I desember 2021 trykket Økokrims fagblad Miljøkrim et intervju med organisasjonen The Basel Institute on Governance, om temaet grønn korrupsjon – definert som en form for korrupsjon som muliggjør miljøkriminalitet.

I intervjuet trakk styreleder Mark Pieth ved instituttet blant annet fram et eksempel fra Malaysia, hvor guvernør Abdul Taib Mahmud i Sarawak på Borneo skal ha tillatt utstrakt ulovlig hogst av regnskogen for å gi plass til palmeoljeplantasjer.

I etterkant overførte guvernøren ifølge Pieth store pengesummer til datteren sin i Toronto, Canada, hvor hun har bygget opp et eiendomsimperium.

Pieth, som er jussprofessor, understreker i intervjuet at det er krevende å bevise hvor guvernøren fikk pengene fra.

«This is one example where you have – allegedly – a direct link between corruption and illegal logging», sier Pieth i intervjuet, som i bladet er gjengitt på engelsk.

Krevde at artikkelen ble trukket

En måned senere fikk Økokrim-sjef Pål Lønseth et brev fra det sveitsiske advokatfirmaet Vischer, på vegne av guvernør Mahmud, hans datter Jamilah Taib Murray og hennes ektemann Sean Murray.

«I write to you to express my deep concern that Økokrim, a law enforcement body, would publish false, unfounded, and defamatory allegations about the sitting Governor of Sarawak», skriver advokat Thomas Weibel i brevet til Økokrim-sjefen.

I brevet peker Weibel på at guvernør Mahmud aldri har vært hverken tiltalt eller dømt for noen form for kriminalitet, og at tidligere anklager om korrupsjon mot guvernøren og familien har blitt undersøkt og avvist av den malaysiske antikorrupsjonskommisjonen (MACC).

Avslutningsvis krever advokaten at artikkelen umiddelbart trekkes tilbake.

Avviser å trekke artikkelen

Førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland er ansvarlig redaktør for fagbladet Miljøkrim, og det var Høviskeland som senere i fjor vår svarte advokat Weibel.

«Økokrim hereby underlines that we do not take a position on the specific statements», skriver Miljøkrim-redaktøren.

Førstestatsadvokaten peker på at uttalelsene til Pieth må sees som en del av en større diskusjon om temaet grønn korrupsjon, og avviser at de kommer til å trekke artikkelen.

Høviskeland tilbyr istedenfor å publisere et tilsvar fra guvernøren i neste utgave av Miljøkrim, hvor guvernøren får slå fast sitt syn om at påstandene om korrupsjon er «falske, ubegrunnede og ærekrenkende».

Tilsvaret blir også lagt inn i PDF-versjonen av Miljøkrim-utgaven hvor Pieth intervjues.

Men saken er ikke over med det.

Brev fra Elden advokatfirma

Den 16. juni i fjor sluttførte advokat Håkon Juell Hassel ved Elden Advokatfirma et brev til førstestatsadvokat Høviskland. Brevet er et varsel om mulig søksmål mot Økokrim som følge av omtalen i Miljøkrim-artikkelen.

«The allegations presented are particularly dramatic and grave», skriver advokaten i brevet.

Overfor Politiforum sier Hassel at han ikke har anledning til å uttale seg i saken.

I brevet fra juni i fjor peker han blant annet på at Økokrim, gjennom å unnlate å gi guvernøren mulighet til et direkte tilsvar i den opprinnelige artikkelen, formidler «en selektiv beskrivelse» av hva dette handler om.

Avslutningsvis peker Hassel på at guvernøren vil unnlate å gå til søksmål dersom den digitale versjonen av Miljøkrim-artikkelen fjernes.

PDF-versjonen av det aktuelle bladet blir imidlertid fortsatt liggende åpent tilgjengelig.

Sendes til departementet

En uke etter at han mottar varselet om søksmål fra Elden Advokatfirma, videresender førstestatsadvokat Høviskeland henvendelsen til Justis- og beredskapsdepartementet, som han og Økokrim-sjef Pål Lønseth anser som «rett adressat for varselet om søksmål».

Politiforum har vært i kontakt med Høviskeland, som ikke ønsker å kommentere saken, og henviser til departementet.

I Økokrims uttalelse til Justis- og beredskapsdepartementet understreker Lønseth og Høviskeland at Elden advokatfirma ikke har presisert hvilket rettslig grunnlag som ligger til grunn for kravet om å trekke saken.

«Det er derfor vanskelig å imøtegå anførsler man ikke kjenner innholdet av», skriver de, og legger til at de har orientert Regjeringsadvokaten om saken.

«Artikkelen som søksmålet dreier seg om, gjengir en generell nyhetssak om pågående saksgang og artikkelen sier heller ikke noe om at noen er skyldig i grov korrupsjon. Således kan vi ikke se at det skulle være ærekrenke å si at disse påstandene eksisterer og at det er tvist i retten om dette», skriver de videre.

Bryter ikke menneskrettighetskonvensjonen

I svaret fra Justis- og beredskapsdepartementet til Elden advokatfirma 16. september i fjor, gjengir departementet Økokrims anførsler.

Der skriver avdelingsdirektør Ellen-Sofie Terland at publiseringen av artikkelen, etter departementets syn, ikke innebærer et inngrep i retten til privat- og familieliv etter artikkel 8 i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

«Departementet kan ikke se at det er presisert hvilket rettslig grunnlag en eventuell plikt til å trekke tilbake artikkelen skulle følge av, og etter vårt syn foreligger det heller ikke et slikt grunnlag», skrives det videre.

Justis- og beredskapsdepartementet ønsker ikke å gi noen kommentar til Politiforum om status i saken og videre saksgang.

«Departementet har ikke noe ytterligere tilbakemelding utover det som fremgår av dokumentene det er gitt innsyn i. Vi har mottatt og besvart et søksmålsvarsel mot Økokrim», skriver rådgiver Ane Skuggevik Slotnes i en e-post.

Opprettholder anklagen

I sitt foreløpig siste brev til Justis- og beredskapsdepartementet, sendt 28. november i fjor, bestrider advokat Hassel hos Elden advokatfirma at Miljøkrim-artikkelen ikke innebærer noe brudd på artikkel 8 i menneskerettighetskonvensjonen.

Gjeldende rettspraksis, som også departementet peker på, «krever at påstandene i publiseringen må være av en så alvorlig krenkende karakter at de har en uunngåelig direkte effekt på vedkommende», ifølge advokaten. (Politiforums oversettelse, red.anm.)

Det gjør Miljøkrim-omtalen, sier Hassel. Han betegner saken som en «klar ærekrenkelse», og understreker at det ut ifra dette var en «kritisk utelatelse» av Økokrim/Miljøkrim å ikke gi guvernøren eller hans representanter mulighet til å imøtegå omtalen før publisering.

Ikke underlagt PFU

I norsk presse er det Vær varsom-plakaten som legger føringer for redaksjonenes presseetiske vurderinger.

I plakatens punkt 4.14 heter det at «[d]e som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger», mens det i punkt 4.15 står at de som «er blitt utsatt for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar».

Pressens faglige utvalg (PFU) behandler klager om brudd på disse retningslinjene.

Økokrims fagblad Miljøkrim er imidlertid ikke tilknyttet Norsk presseforbund, og er dermed heller ikke omfattet av PFU-ordningen.

Seniorrådgiver Arne Jensen i Norsk redaktørforening, peker på at spørsmålet om imøtegåelse kan være et poeng også i en rettslig vurdering.

– Utgangspunktet i norsk lov er at det er lov å ærekrenke, så lenge ærekrenkelsen er sann. Det er dersom ærekrenkelsen ikke er uomtvistelig korrekt at for eksempel spørsmålet om imøtegåelse kommer inn, sier han.

– Kan ikke framsette hva som helst

I skadeserstatningsloven § 3-6 a. understrekes det at det i vurderingen av hvorvidt en ærekrenkelse er straffbar, blant annet skal legges vekt på «om hensynet til den krenkede er tilfredsstillende ivaretatt ved for eksempel adgang til imøtegåelse».

– I journalistikken må du kunne formidle informasjon fra kilder som du selv ikke kan gå god for. Det er høyere terskel for å ramme dem som formidler enn de som kommer med kommer med anklagene. Generelt er det høye terskler for å bli dømt for ærekrenkelser i norsk rettspleie, men det betyr ikke at du kan framsette hva som helst, sier Jensen.

Han peker på to høyesterettsavgjørelser fra 2014, hvor Dagbladet og Avisa Nordland ble dømt for å ha ærekrenket henholdsvis ambulansesjåfør Erik Schjenken og en kirurg ved Nordlandssykehuset.