PF-LEDER UNN ALMA SKATVOLD:

− Hvor langt ned i dritten må vi?

Leder av Politiets fellesforbund (PF), Unn Alma Skatvold, er overbevist om at norsk politi vil bli langt bedre finansiert i framtiden. Men hun er usikker på hvor galt det må gå før det skjer.

MÅ FØRST BLI VERRE: PF-leder Unn Alma Skatvold slår fast at det trolig må bli verre før rammvilkårene for norsk politi blir bedre. Spørsmålet er hvor mye verre. Her avbildet under talen til årsmøtet i PF Sør-Vest torsdag kveld.
Publisert Sist oppdatert

PF-lederen tok bladet fra munnen da hun talte til årsmøtet i PF Sør-Vest torsdag kveld. Det var fullsatt sal i Atlantic Hall på Radisson-hotellet i Stavanger sentrum. Av 1200 medlemmer i Sør-Vest politidistrikt, var 400 påmeldt årsmøtet.

− Vi har aldri noensinne vært så mange samlet, sa nestleder Erlend Bjørnestad i starten av møtet.

I sin hilsningstale til årsmøtet satte PFs leder ord på den økende frustrasjonen til mange politifolk, men sa at hun likevel er betinget optimist.

Pilene peker nedover

− Jeg tror at norsk politi vil bli satset på. Til slutt kommer det til å bli så galt at vi ikke kommer til å ha noe annet valg enn å satse på norsk politi. Anmeldelsene kommer til å øke. Oppklaringsprosenten kommer til å gå ned. Henvendelsene vil øke. Saksbehandlingstiden vil øke, sa Skatvold, og sammenholdt dette med at bemanningen for norsk politi går nedover. Og konstant blir politiet tillagt nye oppgaver. 

Fra talerstolen viste PF-lederen til Politiforums store undersøkelse fra i fjor sommer, der seks av ti politiansatte svarte at de vurderte å slutte i politiet.

− Til slutt får vi en arbeidssituasjon der de ansatte ikke orker mer, sa Skatvold og slo fast at også med den store budsjettsprekken i 2023 tok det tid før politikerne skjønte at de måtte ta tak og komme med en tilleggsbevilgning til politiet på 635 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett, en nyhet regjeringen slapp i forrige uke. Derfor mener PF-lederen at det er håp, bare situasjonen blir alvorlig nok.

− Spørsmålet er hvor langt ned i dritten må vi? spurte hun, uten selv å gi svaret.

Vil ha sterkere politi

På årsmøtet fikk PF-lederen støtte fra overraskende hold. Rødt-politiker og stortingsrepresentant Mimir Kristjansson slo fast at han mener at venstresiden møter seg selv solid i døren når man stadig argumenterer for at politiet skal få stadig mer ansvar, samtidig som deler av venstresiden bruker slagordet «Defund the police».

FUND THE POLICE: Rødt-politikeren Mimir Kristjansson overrasket da han talte til årsmøtet i PF Sør-Vest. Han tok til orde for mer penger til politiet, og slo fast at politiet en helt sentral del av det limet som holder samfunnet sammen.

− Venstresiden bør ha interesse av å bygge opp politiet, sa Kristjansson og pekte på at kriminalitet rammer skjevt, og rammer lavere samfunnsklasser hardere enn de høyere samfunnsklassene. Kristjansson betraktet derfor et velfungerende politi som et av de aller viktigste velferdsgodene.

− Venstresiden bør ha som holdning at politiet er en viktig samfunnsinstitusjon som vi må bygge opp under, sa Kristjansson.

− Det er vi som er opptatt av samfunn, fellesskap og offentlig sektor. Politiet er en helt sentral del av det limet som holder samfunnet sammen, påpekte Rødt-politikeren.

− Svaret må være fund the police. Ikke defund the police.

Mimir Kristjansson understreket at hvis tilliten til politiet går tapt, er det første som skjer at sikkerhet blir et privatisert gode hver enkelt må kjøpe seg. 

− Det finnes jo svære private sikkerhetsstyrker som leverer denne type tjenester. Men de beskytter de rike, understreket han.

Lovunntak

Også tidligere PF-leder Arne Johannessen hilste årsmøtet, under den mer formelle delen av møtet. Han påpekte da, mens politidirektør Benedicte Bjørnland lyttet i salen, at han synes det er pussig at norsk politi for en del årene fikk unntak fra viktige bestemmelser i arbeidsmiljøloven, fordi det var for få politifolk.

REKORDOPPMØTE: Årsmøtet til PF Sør-Vest var meget godt besøkt og hadde 400 påmeldte. Det skal ha vært rekordoppmøte.

− Det har norsk politi fortsatt, fastslo Johannessen. — Men hvis det er slik at dersom den viktigste loven for arbeidstakere i Norge ikke kan gjelde for politifolk, må du ha kompensasjon. 

Johannessen påpekte også et slående paradoks som flere har merket seg, ved at over 400 nyutdannede politifolk ikke har fått jobb.

− De står klar til å gå inn i jobb. Det kunne ha vært et virkemiddel for at tiden med unntak fra arbeidsmiljøloven kunne ha vært avsluttet, sa Johannessen. Han pekte også på en annen utfordring.

− Det er på tide at norsk politi snart trer inn i den teknologiske revolusjonen, slik resten av offentlig sektor har gjort, sa den tidligere PF-lederen og visepolitmesteren, som nylig tredte inn i pensjonistenes rekker.

Powered by Labrador CMS