Alvorlig er det nest høyeste av de fem trusselnivåene PET opererer med. Blant funnene i årets trusselvurdering, er en økning i antall trusler mot folkevalgte, myndighetspersoner og eksperter.

– Vi har observert at det særlig på internett har vært en skjerping av retorikken mot spesifikke personer, eksempelvis folkevalgte eller visse fagpersoner, sier leder Michael Hamann for Center for Terroranalyse (CTA), som ligger under PET.

Militante islamister vurderes å være den største trusselen, mens den vurderes å være begrenset for det som omtales som antimyndighetsekstremister.

Det vurderes som mindre sannsynlig at det rettes angrep mot enkeltpersoner.

Trues til stillhet

De som truer, finner blant annet inspirasjon fra «ekstremistiske verdenssyn og virtuelle miljøer», ifølge PET. Hamann sier at de potensielt kan «utfordre og medvirke til å bryte ned sentrale forutsetninger for vårt demokrati».

– Truslenes omfang og karakter kan resultere i en såkalt nedkjølingseffekt, der enkeltpersoner unngår å ta del i den demokratiske debatten eller påta seg offentlige verv av frykt for trusler, intimidering eller sjikane rettet mot seg selv eller sin familie, sier Hamann.

De fleste truslene stammer fra det PET mener er en tendens til økt politisk polarisering. Blant annet har det vært en normalisering av konspirasjonsteorier.

De færreste trusler fører til handling, men de kan inspirere andre til å agere, skriver PET.

Ny utvikling

CTA har innført begrepet «hybridisering», som beskriver en utvikling de mener er i framvekst både i Danmark og Vesten generelt.

Begrepet innebærer at ekstremister nå i større grad enn før selv danner seg fiendebilder, forteller Hamann.

– Vi ser er en stigende tendens i Vesten og i Danmark der enkeltpersoner i større grad sammensetter en cocktail av sine egne verdens- og fiendebilder. De er preget av ideologiske og religiøse forestillinger, men suppleres også av konspirasjonsteorier, ekstrem voldsfascinasjon og helt nære og personlige forhold, som for eksempel psykiske lidelser, sier han.