Masseskytingen i Oslo 25. juni kunne muligens ha vært forhindret, viser evalueringen

PST hadde informasjon som kunne ha bidratt til å forhindre masseskytingen i Oslo 25. mai, framgår det av evalueringsrapporten etter angrepet.

Publisert Sist oppdatert

Saken oppdateres.

Det ble klart da evalueringsrapporten ble offentliggjort torsdag formiddag.

Den inneholder ti hovedpunkter (se faktaboks), spesielt knyttet til informasjonen Politiets sikkerhetstjeneste (PST) hadde om et mulig forestående terrorangrep og at Arfan Bhatti og Zaniar Matapour kunne være involvert i planene.

Funnene i rapporten:

1. Angrepet kunne vært forhindret dersom PST hadde opprettet forebyggende sak mot gjerningsmannen i månedene før hendelsen.

2. PST delte ikke etterretning om gjerningsmannen Matapour med ekstremistkontakten i politiet.

3. Varsel fra E-tjenesten ble formidlet til PST i hastemøte 20. juni 2022, men ble ikke delt videre med Oslo politidistrikt.

4. Ingen i PST sjekket Arfan Bhattis kontoer i sosiale medier der han la ut et bilde av et brennende Pride-flagg, noe som var et forvarsel om angrepet. Årsaken er at det bare er en spesifikk avdeling i PST som kan foreta åpne søk i sosiale medier. Dermed ble PST først oppmerksom på bildet i et møte med Etterretningstjenesten 24. juni, dagen før angrepet.

5. PLIVO-hendelsen ble i det vesentlige godt håndtert av politiet.

6. Det er fortsatt viktige mangler i viktige beredskapsfunksjoner i politiet.

7. Politiet overlot for mye av infojobben til Oslo pride.

8. Det har vært for lite samhandling mellom Politidirektoratet, Oslo-politiet og PST.

9. Politidirektøren hadde ikke tilstrekkelig grunnlag for å overprøve Oslo pd i beslutning om å avlyse solidaritetsmarkering.

10. Beslutningen om å avlyse solidaritetsmarkeringen etter 25. juni-skytingen var i strid med forsamlingsretten.

«Selv om PST satt på relevant egenprodusert etterretning om Matapour, delte PST ikke denne etterretningen med radikaliseringskontaktene i politiet som hadde ansvar for å følge ham opp. Blant annet delte PST ikke etterretning om relasjonen mellom Matapour og Bhatti, eller PSTs vurderinger av Matapours evne og vilje til å begå politisk vold», heter det i rapporten.

Zaniar Matapour er siktet for drap med terrorhensikt natt til 25. juni i fjor, da han skjøt mot utestedene Per på hjørnet og London pub.

Ytterligere tre personer er siktet i saken – blant dem nettopp Arfan Bhatti.

PST får kritikk

Evalueringen er bestilt av politidirektøren og sjefen for PST.

PST utpeker seg å være en sentral aktør i punktene hvor det sviktet i forkant av masseskytingen i Oslo natt til 25. juni i fjor.

Ikke nok med at PST hadde informasjon mom Matapour i ukene før angrepet, de fikk fem dager før angrepet et varsel fra Etterretningstjenesten om et mulige forestående terrorangrepet og at Bhatti trolig var sentral.

«Det er mulig at angrepet kunne ha vært avverget som følge av et varsel PST mottok fra E-tjenesten fem dager før angrepet inntraff. Dette varselet ble formidlet gjennom et hastemøte som E-tjenesten kalte inn til mandag 20. juni 2022», skriver utvalget.

I tillegg til evalueringen, gjør EOS-utvalget undersøkelser rundt rollene til de hemmelige tjenestene, EOS og Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

Saken er fortsatt under etterforskning og Zaniar Matapour har ikke latt seg avhøre og på den måten kaste lys over motivet for handlingene natt til 25. juni.

Kunne identifisert Matapour

Granskerne har sett på hvordan PST og politiets håndtering og informasjonsutveksling var i forkant av skytingen som etterlot seg to døde og over 20 skadde.

Det er en utbredt oppfatning at angrepet trolig var rettet mot det skeive miljøet, blant annet fordi skytingen skjedde mot London Pub, som er populær blant skeive.

«E-tjenesten hadde undersøkt hvem som kunne være en mulig utøver av et slikt angrep i Norge som Bhatti var involvert i, ville de med høy grad av sannsynlighet identifisert Matapour som én av få kandidater over et visst trusselnivå og med en kjent relasjon til Bhatti. Dermed kunne PST iverksatt spaning mot Matapour i dagene fram mot angrepet», skriver utvalget.

Evalueringsutvalget poengterer dessuten at tross rikelig og god informasjonsinnhenting fra PST, samt fra Etterretningstjenesten, var det aldri noen i PST som sjekket Bhattis kontoer i sosiale medier som følge av varselet fra E-tjenesten.

Posten med et brennende regnbueflagg og en tekst som kunne oppfattes som oppfordring til drap på homofile ble aldri oppdaget av dem.

Mandatet

Politidirektoratet har gitt følgende mandat for evalueringen, som skal identifisere læringspunkter fra hendelsen natt til 25. juni 2022.

1) Hendelsesforløpet frem til hendelsen:

  • Informasjonsdeling og samhandling mellom PST og politiet - Informasjonsdeling og samhandling internt i politiet
  • Informasjonsdeling mellom politiet og helsevesenet, herunder psykisk helsevern
  • Vurderinger og tiltak som ble gjort i forkant av hendelsen av gjerningspersonens kapasitet og intensjon til å gjennomføre voldelige handlinger, av politiet og av PST (både med tanke på hatkriminalitet og terrorhandlinger)
  • Samhandlingen mellom PST og politiet i det forebyggende arbeidet i denne saken
  • Vurdere i hvilken grad politiet eller PST, med bakgrunn i den informasjonen de hadde inntil tidspunktet for hendelsen, kunne forebygget eller avverget hendelsen

2) Håndteringen av hendelsen:

  • Politiets håndtering fra første melding om hendelsen til operativ håndtering var avsluttet. Dette skal inkludere samhandling med andre relevante aktører som PST, helsevesenet, nasjonale beredskapsressurser og internt i Oslo politidistrikt, herunder varsling.
  • Etablering av felles situasjonsforståelse mellom PST og politiet
  • Kommunikasjon mellom PST, politiet og andre myndigheter
  • Politiet og PSTs kommunikasjon i tiden etter hendelsen, herunder kommunikasjonen knyttet til gjennomføring av arrangementer, skal gjennomgås
  • Politiets tiltak i akuttfasen (avgrenset mot etterforskningssaker i PST og Oslo politidistrikt)
Powered by Labrador CMS