Det fastslår leder av Kriminalteknisk Forum (KTF), krimteknikeren Kjeld Hendrik Helland-Hansen, som til vanlig arbeider i Vest politidistrikt. Han peker på at kriminalteknikken er et håndverk som krever erfaring, men som er i stadig endring. Spesielt på dokumentasjonsmetoder og DNA har det skjedd en enorm utvikling de siste 10-15 årene.

— Det gjør at vi stadig må følge med i utviklingen og oppdatere egne kunnskaper. Det å finne åsted hvor det er aktuelt å sikre spor etter bruk av skytevåpen kan være utfordrende, særlig i situasjoner hvor det er mye folk og trafikk før politiet får kontroll på aktuelt område, sier Helland-Hansen.

Politiforum skrev i oktober i fjor om at et planlagt pilotprosjekt i politiet med å teste ut skuddeteksjonsystemet Triangula i Oslo aldri ble fulgt opp, selv om kostnaden for politiet var på mindre enn en million kroner. Prosjektet var et samarbeid mellom politiet, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Heimevernet og Oslo kommune.

Årsaken var at ingen i politiet, hverken Oslo-politiet eller Politidirektoratet, ville betale den relativt lave regningen.

Et skuddeteksjonssystem vil gi politiet umiddelbar varsling dersom det løsnes skudd i området der det finnes sensorer. Systemet vil ikke bare gi nøyaktig posisjon til skytteren, men også fortelle operasjonssentralen hva slags våpen og kaliber det blir skutt med og i hvilken retning.

Vil spare verdifull tid

Ulike krimteknikere har overfor Politiforum i tillegg slått fast at et slikt system vil spare hundrevis, kanskje tusenvis, av etterforskningstimer, fordi det blir langt enklere å finne åstedene og sikre bevis. Det er Helland-Hansen enig i.

— Et skuddeteksjonssystem er trolig et eksempel på nye metoder som fort vil kunne være til stor hjelp for kriminalteknikere i en tidlig fase av etterforskningen. Derfor kan jeg si meg enig i at et deteksjonssystem for skuddavfyring vil kunne være både viktig og tidsbesparende for kriminalteknikere, sier han til Politiforum.

— Et velfungerende skuddeteksjonssystem som angir relativt presist til åsted for en skyteepisode kan gi en mulighet til å få avsperret området raskere og på den måten gi større mulighet for å sikre relevante kriminaltekniske spor som ellers kan forsvinne, påpeker Helland-Hansen.

Kriminalteknisk Forum (KTF) er en interesseforening for krimteknikerne i norsk politi, og gir også ut bransjebladet Bevis.

Forebyggende effekt

KTF-lederen mener at et skuddeteksjonssystem også kan bidra til å avverge alvorlige hendelser.

— Det er ikke uvanlig at man prøveskyter våpen før annen bruk, slik at et skuddeteteksjonssystem vil kanskje også bidra til å forebygge skyteepisoder, sier Helland-Hansen, men skynder seg samtidig å legge til:

— Dersom et slikt system fører til at politiet raskere og tryggere - med tanke på egensikkerhet - kan komme til korrekt sted, slik at man potensielt kan redde menneskeliv, er det mye viktigere enn det kriminaltekniske elementet.

Helland-Hansen peker på viktigheten av at politiet og krimteknikere henger med på den teknologiske utviklingen. Her peker han på at Oslo og Vest politidistrikter i dag samarbeider om et prosjekt der det blir testet ut et stemmestyrt kamera, en tale-til-tekstløsning og kunstig intelligens.

Mener politiet burde vært flinkere

— I enkelte distrikter gis det muligheter for innovasjon på blant annet kriminaltekniske avdelinger, sier han, men legger til: — Samtidig vet jeg at det er mange teknikere som føler at politiet på et generelt grunnlag burde være mye flinkere. 

En annen utfordring er kapasiteten Politiets IT-enhet (PIT) har for å kunne bistå med nye løsninger som må integreres i politiets systemer for å sikre at det er sikkert å bruke. Dette var en utfordring i forsøkene på å få testet ut skuddteksjonssystemet Triangula, der PIT skal ha meldt tilbake at det var begrenset kapasitet til dette.

— En million kroner er jo en liten sum dersom man ser på dette som en investering i et system som kan berge liv, øke operativt mannskap sin sikkerhet samt redusere antall årsverk som går med for å etterforske slike hendelser, sier Helland-Hansen.

— Samtidig må jeg påpeke at jeg ikke har noen oversikt over hva en utprøving og integrering i politiets systemer vil koste på sikt eller andre utfordringer, for eksempel juridiske, et slikt system vil kunne eventuelt vil gi, sier han.

Får ofte nei til nytt utstyr

— Hvilke utfordringer ser du for det krimtekniske arbeidet i norsk politi?

— Også kriminaltekniske avdelinger har fått budsjetter de senere år som begrenser mulighet til både innkjøp av utstyr, deltakelse på kriminaltekniske konferanser, nye stillinger etc. Det er beintøff prioritering både på utstyr og personell, og det vil også kunne medføre at det er enkelte saker man ikke kan prioritere å bistå med. Slik er vel situasjonen stort sett i hele politiet, svarer lederen av Kriminalteknisk Forum, Kjeld Hendrik Helland-Hansen og føyer til:

— En holdning mange møter er at vi ikke trenger nytt utstyr fordi vi har klart oss uten fram til nå. Da har de ikke tatt tilstrekkelig hensyn til at nytt utstyr kan gi både nye muligheter, bedre kvalitet og mer effektivitet. Men det må også tilføyes at mye av sånt utstyr er veldig dyrt, og derfor blir vurdert ut fra et kost-nytte-perspektiv.

TIPS POLITIFORUM: Vet du noe om denne saken eller ønsker å fortelle oss om noe annet du vil vi skal skrive om? Ta kontakt med Politiforums journalist på e-post kjetil@pf.no eller tlf. 4177 5050, gjerne via den krypterte meldingstjenesten Signal.