Fredag legger regjeringen fram en stortingsmelding om temaet. De vil lage et lovverk for sivilrettslig inndragning, opplyser justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) til VG.

Sivilrettslig inndraging er en prosess hvor myndighetene kan ta beslag i eiendeler uten å gå gjennom en strafferettslig prosess, som har lavere beviskrav enn i straffesaker.

– Det vil senke terskelen for når det kan tas beslag i kriminelt utbytte. Det innebærer en prinsipiell endring for hvordan ting gjøres i dag, sier Mehl til avisen.

Ingen økning i inndragning

Tanken er at hvis gjengene ikke sitter igjen med verdier og penger, blir hele poenget for de kriminelle borte.

Regjeringen skal også se på hvordan fast eiendom registreres – og om politiet trenger mer makt for å kunne ta ned bedrageri-nettsider.

I en kronikk i Politiforum i fjor høst, fortalte politiinspektør Inger A. E. Coll og  forsker Helge Renå, begge tilknyttet Politihøgskolen (PHS), om en nedslående studie av politiets inndragningsarbeid.

«Til tross for at både Riksadvokaten og Politidirektoratet gjentatte ganger har fremhevet at inndragning skal prioriteres, er resultatene omtrent på samme nivå i dag som de var for 25 år siden», skriver de.

Anbefaler inndragningsfond

I kronikken peker de to også på at «etterforskning knyttet til pengesporet blir nedprioritert på grunn av liten kapasitet og manglende kunnskap både hos etterforskerne og påtalejuristene».

Coll og Renå mener innføringen av en gulrot i form av et inndragningsfond, der politidistriktene kan søke om midler, kan være en løsning.

«Videre ser vi at det kan være gode grunner for å etablere en egen enhet som skal bruke sivilrettslig inndragning som verktøy mot grov organisert kriminalitet, slik at myndighetene ikke er avhengig av å endre en hel etats kultur for å kunne ta mer verdier ut av kriminaliteten», skriver de to.