Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), tidligere Difi, har fulgt arbeidet med Nærpolitireformen tett gjennom sine årlige statusrapporter om gjennomføringen av reformen. Nå er den syvende og siste rapporten, en vurdering av resultater og effekter, klar.

Her peker DFØ på langsiktig planlegging, tillitsbasert styring og økt lokal handlefrihet som nøkkelfaktorer for at politiet skal lykkes i årene som kommer.

SE OVERSIKT OVER FUNNENE NEDERST I SAKEN

DFØs sluttrapport peker på at politireformen har gitt flere positive effekter - men også på mål som ikke er oppnådd.

I rapporten står det blant annet at kommunene ønsker mer fysisk tilstedeværelse av politi, og at det er viktigere for dem med fysisk tilstedeværelse enn flere tjenestesteder.

I rapporten står det at:

«Særlig mindre kommuner og kommuner som har lang avstand til sentrale funksjoner, opplever at tilstedeværelsen ikke er blitt bedre slik de ble «lovet» og hadde forventninger om før gjennomføringen av reformen. Kommunene er opptatt av at politiet kommer også på hendelser som de opplever som alvorlige, men som ikke er alvorlige nok til å omfattes av responstidskravene.»

- Samarbeidet med kommunene er blitt mye mer koordinert og er blitt veldig bra. Ordningen med politikontakt og politiråd får også veldig gode tilbakemeldinger. Men det vi stiller spørsmålstegn ved er at kontakten opp mot innbyggerne ikke er blitt bedre. Alle kommuner, nesten uten unntak, ønsker mer politi som særlig møter barn og unge, men også andre innbyggere, sier Vivi Lassen, seniorrådgiver i DFØ.

Viktig med fysisk tilstedeværelse

Sammen med Oddbjørg Bakli, har hun vært prosjektleder for evaueringsrapportene om nærpolitireformen. Mens Lassen var prosjektleder for evalueringsrapportene fram til for halvannet år siden, har Oddbjørg Bakli. vært prosjektleder det siste halvannet året.

De sitter i samme rom når de prater med Politiforum over telefonen.

Bakli legger til at politiet har fått økt tilstedeværelse digitalt, gjennom digitale løsninger og digitale tjenester.

- Men det er ikke alle som er til stede på digitale plattformer, og ikke alle som synes dette er tilstrekkelig. Vi mener den digitale tilstedeværelsen må være et supplement. Hvis man ser på reformen overordnet, er det punktet med lokal tilstedeværelse og synlighet hvor man har kommet kortest. Det dreier seg mye om forebygging, sier hun.

Lassen viser til at innbyggerne i Norge har gjennomgående høy tillit til politiet og føler seg trygge i sitt lokalmiljø, men at kommunene er særlig opptatt av at tilstedeværelse og synlighet er viktig.

DFØ mener politiet har fått for lite ressurser fra politikerne, til å oppfylle alle målene i nærpolitireformen.

- Da reformen ble vedtatt satte man opp ganske ambisiøse mål. Man skulle både ha sterke fagmiljøer som skulle jobbe mot den alvorlige kriminaliteten, og ha lokalt politi med tilstedeværelse og synlighet. Det har ikke vært ressurser til alt. Vi må ikke glemme at det er 22. juli som er bakteppet for reformen. Politiet må hele tiden balansere hverdagskriminaliteten, besøk på skoler og i barnehager og så videre, opp mot alvorlige hendelser. Når det er begrensede ressurser, blir prioriteringene presset nedover, sier Lassen.

- Arbeiderpartiet trakk støtten til reformen fordi de mente den var underfinansiert. Mener dere at reformen er underfinansiert?

- Vi sier at det ikke har vært tilstrekkelig ressurser for alle de ambisiøse målene som ble satt for reformen. Både det som ble sagt fra Justisdepartementet, og det politiet har vært med på å utforme av de kvalitative tiltakene, og alle funksjoner som skal fylles i denne reformen, sier Lassen.

- Mye bra

Samtidig er DFØ klare på at det er veldig mye bra med nærpolitireformen.

- Vi har fått felles straffesaksinntak og likere tjenester rundt om i politidistriktene, mer kunnskapsbasert politiarbeid, etterforskningsløftet og obligatorisk årlig opplæring i etterforskning. Men dette tar også av kapasitet fra oppgavene politiet skal gjøre. Når du er på et tjenestested skal man både drive patruljearbeid, etterforskning og alle andre oppgaver. Når du i tillegg nå skal trene og gjennomføre opplæring blir det mindre kapasitet til jobben politiet skal gjøre, sier Lassen.

Hun mener også at det er viktig at politiet styrker seg digitalt. Særlig trekker hun frem at politiet har gamle datasystemer, og at nyere systemer vil kunne gjøre at politiet jobber mer effektivt.

- Hvis vi ser litt framover er det tvilsomt at den sterke veksten i ressurser kan fortsette. Da er politiet avhengig av å jobbe effektivt. Noen av systemene i politiet ble laget i forbindelse med OL i 1994. De bruker mye tid på å drifte slike systemer, samtidig som systemene snakker dårlig med hverandre, og de ikke er tilpasset en digital hverdag og arbeidsprosesser, sier Bakli.

DFØ merker at det er mye fokus på dette i politiet også.

- Dette arbeidet må styrkes videre, sier hun.

Handlingsrom

Unn Alma Skatvold, leder i Politiets Fellesforbund, forklarer at de har forsøkt å tydeliggjøre siden starten, at politireformen har hatt svært ambisiøse og til dels motstridene mål. Hun er derfor glad for å få faglig støte for denne opplevelsen, fra DFØ.

- Reformen har vært en kvalitetsreform, og vi er glade for at også DFØ nevner at navnet «nærpolitireform» har vært misvisende. Lokal tilstedeværelse har måtte gått på bekostning av oppbyggingen av sterkere fagmiljøer, sier Skatvold.

Hun viser til denne setningen fra rapporten: «Navnet «Nærpolitireformen» har åpenbart bidratt til å skape forventninger politiet ikke har hatt mulighet til å etterkomme, og også til økt motstand mot reformen internt i politiet, i kommunene og ute i samfunnet.»

Skatvold poengterer at selv om politiet har fått en likere og mer enhetlig struktur, må politidistriktene gis handlingsrom til å kunne tilpasse tjenesten sine lokale utfordringer og behov.

- At politikontaktene og samspillet med kommunene er blitt bedre er tilbakemeldinger vi også får. Samtidig ser vi at kommunene avdekker at de ønsker seg i all hovedsak mer synlig, tilgjengelig politi, kortere responstid – også på mindre akutte hendelser, og mer forebyggende virksomhet, spesielt mot barn og unge. Disse punktene er viktigere i kommuneinnspillene enn opprettelsen av nye tjenestesteder. Dette bekreftes av DFØ-rapporten, og det forventer vi at politisk ledelse lytter til. Politisk prestisje må ikke trumfe faglige råd og de ansattes behov, sier hun.

- Mer målrettet innretning på forebygging, etterforskning og beredskap er bra, men DFØ rapporten bekrefter det vi har sagt lenge; vi har ikke nok ressurser eller folk til å prioritere alt, sier Skatvold.