeneste da det ikke lenger vil være tilstrekkelig mannskap til å ha døgnkontinuerlig tjeneste», skriver POD videre.

Oppklaringsprosenten faller videre

Samtidig har antallet anmeldelser i løpet av årets første åtte måneder fortsatt å øke. Men oppklaringsprosenten fortsetter å synke, og er lavere enn på mange år.

I tertialrapporten pekes det på at det vil være viktig for politiet å ha rammer til å selv å disponere ressursene på en best mulig måte uten sterke bindinger.

«Politiets evne til å levere en god beredskap i alle kommuner vil være avhengig av at politiet kan samle ressursene for å kunne levere en døgnkontinuerlig polititjeneste, og møte publikums behov. For å skape økt lokal tilstedeværelse er det behov for handlingsrom til å prioritere politiressursene der behovet er størst, og for å ivareta de prioriterte områdene», oppfordres det videre.

Politiforum har bedt om kommentarer fra POD i saken. I en e-post fra kommunikasjonsavdelingen, heter det:

«Ifølge fungerende leder for styringsavdelingen, Hallvar Holm Brenna, så er statsbudsjettet ikke endelig og det er derfor for tidlig for oss å kommentere ytterligere utover det som er beskrevet i T2 rapporten. Her pekes det på konsekvenser, men hvordan budsjettet blir til slutt vil avgjøre akkurat hvilke konsekvenser som blir realiteten».