PST: Norsk statsborger pågrepet for forsøk på spionasje til fordel for Kina
En norsk statsborger ble mandag pågrepet av PST, siktet for forsøk på spionasje til fordel for Kina, opplyser PST til NTB. Mannen nekter for å være agent.
Seniorrådgiver Eirik Veum i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sier til NTB at personen er siktet for brudd på straffelovens paragraf 122, som omfatter grov etterretningsvirksomhet mot statshemmeligheter, og paragraf 126, som omfatter annen ulovlig etterretning.
– Siktede vil bli fremstilt for varetekt i Oslo tingrett tirsdag 2. juli klokken 13, sier Veum.
Nekter for å være agent for Kina
Den siktede har fått oppnevnt advokat Marius Dietrichson som forsvarer.
– Han nekter for at han er agent for Kina og sier seg uskyldig i det han er anklaget for. Han ber seg naturligvis løslatt, sier Dietrichson til NTB.
PST ber trolig om lukkede dører under fengslingsmøtet.
Forsvareren sier at han gjerne skulle kommentert saken ytterligere, men at saken er underlagt hemmelighold og at han ikke har fått ordinært innsyn i sakens dokumenter. Han kan heller ikke kommentere PSTs etterforskning.
– En av de største spionasjetruslene
Politiadvokat Thomas Blom i PST vil gi en orientering til pressen i etterkant av fengslingsmøtet i tingretten.
Veum sier at de ikke gir ytterligere kommentarer før fengslingsmøtet.
Hovedlærer i etterretning ved stabsskolen i forsvaret, Tom Røseth, sier til NTB at Kina utgjør en av de største spionasjetruslene mot Norge ved siden av Russland. Han var tirsdag ikke kjent med PSTs pågripelse, men kommenterer generelt situasjonen Norge står i.
Jakter militære og sivile opplysninger
– Selve paragrafene som PST har tatt i bruk i denne saken, sier ikke nødvendigvis så mye om hva dette gjelder. Straffeloven er på mange måter utdatert når det gjelder spionasjereglene, ettersom det har skjedd så mye på teknologisiden at det er veldig vanskelig å bevise spionasje, sier Røseth.
Kina jakter både på militære og sivile opplysninger i Norge, ifølge etterretningseksperten.
– Det er veldig mye teknologinformasjon, opplysninger som går på ikke-statlige forhold, og fra norske bedrifter. Det kan også dreie seg om eiendomsforhold, sier Røseth.