Kraftig styrtregn førte til jordras i Vistdal i Molde kommune forrige søndag.

Politiet valgte derfor å sende ut nødvarsel, som er myndighetenes nye varslingssystem ved alvorlige situasjoner over mobilnettet, om jordras til innbyggerne i Møre og Romsdal.

«Det er meldt om flere jordras som har gått i området Vistdal. Det kan være fare for flere jordras. Sted: Vistdal, Molde kommune. Råd: Ikke oppsøk området Vistdal. Om du befinner deg i området, søk trygg grunn. Hvis du er i umiddelbar livsfare, ring 112. Søk informasjon og følg råd fra myndighetene.», stod det i varselet.

Flere personer ble evakuert. Etter at geologer hadde undersøkt området ble evakueringen av Vistdal opphevet to dager senere.

Først ut

Nå viser det seg at dette var første gangen et nødvarsel ble sendt ut for å varsle om en reell hendelse. Fra før av har det kun blitt brukt i ulike tester.

Dermed var Møre og Romsdal politidistriktet først ut med å ta i bruk den nye befolkningsvarslingen over mobilnettet.

– Det var litt spennende å få være det første distriktet som brukte det nyeste verktøyet i kassa, og vi jobber med evaluering av hendelsen, forteller politioverbetjent Leo Södergren for Fag og opplæringsansvarlig i Møre og Romsdal politidistrikt.

Han har sammen med en kollega vært ansvarlig for innføringen av systemet i politidistriktet. Det var også Södergren som sendte ut det første nødvarselet.

– Det var artig å personlig få sende ut det aller første reelle nødvarselet i Norge, fortsetter politioverbetjenten.

- Ekstraordinær hendelse eller krise

Södergren forteller at politiet har fastsatte kriterier for bruk av nødvarsel.

– Det må være «En nasjonal, distriktsvis eller lokal ekstraordinær hendelse eller krise som truer eller utgjør en fare for hele eller deler av befolkningens liv og helse, og som medfører at befolkningen må varsles raskt for å forebygge og begrense følgene av hendelsen», starter politioverbetjent.

Videre må det gjøres en konkret vurdering av situasjonen man står ovenfor og nytteverdien et slikt varsel vil ha.

– Under opplæringen i bruken av systemet så har politiet brukt scenariotrening og dette har medført en bevissthet over tenkbare konsekvenser et nødvarsel vil ha. Dette gjelder både for befolkningen og for politiets håndtering av situasjonen, fortsetter han.

Det var etter en konkret vurdering av situasjonen i Vistdal som ble beskrevet for politiet og operasjonssentralen, at operasjonsleder besluttet at det skulle sendes ut et nødvarsel til ett geografisk avgrenset område.

– Politiets innsatsleder på stedet ble også involvert i utformingen av varselteksten, for å bli kjent med varselet og for å komme med innspill. Varselet ble sendt for å varsle alle som var innenfor området, men også for å forhindre at personer tok seg inn i det som var definert som farlig område. Varselet ble sendt ut både på norsk og på engelsk, og speilet på www.nodvarsel.no på begge språk, sier politioverbetjenten videre.

Vil ikke gi ut detaljer

Södergren ønsker ikke å gå konkret inn på selve bruken av systemet og fremgangsmåten i detalj.

Men forteller at politiet har forhåndsdefinerte tekster som brukes til utsendelse av nødvarsel og at det var disse som ble benyttet i Vistdal.

– Disse tekstene er definert etter formkrav og er resultat av brukertesting i innføringsfasen. Totalt sett er vi fornøyd med bruken av verktøyet i dette tilfellet. Vi har gjort oss gode erfaringer, og har tatt med konkrete læringspunkter som vi deler med de andre distriktene for å sørge for at effekten av nødvarsel blir slik vi ønsker den, sier han.

Politioverbetjenten sier avslutningsvis:

- Konsekvensene av utsendelsen gjenspeilet i stor grad forventningene operasjonssentralen hadde i forkant. Vi evaluerer også som sagt hendelsen utover bruken av nødvarsel internt i politidistriktet.