— Hvis folk synes to milliarder kroner er lite, tror jeg de har mistet litt forholdet til summer

Politiforum møter statsråden til et eksklusivt intervju på Grønland Basar, noen steinkast unna politihuset i Oslo, bare litt mer enn to timer etter fremleggelsen av statsbudsjettet for 2024. Der får politiet nesten to milliarder kroner ekstra på neste års budsjett.

1,5 milliarder til styrking av politiets generelle ramme, og 500 millioner i øremerkede satsinger.

Men veldig mye av dette forsvinner til å dekke økte kostnader, som vokser mer for politiet enn for samfunnet ellers.

— Politidirektoratet sier at det som foreslås ekstra til politiet, er for lite. Hva er din reaksjon til det?

— De sendte ut pressemeldingen sin fem minutter over ni, svarer statsråden raskt.

— Behov for å prioritere politiet

— Men de har vel kjent til det kommende politibudsjettet lenger enn en del andre?

— Jeg tenker de får sette seg godt inn i dette. Og så skal vi ha dialog, som vi alltid har.

— De peker på at prisveksten på politiets driftsbudsjett og anskaffelser er vesentlig høyere enn for samfunnet ellers. Det er også et stort etterslep og overforbruk på årets budsjett, som må dekkes inn. Har ikke politiet særskilte utfordringer?

— Derfor har de også fått mer penger enn mange andre. Jeg mener det er behov for å prioritere politiet høyt, og nå øker vi budsjettet med nesten to milliarder kroner sammenliknet med i fjor. Og det er halvannen milliard til å kunne videreføre dagens nivå, for å unngå en situasjon med enda mer nedtrekk. Og så er det en halv milliard på særskilte satsinger på lokalt politi, forebyggende, for å sikre grunnbemanning, økonomisk kriminalitet og på vold i nære relasjoner. 

— De fleste statsråder ønsker seg mer enn det de ender opp med å få. Er du villig til å erkjenne at du egentlig ønsket deg mer?

— Politiet og beredskapsområdet er alltid noe man kan prioritere i det uendelige. Og det er ekstra krevende nå. Vi står i en situasjon der vi har hatt en kostnadsvekst som har slått hardt inn i politiet. Jeg har forståelse for at dette er frustrerende. Men samtidig kan vi ikke budsjettere for høyt, da risikerer vi jo at kostnadsveksten blir enda høyere dersom vi bruker for mye penger over statsbudsjettet. Vi må finne balansen. Det er vanskelig. 

Krevende arbeidssituasjon

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl uttrykker forståelse for at mange politifolk har det svært krevende på jobb. Politiforum avdekket i september at rundt 1500 politifolk, av 3000 som hadde svart på en undersøkelse, vurderte å slutte i politiet. Årsaken er dårlig lønn, dårlig arbeidsmiljø og økende arbeidspress.

— Jeg har stor forståelse og medfølelse for at 2023 har vært veldig krevende. Jeg er veldig takknemlig for alle som har stått og står gjennom dette. Jeg håper at regjeringen med dette statsbudsjettet også bidrar til at vi går 2024 i møte med litt lysere utsikter, sier Mehl til Politiforum, sittende på et tomannsbord på en bortimot folketom LaVilla restaurant. På et nabobord ved siden av sitter politisk rådgiver Geir Indrefjord og senior kommunikasjonsrådgiver Camilla Samuelsen Fosse og følger vaktsomt med.

— Politifolk har hatt det veldig krevende mange steder. Men det gjelder også sykehusene, lærere, og andre viktige deler av offentlig sektor. For meg og regjeringen er sikkerhet og beredskap det aller viktigste vi kan prioritere, i lys av den nye sikkerhetspolitiske situasjonen. Vi er et stort og langstrakt land, der alle innbyggere må kunne ha tillit til at de blir vernet om og at de har mulighet til å få hjelp hvis de trenger det. Jeg er stolt og glad over at vi har fått til denne satsingen på politiet på årets budsjett. Men samtidig kommer nok også det neste året til å bli krevende for en del, sier Mehl.

— To mrd. er mye penger

— Sivil og militær beredskap henger jo litt sammen, påpeker mange i politiet. Spesielt i den sikkerhetspolitiske tiden vi lever i. Forsvaret får 15 milliarder ekstra til neste år. To milliarder er et stykke unna?

— Forsvaret har et større budsjett i utgangspunktet. Når man skal kompensere for inflasjon så blir beløpet høyere. Norge bruker mye penger på bistand til Ukraina nå. Mye av økningen til Forsvaret er enten personell eller materiell som går til Ukraina og Nansen-programmet.

— Men hovedpoenget er vel at det er mange som påpeker, blant annet Knut Storberget, at det må tas kraftfulle grep på beredskapen, både på sivil og militær side. Det haster med å gjøre dette. Skjønner dere i regjeringen at det virkelig haster?

— Hvis folk synes to milliarder kroner er lite, tror jeg de har mistet litt forholdet til summer. To milliarder er mye penger. Særlig i et budsjett der det er viktig at vi ikke bruker så mye penger at renta går videre opp. Det ville jo også rammet politiet, med politifolk som ville få økte kostnader, svarer statsråden.

Mer penger til Økokrim

En av satsingene til regjeringen, er styrking av tiltak mot økonomisk kriminalitet.

— Dette er jo også en driver for annen kriminalitet. Vi skal jo legge fram nye tiltak for inndragning, vi bevilger 15 millioner kroner til Økokrims nye bedragerienhet på Gjøvik, for å finansiere dette, slik at Økokrim kan ivareta sin bemanning på dagens nivå.

— Økokrimsjefen var jo ute og sa at siden regjeringen valgte Gjøvik, det dyreste alternativet, utelukket han ikke at han måtte nedbemanne i andre deler av Økokrim når den nye bedragerienheten skal starte opp til neste år?

— Men da visste han ikke at han skulle få 15 millioner ekstra. 

— Da er du helt sikker på at det ikke blir et problem?

— Økokrim-sjefen har tidligere ønsket det nye bedragerisenteret til Trondheim og advart om at det ble dyrere å legge senteret til Gjøvik. Derfor får han nå de pengene han har bedt om. 

— Da forventer du at han greier å løse dette uten å måtte nedbemanne?

— Vi må også forholde oss til statens retningslinjer. Vi skal kun unntaksvis legge ting til Trondheim, Oslo eller Bergen dersom det er nye arbeidsplasser. Det står også i retningslinjene at nye virksomheter ikke bør foreslå lokasjoner som de ikke kan leve med. Her er det jo i utgangspunktet Økokrim selv som har spilt inn Gjøvik til Justisdepartementet. Nå blir senteret lagt dit, og nå finansierer vi det, utifra de anslagene vi har per nå, svarer statsråden.

Vil ha studenter i jobb

Mehl er urolig over at et rekordantall uteksaminerte studenter fra Politihøgskolen fortsatt går uten jobb. 

— Du har sagt at dere gir en økt ramme som politidistriktene selv skal disponere innenfor. Men kan det bli aktuelt å gi føringer i tildelingsbrevet om at det er ønskelig at alle politistudentene som nå går arbeidsledige faktisk skal få jobb?

— Det må vi komme tilbake til når vi skal skrive tildelingsbrevet. Men jeg har snakket med flere politistudenter som opplever en situasjon der de ikke får jobb. Jeg er også frustrert over dette. Vi trenger alle i jobb. Vi trenger den beredskapen og den forebyggende innsatsen de representerer. Men det er mange viktige oppgaver i politidistriktene. Og jeg vet at politimestrene ønsker å bli detaljstyrt minst mulig. Så vi må finne en riktig balanse mellom å legge føringer for at de og de geografiske driftsenhetene blir prioritert, at man får pengene mest mulig ut i førstelinjen, kombinert med at vi ønsker å gi politimesteren handlefrihet. Men dette må vi komme tilbake til i tildelingsbrevet, sier Mehl.

Nedbemanner

Nesten alle politidistrikt har det siste året nedbemannet og kuttet driftskostnader på ulike måter.

Statsråden erkjenner at politiet står i en svært anstrengt økonomisk situasjon.

— Det er en veldig krevende driftssituasjon. Det har jeg ingen problemer med å forstå, sier Mehl.

— Forventer du at det dere bevilger ekstra nå skal løse denne situasjonen?

— Politidistriktene ser ganske forskjellige ut. Det gjelder både hva slags oppgaver de har og hva slags merbelastning de har fått i forbindelse med situasjonen i Ukraina, og med etterretningstrusselen, for eksempel. Politimestrene gjør prioriteringer innenfor sine distrikt. Det har vært viktig for oss å legge en ramme som møter kostnadsveksten og tar det på alvor. Og at vi i tillegg kan legge inn satsinger på viktige områder som forebygging og tilstedeværelse, økonomisk kriminalitet og vold. Så her ligger det jo noen spesielle tiltak som vil kunne treffe politidistriktene med øremerkede midler. Vi etablerer jo Risk-modellen i tre nye politidistrikter, Sør-Vest, Sør-Øst og Nordland. Det er jo penger som kommer i tillegg til det man eventuelt får på en ramme, påpeker hun og fortsetter:

— Vi går også videre med arbeidet med nye tjenestesteder. Når Oslo får et nytt tjenestested på Mortensrud, for å være tettere på ungdom som står i fare for å havne i en gjeng der, er det penger som kommer i tillegg. Politidistriktene ser ulike ut. 

Økt flyktningestrøm

— Hva med særorganene? Får Kripos og Politiets utlendingsenhet (PU) noe ekstra?

— Det vi gjør er å foreta en generell styrking av politiets ramme, med spesielt fokus på etterforskning. Vi må nesten komme tilbake til hvordan dette skal fordeles ut i politidistriktene og særorganene, svarer Mehl.

— Antallet ankomster som det er lagt til grunn i statsbudsjettet for 2024 ser allerede nå ut til å kunne bli mye høyere. Det vil jo gi merbelastning både for Kripos og PU. Vil det være aktuelt å da ta grep i revidert eller å gjøre eventuelle justeringer i et budsjettforlik i Stortinget allerede nå i høst?

— Vi må følge med på innvandringssituasjonen hele tiden. Det kan helt klart være nødvendig å komme tilbake til dette i revidert nasjonalbudsjett. Det er sannsynlig at det vil kunne komme mange fra Ukraina i 2024. Hvis vi ser på budsjettet for innvandring, er det gått opp med 42 prosent fra 2023 til budsjettforslaget for 2024. Det sier jo litt om størrelsene vi snakker om her, påpeker hun.

— Ukraina-krigen er jo med oss. Den kommer trolig til å bli langvarig. Mange av de konsekvensene som traff husholdningene tidlig etter at krigen brøt ut, merkes veldig godt på kroppen av politifolk nå. Det er blitt dyrere å kjøpe mat. Det var dyre strømpriser samtidig. For politiet kom senvirkningene inn når budsjettene var brukt opp, slik de merker nå, føyer Mehl til.

Vil vurdere Kripos-behov

Regjeringen har så langt lovet 15 millioner ekstra til en gjengsatsing i Oslo politidistrikt. Men i et intervju med Politiforum, slo Kripos-sjef Kristin Kvigne fast at dette er helt utilstrekkelig. Det reelle behovet for finansiering er langt høyere. 

Bare Kripos alene trenger 18-20 ekstra millioner for å kunne jobbe mer systematisk med organisert kriminalitet.

— Er det noen mulig løsning på det, eller er det 15 millioner som er fasit nå i denne omgang?

— Det kommer i tillegg til det vi gir i generell styrking av politidistriktene, med fokus på økonomisk kriminalitet, etterforskningsløft, osv. Men vi må jo se på hvilke behov de har i Kripos for eksempel. Et gammelt uttrykk sier at «når krybben er tom, bites hestene». Hele spørsmålsstillingen viser hvor brede utfordringer det blir når kostnadsveksten treffer hele politietaten samtidig. Kripos trenger mer, POD trenger mer, alle trenger mer. Er det noen som har nok? Antakelig ikke. Det er det vi har forsøkt å møte med dette budsjettet, sier Emilie Enger Mehl.

— Det viktigste vi kan prioritere

— De som har jobbet i politisk ledelse i Finansdepartementet forteller at et vanlig uttrykk internt der er at «uansett hva spørsmålet er, er svaret nei». Har du måttet slåss for disse to milliardene?

Statsråden smiler litt før hun svarer.

— Jeg opplever at både statsministeren og finansministeren ser på den sikkerhetspolitiske situasjonen og beredskapen med dypt alvor. De mener dette er det viktigste vi kan prioritere nå. Det er derfor vi legger inn store ekstrabevilgninger på politi og forsvar, helse og andre ting som er viktige for at vi skal kunne møte det alvorlige som skjer utenfor Norges grenser og at vi i tillegg har kontroll på vårt eget territorium og kan sikre friheten til alle menneskene som bor her, understreker Mehl. Hun sier at hun har hørt noen snakke om at politiet bør få redusert sitt oppdrag, for å redusere arbeidsbelastningen.

— Jeg har til gode å få meg forelagt et forslag til hva politiet ikke skal gjøre. Jeg mener det ville ha vært en falitterklæring å eksempelvis slutte å drive forebyggende virksomhet ute i politidistriktene, fordi vi må fange flere spioner. Det er to forskjellige deler av politiets samfunnsoppdrag. Begge deler er viktige. Det er ingen andre som gjør den jobben som politiet gjør, understreker Mehl.

Norge er ikke Sverige

Statsråden advarer mot å miste hodet i lys av det som skjer i Sverige.

— Til tross for alt man gjerne skulle gjort mer av, gjør politiet jo en veldig god jobb. Vi har en politietat som har 27 milliarder kroner i budsjett. Det er en betydelig størrelse i det store bildet. Min rolle som statsråd er også å være tydelig på at når gjengkriminalitet har vært et stort tema den siste uken, er vi ikke i nærheten av å få en like kritisk situasjon i Norge som i Sverige. Det er jo fordi vi er gode på etterretning, vi er gode på å ha oversikt over gjengene og vi er gode på forebyggende arbeid mot ungdom. Jeg ønsker å satse enda mer. Men det betyr ikke at det som allerede blir gjort, er dårlig, understreker hun.

Men på ett punkt, vedgår Mehl at hun holder pusten.

— Jeg håper inflasjonsberegningene til Finansdepartementet treffer bedre i år enn de gjorde i fjor. Det er jo noe av bakgrunnen for at vi har hatt et veldig krevende år i år. Anslått prisvekst neste år, er på 3,8 prosent, mens økningen på rammen til politiet er på 7,9 pluss prosent. I fjor var det motsatt. Man beregnet for en økning som var mye lavere enn det som viste seg å bli resultatet. Det er klart at det er vanskelig både for politimestre og politifolk.