Både Høyres justispolitiske talsmann Sveinung Stensland og Frps justispolitiker Tor André Johnsen sender nå såkalte spørsmål til skriftlig besvarelse til statsråden.

Emilie Enger Mehl har deretter seks virkedager til å besvare spørsmålene fra de to stortingsrepresentantene.

Avslørte deteksjonssystemer

Politiforum har i en serie artikler avdekket hvordan dronebølgen mot norske olje- og gassinstallasjoner i fjor høst ble håndtert av norsk politi.

Få dager etter sabotasjen mot gassrørledningene Nord Stream 1 og 2 i Østersjøen, gikk politidirektør Benedicte Bjørnland ut i et intervju med VG og fortalte at det var utplassert dronedeteksjonssystemer på flere norske plattformer. Utspillet førte til et automatisk og dramatisk fall i antall innrapporterte dronehendelser fra norsk sokkel. Flere politikilder som deltok i håndteringen mener offentliggjøringen ødela for muligheten til å avdekke hvem som stod bak droneaktiviteten. Det skapte også problemer for etterforskningen av dronehendelsene, der Sør-Vest politidistrikt ikke greidde å bekrefte en eneste sak av de 115 dronehendelsene som ble etterforsket i fjor høst.

Politidirektør Benedicte Bjørnland har tidligere uttalt at det var viktigst for henne å forebygge og bygge trygghetsfølelse. Politidirektøren og Politidirektoratet har gjentatte ganger avvist at opplysninger om antidronetiltaket var gradert etter Sikkerhetsloven eller Beskyttelsesinstruksen og at det således ikke har funnet sted noe sikkerhetsbrudd da Bjørnland uttalte seg offentlig 4. oktober i fjor.

Krever svar

Justis- og beredskapsdepartementet har i to omganger avvist å kommentere saken, og bare vist til Politidirektoratet (POD). Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt har kritisert dette og mener at departementet har en plikt til å føre tilsyn med underordnet etat, og i dette tilfellet avklare om politidirektøren har gjort noe kritikkverdig.

Høyres justispolitiske talsmann Sveinung Stensland er kritisk til at departementet og statsråden hittil har vært tause. Han ga i forrige uke Emilie Enger Mehl noen dager på å uttale seg offentlig. Det har ikke skjedd.

Nå sender han spørsmål til skriftlig besvarelse.

«Vil justisministeren avklare om politidirektør Benedicte Bjørnland gjorde noe kritikkverdig da hun i et avisintervju 4. oktober i fjor røpet at norsk politi hadde utplassert dronedeteksjonssystemer på flere olje- og gassinstallasjoner på norsk sokkel?» lyder spørsmålet til statsråden.

Frp inn i saken

De siste dagene har også Fremskrittspartiet engasjert seg i saken. Frps justispolitiker Tor André Johnsen er kritisk til politidirektøren og Politidirektoratets håndtering av dronetrusselen i fjor høst.

«Synes statsråden det generelt sett er positivt at øverste sjef i Politidirektoratet avslører hemmelige politioperasjoner og er statsråden fornøyd med at politidirektøren i et avisintervju den 4. oktober i fjor avslørte en hemmelig politioperasjon hvor det bl.a. var plassert dronedeteksjonssystemer på norske olje- og gassinstallasjoner på norsk sokkel i Nordsjøen?» lyder spørsmålet hans til justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl.

I begrunnelsen for spørsmålet, legger Johnsen til:

«Det er uklokt å gå ut offentlig og avsløre politiets kapasitet og arbeide spesielt sett i lys av den meget spente sikkerhetspolitiske situasjonen med krig i Europa, at det akkurat hadde blitt utført sabotasje mot Nord Stream og spesielt siden dette var en hemmelig operasjon. Etter intervjuet med Politidirektøren så ble droneaktiviteten umiddelbart drastisk redusert. Det vanskeliggjorde politiets arbeid med å innhente etterretning eller sporbare data fra deteksjonssystemene. Dette ledet igjen til at etterforskningsjobben med å avdekke hvem som stod bak droneaktivitetene ble vanskeliggjort. Ingen droneobservasjoner er i ettertid blitt bekreftet.»

Justispolitikeren føyer til at han mener politidirektørens håndtering og medieutspill er kritikkverdig og har vanskeliggjort «politiets operative virksomhet og etterforskningsarbeid».

— Avgjørende viktig

Overfor Politiforum utdyper stortingsrepresentant Tor André Johnsen kritikken.

— Vi kan ikke ha noe av at politidirektøren går ut og avslører en hemmelig politioperasjon. Det hadde hun ikke trengt å gjøre. Det blir som at politidirektøren gikk ut og fortalte at «nå spaner vi på narkomane på den og den boligen», sier Johnsen.

— Politidirektøren sier at det har vært viktigere å forebygge og skape trygghetsfølelse hos oljearbeidere og publikum, selv om dette gikk på bekostning av muligheten til å avdekke hvem som stod bak?

— Da vil jeg si at hun kanskje har brukt litt unødvendig klar retorikk. Hun kunne jo vært mer uklar og sagt at «vi følger godt med på situasjonen og har iverksatt nødvendige tiltak». Men hun avslørte jo hele aksjonen, svarer Johnsen.

— Hvor viktig kunne det ha vært å få avdekket hvem som stod bak droneaktiviteten?

— Det tror jeg alle i Norge har stor interesse av, ikke minst oss politikere og myndighetene. Og i hvert fall politiet og andre som jobber med beredskap. Det er ekstremt viktig å finne ut hvem som står bak, for å stille disse til ansvar og for å forhindre tilsvarende episoder i framtiden.

— Har slik kunnskap også konsekvenser for hva slags beredskapstiltak som blir iverksatt?

— Ja, det vil jeg jo tro. Dersom det bare var en tilfeldig droneaktivitet fra ulike fartøy, turister eller andre, er det jo ikke grunn til å rope varsku. Men hvis det var målrettet droneaktivitet fra fremmede stater vil jo det være avgjørende viktig for framtidige sikkerhetstiltak, avslutter Johnsen.

TIPS POLITIFORUM: Vet du noe om denne saken eller ønsker å fortelle oss om noe annet du vil vi skal skrive om? Ta kontakt med Politiforums journalist på e-post kjetil@pf.no eller tlf. 4177 5050, gjerne via den krypterte meldingstjenesten Signal.