Historisk lav støtte til strengere straffer

Det skriver OsloMet i en pressemelding i forbindelse med en rykende fersk rapport som i dag offentliggjøres.

Torsdag ble rapporten som har undersøkt befolkningens holdninger til kriminalitet, straff og straffegjennomføring overrakt til statssekretær John-Erik Vika fra Senterpartiet (Sp).

Rapporten er produsert av Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Oslo Met, som sammen med UiO og KRUS.

Prosjektet er finansiert av Justis- og beredskapsdepartementet (JD).

Nordmenn har endret syn

Forskningsrapporten viser blant annet at det er stor nedgang i befolkningens straffevillighet sammenliknet med forrige undersøkelse, samt at nordmenn i stor grad har endret syn på bruken av fengselsstraff.

Stadig flere ønsker nå alternativ straff til fengsel. Rapporten viser også at folk i mange tilfeller tror straffenivået er lavere enn det faktisk er.

– Meg bekjent er det første gang en undersøkelse viser at flertallet mener straffenivået i landet er passende og ikke for mildt, sier prosjektleder og forsker Lars Roar Frøyland i pressemeldingen.

NOVA-rapporten "Rettsoppfatning i Norge: Holdninger til straff og straffegjennomføring i den norske befolkningen", viser at nordmenn har endret syn på bruk av fengselsstraff.

Alternativer som elektronisk fotlenke og samfunnsstraff har en sterk støtte bland deltakerne i undersøkelsene til forskerne.

Frøyland forteller videre at flertallet av de som har svart, gir uttrykk for at det viktigste formålet med straff er å rehabilitere den dømte.

Nøkkeltall fra Kriminalomsorgen desember 2022 viser at elektronisk kontroll (fotlenke) var den mest iverksatte formen for straffegjennomføring i samfunnet.

Befolkningen mer polarisert

På spørsmålet om hvorfor folks rettsoppfatning har endret seg, har Frøyland har ingen konkrete svar. Likevel har han noen tanker om det.

Mer kunnskap om kriminalitet og straff er en mulig teori, men samtidig tyder vurderingene som gjøres av konkrete lovbrudd og reaksjon på disse, at dette ikke stemmer, sier han i pressemeldingen.

En annen forklaring kan bunne i endringer i samfunnsdebatten, foreslår han.

Men også denne har i stor grad gått i retning av at vi må straffe strengere – og ikke mildere. Likevel er det noen unntak.

– På enkelte områder, som for eksempel spørsmålet om straff for cannabis og andre narkotiske stoffer, har samfunnsdebatten endret karakter. Befolkningen er mer polarisert enn før, nå tar mange til orde for at det ikke er hensiktsmessig med straff. Kanskje denne debatten og lignende nærmest har smittet over på det generelle synet på straff, undrer han.

- Et viktig funn for politikerne

Professor May-Len Skilbrei ved Universitetet i Oslo forteller til Politiforum at målet med prosjektet har vært å produsere ny empiri.

- Vi har gjennomført en spørreundersøkelse med 4000 personer over telefon . Et utvalg av de har besvart spørsmål gjennom et spørreskjema. I tillegg legges 84 000 informanter fra Ung-undersøkelsen til grunn.

Gjennom tre ulike nivåer har forskerne samlet inn data. Skilbrei har hatt ansvar for seksuallovbruddene i rapporten. Hun forteller forskerne gikk systematisk tilverk og gjøre en sikkelig jobb.

Rapporten er et viktig funn for politikerne, mener hun. Det er de selv som har etterspurt rapporten.

- Det å ha en tante på Gjøvik er ikke nok for å begrunne hva folk ønsker.

Professoren sier tall og data som dette ofte brukes som argument i kriminalpolitiske diskusjoner.

Også Skilbrei sier rapporten peker på at befolkningen er opptatt av lite hevn og gjenoppretting, men heller allmennprevensjon. Men noe forbehold må man ta, da denne studien ikke er direkte sammenlignbar med de som er gjort tidligere.

- Man kan tolke det som en indikasjon, sier hun.

Statssekretæren: Straff må være legitim

Statssekretær John-Erik Vika (Sp) skriver til Politiforum at regjeringen har ønsket denne rapporten for å få mer forskningsbasert kunnskap om straff og holdninger til straff.

- Holdninger til straff og straffegjennomføring i den norske befolkningen er viktig, fordi straff, og kanskje særlig straffens lengde, må være legitim. Vi har bestilt rapporten for å kunne ha et empirisk grunnlag for å vise til hva rettsoppfatningen faktisk er, sier han.

Vika sier departementet de siste årene har styrket sin satsning på forskning for å få vite mer om blant annet mørketall, effekten av tiltak og ikke minst kriminalitetens kostnader.

- Denne rapporten er særlig relevant for vurderinger som omhandler straff og straffegjennomføring, legger han til.

Nå ønsker han at politikere og regjeringen må bli flinkere til å kommunisere endringer som blir gjort i straffeloven, ettersom rapporten viser at folk tror straffene er lavere enn det de faktisk er.

- Loven kan ikke virke avskrekkende hvis ikke folk vet hva som er straffbart og hvor høyt straffenivået er, avslutter han.