Forrige uke skrev Politiforum om at flesteparten av situasjonene der politiet har brukt elektrosjokkvåpen (ESV), mistenkes det at gjerningspersonen var psykisk syk.

I 31 situasjoner der politiet brukte ESV var det kjent og dokumentert psykisk sykdom i 8 tilfeller, og mistanke i 24 tilfeller.

Politidirektoratet presiserer at kategorien «kjent og dokumentert psykisk sykdom» brukes i de tilfellene politiet selv besitter sikker kunnskap om sykdom, for eksempel at det er bekreftet i politiets systemer.

Kategorien «mistanke om psykisk sykdom» er det mer usikkerhet knyttet til, da politiet ikke er helsepersonell.

Åtte av 12 politidistrikt bruker ESV

Politiinspektør Cathrine Kveseth Sylju i POD sier økningen i psykiatrioppdrag oppleves som en utfordring i hele politi-Norge.

- Dette er også noe politiet har vektlagt i sin trusselvurdering de siste årene, sier hun.

Det er lagt opp til en gradvis innføring av ESV. Målet til POD er at samtlige distrikt har gjennomført opplæring og tatt i bruk ESV i utgangen av 2023.

Så langt har åtte av 12 politidistrikt tatt ESV i bruk. 1168 våpen er så langt distribuert.

Kveseth Sylju forteller de har fått tilbakemelding fra politidistriktene om at ESV gir riktig og mer egnet utstyr til å utføre ulike tjenesteoppdrag, og at de føler seg tryggere under oppdragsløsningen.

I september 2021 ble det bestemt at norsk politi får bruke elektrosjokkvåpen (ESV) som nytt maktmiddel.

Likevel er det ikke før i 2024 at ESV vil være innført i alle politidistrikt.

- I innføringsfasen, som må ses på som lengre enn bare 2023, vil en også oppleve at personell av ulike grunner har fravær (permisjoner, kurs/utdanning, bytte av stilling m.v.) og derav må distriktene ha mulighet til å gjennomføre oppsamlinger ila 2024, legger politiinspektøren til.

En del av bachelorutdanningen denne høsten

Fra denne høsten vil ESV forventes å være en operativ del av bachelorløpet på Politihøgskolen, og dermed vil alle nyutdannede være godkjent på maktmiddelet fra og med våren 2024.

Fagansvarlig Espen Dahlen-Lervåg ved Politihøgskolen (PHS), forteller at opplæringen i ESV består av mye praktisk trening, teori og E-læring.

Bachelorstudentene får casetrening og får fyre av fire kassetter hver under opplæringen.

Casetreningen tar utgangspunkt i identifisterte problemstillinger ved bruk av elektrosjokkvåpenet.

Dahlen-Lervåg sier opplæringen gjenspeiler de menneskene politiet møter ute på oppdrag.

- Det at vi står ovenfor personer som er påvirket av rus eller er psykisk syke står sentralt i utdanningen, sier han.

Kan være livreddende

Dahlen-Lervåg mener ESV kanskje kan fylle et tomrom på maktpyramiden i situasjoner der psykisk syke går til angrep på politiet eller andre.

- I Norge i dag så er majoriteten av de vi står ovenfor enten ruset eller psykisk syke. Det viser nesten alle data om maktutøvelse. Politiet har de siste årene fått en del kritikk der personer blir skutt og drept.

Kveseth Sylvju i POD understreker at det er vesentlig at maktbruken fra politiet er så lite inngripende som mulig, uavhengig av psykisk status.

I tallene Politiforum har hentet inn kommer det frem at det ofte er forsøkt andre maktmidler som pepperspray, muntlig advarsel og batong før politiet har avfyrt ESV.

Innføringen av ESV var blant annet begrunnet om at det var et alternativ til bruk av dødelig makt, noe som Dahlen-Lervåg ved PHS sier er trygghetsskapende for politiet også.

- Når du ser statistikken med psykisk syke som har mistet livet av å bli skutt av politiet, er jeg helt sikker på at ESV er noe som er livreddene, sier han.