Rapporten peker på fem konkrete trusler som utgjør en alvorlig trussel mot Norge, opplyser Kripos i en pressemelding.

– Vi ser at det er en alvorlig situasjon der Norge kan bli et transittland for narkotika, og at både politiet, Tolletaten og andre samfunnsaktører må samarbeide og jobbe målrettet for å motvirke denne utviklingen, sier leder Eivind Borge for etterforskningsavdelingen ved Kripos.

Økt trussel fra utlandet

Samtidig peker rapporten på trusselen fra svenske, marokkanske, albanskspråklige og litauiske kriminelle nettverk.

– Dette er nettverk vi ser har et transnasjonalt perspektiv, som opererer i Norge. Flere av disse har direkte kontakt med narkotikakartell i Sør-Amerika, og forsyner norske kriminelle nettverk med narkotika. De er høyst profesjonaliserte, og leverer forskjellige typer tjenester i den kriminelle verdikjeden. Vi ser også at flere av nettverkene har kontroll på store deler av denne verdikjeden selv, sier Borge.

Om få uker kommer politiets årlige trusselvurdering, hvor politiet vil redegjøre nærmere for hvordan trusselen fra organisert kriminalitet i Europa aldri har vært høyere, opplyser Kripos videre.

– Dette blant annet på grunn av økt profesjonalisering, grensekryssende samarbeid og stadig mer komplekse forretningsmodeller, sier leder Ole Jørgen Arvesen for avdeling for fellesoperative tjenester.

– Svært krevende kontrolloppgave

2023 viste at Norge er første mottaksland av store mengder narkotika, spesielt kokain. Flere av de største tollbeslagene av narkotika i Norge er gjort om bord i handelsfartøy eller i laster som ankom sjøveien.

Fjoråret ble et rekordår for kokainbeslag i Norge. Den norske tolletaten står i første linje i smuglingsbekjempelsen, understreker tolldirektør Øystein Børmer.

– En trend med Norge som transittland, ikke minst sjøveien, vil stille oss overfor nye og store utfordringer i Tolletaten. Norge har verdens nest lengste kystlinje, noe som gjør dette til en svært krevende kontrolloppgave for oss, sier han.