I helgen oppstod det opptøyer og voldelige sammenstøt i Bergen sentrum.

Dette pågikk i over seks timer før politiet gikk til aksjon, ifølge VG.

Samtidig forsøkte Vest politidistrikt desperat å få flere politifolk på jobb. Det ble sendt ut en rekke SMS-er der politimannskapene ble oppfordret til å melde seg.

«Grunnet pågående situasjon i Bergen sentrum og motdemonstranter trengs det en umiddelbar oppbemanning av ressurser. Dette haster!» var en av de første meldingene som gikk ut.

Da det ikke meldte seg nok mannskaper, ble det sendt ut flere meldinger.

«Vær så snill å meld dere (…)», het det i en annen.

«Grunnet pågående situasjonsbilde trenger kollegaene dine hjelp. Dere må melde dere til overtid snarest (…)», er også deler av innholdet i en melding som gikk ut.

Det var Bergens Tidende som først omtalte saken.

Satt i en farlig situasjon

Stian Torstensrud, som er plasstillitsvalgt for Bergen sentrum politistasjon, var ikke selv på jobb i helgen, men han har snakket med flere som var det.

Han mener politimannskapene som først rykket ut, ble satt i en farlig situasjon på grunn av lav grunnbemanning og økonomiske prioriteringer.

– Det jeg er opptatt av er det som skjer helt i starten, før alle hev seg rundt og kom på jobb. Da er det alt for få folk med for lite utstyr til å håndtere situasjonen. Det skyldes grunnbemanningen man har og at man ikke kalte inn politifolk tidligere på formiddagen. Man sitter i stedet på gjerdet alt for lenge før det kalles inn ekstra mannskaper. for å spare penger, sier han.

Torstensrud forteller at det ble kastet store steiner på politimannskapene helt i starten.

– Det er bare flaks og tilfeldigheter som gjør at ikke tjenestemenn får alvorlige skader. Det MIK-utstyret som er egnet for å håndtere slike situasjoner, var ikke på plass. Så det var hverken nok mannskaper eller utstyr på plass når dette skjedde. De stod der uten egnede hjelmer, skjold og kjeledresser som beskytter mannskapene bedre, sier han.

– Politiet var rett og slett dårlig forberedt?

– Jeg mener at med den kunnskapen de hadde så er det mer enn nok signaler til at de burde ha kalt inn flere folk allerede på formiddagen. Da hadde tjenestemennene vært bedre forbedret når det først skjedde noe, avslutter Torstensrud.

Ekstremt krevende

Lokallagsleder Martin Kjelby i PF Vest, sier hans inntrykk er at det har vært ekstremt krevende for dem som har vært i stabsarbeidet.

– Da de sendte ut den første meldingen, så fikk de ikke nok politifolk til å melde seg. Da den andre meldingen kom, så troppet de opp for å redde kollegaene sine. De gjorde det ikke for å hjelpe arbeidsgiver ut av en knipe, men for å hjelpe kollegaene sine, sier han.

Kjelby har snakket med de som sendte ut meldingene, som sier at det aldri var intensjonen å spille på samvittigheten deres.

Ifølge BT dukket det opp politifolk fra «hele» politidistriktet, som fra Sogn og Fjordane, Kvam, Nordhordland og Voss.

– Hvordan havnet dere i denne situasjonen?

– Når kollegaene dine trenger hjelp, og det er opplevelsen, så har jeg forståelse for at staben formulerte meldingene på den måten. Men det er ikke greit at det er samvittigheten til mannskapene som blir beredskapselementet. Diskusjonen om hvordan dette kunne skje, skal vi ta med politimesteren, avslutter han.

- Endret programmet

Politileder for Stor-Bergen, Morten Ørn, viser til at politiet i Bergen håndterer en rekke arrangement årlig.

«Vi har faste prosedyrer for å vurdere arrangement som krever særlig politiinnsats. Disse prosedyrene ble fulgt ved denne anledningen. Dilemmaet i disse vurderingene er at vi er avhengig av etterretningsinformasjon for å beslutte forsvarlig ressursinnsats. Etterretning er ingen sikker vitenskap og det vil alltid være usikkerhetsmomenter i beslutningsgrunnlaget», skriver han i en e-post til Politiforum.

Videre forteller han at søknad om arrangementer skal leveres politiet fire uker, senest to, før de skal holdes. Bakgrunnen er at politiet skal kunne planlegge for sikkerheten.

«I dette tilfellet var det endringer i programmet fra arrangør fram til arrangementet startet. Slike endringer kompliserer politiets planlegging, og skaper økt risiko», fortsetter Ørn.

Politilederen viser også til at alle statlige virksomheter er pålagt effektiv ressursbruk.

«Vi kan ikke bruke ressurser uten forsvarlig informasjon om behovet. Det vil derfor alltid være en restrisiko for ikke å treffe med ressursinnsatsen. Alternativet er budsjettoverskridelser som kommer til fratrekk på neste års tildeling. Det er et lederansvar å balansere disse hensynene. Etterpåklokskap vil alltid være lederens dårligste rådgiver. Vi har likevel stor forståelse for frustrasjonen for at disse dilemmaene rammet våre kolleger i første linje denne gangen», skriver Ørn.

Skal evalueres

Nå skal situasjonen evalueres.

«Vi vil sikkert trekke noen viktige lærdommer. Likevel er ingen saker like og alle saker må håndteres ulikt», skriver Ørn videre i e-posten til Politiforum.

Han forteller at meldingene som er sendt, ble sendt i en presset situasjon, samt at de i etterkant ser ordlyden ikke var optimal.

Meldingene blir også en del av evalueringen. Ørn avviser at noen « satt på gjerdet».

«All ressursinnsats må være forsvarlig både politifaglig, HMS og økonomisk. Når de økonomiske rammene er stramme kan det oppstå motstrid mellom disse kravene til forsvarlighet. Det var ingen som satt på gjerdet, men det ble jobbet intens med å skaffe et forsvarlig beslutningsgrunnlag i etterretningssporet. I tillegg endret arrangøren vesentlige forutsetninger for arrangementet fortløpende noe som var den vesentligste årsaken til at våre mannskaper ble satt en farlig situasjon», skriver han avslutningsvis.

Må belyse stramme budsjetter

Audun Buseth, hovedverneombud i politietaten, sier hendelsen viser hvor viktig det er for en beredskapsetat, å være så godt forberedt på potensielle hendelser som mulig.

– Både i forhold til etterretning og forebyggende arbeid, men også måten å organisere arbeidet på, tilstrekkelig bemanning, kapasiteter og kompetanse mv. Men så ligger det også litt i sakens natur at det av og til skjer hendelser som er vanskelig å forutse eller som oppstår akutt. Da synes jeg det er greit å si litt om behovet for at noen melder seg til tjeneste, utover en vanlig melding om overtid. For det vil være av hensyn til både borgerne og våre ansatte, at vi er så godt bemannet som mulig, sier han.

Politiforum har i en rekke artikler belyst hvordan stramme politibudsjetter påvirker politidistriktene.

– En av de største HMS-utfordringene for norsk politi om dagen, er det som oppleves som et sparefokus. Dårlige budsjetter, mange oppgaver på grunn av sikkerhetspolitiske situasjonen og annet, gjør at det ser ut til at vi blir mer sårbare i forhold til kapasitet, bemanning og ressurser.

– Det er svært uheldig for en beredskapsetat å ikke ha tilstrekkelig kapasitet til å håndtere kriser, ikke bare hverdagen. I tillegg kan det fort bli en belastning for de ansatte å ikke ha tilstrekkelig handlingsrom for å bearbeide og følge opp belastninger og utfordringer som følger med jobben. Hendelsen i Bergen er en påminnelse om at vi må ta ressurssituasjonen til norsk politi på alvor, belyse situasjonen med stramme budsjetter og gjøre noe med det, sier han.