Her er oppklarings-prosenten lavest

Den samlede oppklaringsprosenten i politiet fortsetter å falle, har Politiforum tidligere fortalt. I fjor oppklarte politiet «bare» 40 prosent av anmeldelsene som kom inn, mot 42 prosent i 2023 og 44 prosent i 2022.

Fjorårets oppklaringsprosent er den laveste siden nærpolitireformen ble innført i 2016. Siden da har den falt med «hele» 13 prosentpoeng.

Brutt ned på politidistrikt viser tallene at det er Oslo politidistrikt som har lavest oppklaringsprosent. 

Her lå den på 32 prosent i fjor.

– Oslo politidistrikt håndterer rundt 100.000 straffesaker i løpet av et år, noe som utgjør rundt 1/4 av landets straffesaker, starter Beate Brinch Sand med å forklare.

Hun er leder av felles enhet for påtale i distriktet.

Se hvordan oppklaringsprosenten fordeler seg per politidistrikt nederst i saken.

Vanskelig saker å oppklare

– En stor andel av straffesakene våre er i kategorien vinningskriminalitet, som ofte er vanskelig å oppklare og heller ikke kan prioriteres for etterforskning når sakene kommer samtidig med alvorlig kriminalitet som drap, drapsforsøk, vold, seksuallovbrudd, vold i nære relasjoner, trusler, hatkriminalitet og annen individkrenkende kriminalitet, fortsetter hun.

Brinch Sand understreker at politidistriktet også må prioritere vold og trusler begått av ungdom, alvorlig organisert kriminalitet herunder alvorlige økonomiske lovbrudd.

– Vi understreker viktigheten av at politiet oppklarer den mest alvorlige kriminaliteten. Vi må daglig foreta harde prioriteringer for å klare det. Derfor blir de alvorlige forholdene prioritert foran mindre alvorlig kriminalitet. Innenfor mange av de alvorligste kriminalitetstypene er vår oppklaringsprosent god. Den samlede oppklaringsprosenten i distriktet har for øvrig ligget relativt stabilt de siste fem årene, avslutter hun.

Krevende balansegang

En god nummer to er Sør-Vest politidistrikt. Her lå oppklaringsprosenten på 36,4 i fjor.

Påtaleleder Kristin Nord-Varhaug i politidistriktet trekker frem at distriktet er Norges tredje største.

– Vi har over en halv million innbyggere, snaue 10 prosent av Norges befolkning.Samtidig som vi i skal ivareta beredskapen, må vi også bruke ressurser til å etterforske de om lag 29.000 straffesakene vi har per år, forteller hun.

Lavest politidekning

Videre sier hun at Sør-Vest politidistrikt sammen med Vest, har landets laveste politidekning.

– Det er selvsagt de alvorligste sakene vi må prioritere høyest. Politiet står daglig i krevende prioriteringer, og er svært utfordret på etterforskingskapasitet og prioriterer hardt, og har hatt en økning i kapasitetshenleggelser.

– Det beste hadde vært om vi hadde vært flere ansatte, slik at vi kunne gjort enda mer. Våre ansatte kjenner på økt belastning, både fordi det er krevende å prioritere og fordi de gjerne vil løse flest mulig oppdrag, saker og oppgaver, fortsetter hun.

Nord-Varhaug viser til at politiets samfunnsoppdrag er å levere trygghet til innbyggerne.

– Det er hele tiden vårt mål. Samtidig er det åpenbart at politidistriktet ikke kan rette like stor innsats mot alle områder som vi har gjort tidligere. Vi skal være effektive, men ikke på bekostning av kvalitet og forsvarlig arbeidsmiljø. Dette er en krevende balansegang, avslutter hun.

Sykkeltyveri drar opp

På tredjeplass ligger Trøndelag politidistrikt. Her lå oppklaringsprosenten på 38,3 prosent i fjor.

– Årsaken til fallende oppklaringsprosent er sammensatt, sier Erik Stølan.

Han er seksjonsleder ved seksjon for strategi, plan og utvikling i Trøndelag politidistrikt.

– Det vi ser har hatt negativ innvirkning på oppklaringsprosenten i Trøndelag er en stor økning i antallet vinnings- og økonomilovbrudd, da disse sakene har lavere oppklaring. Innen vinningsaker i Trondheim er det stor økning i sykkeltyveri som gjør utslag i den totale oppklaringsprosenten. Siden vinningslovbrudd utgjør en stadig større andel av sakene, bidrar de i stor grad til den negative utviklingen som ses for oppklaringsprosenten totalt sett, forteller Stølan.

Forebygger

Mens det innen kategorien økonomisaker, ligger bedragerisaker hvor det er et stort antall og ofte små beløp.

– For mange bedrageri- og vinningssaker vil primær innsats være å forebygge slik at innbyggere kan beskytte seg mot å bli utsatt, fortsetter Stølan.

Han understreker at oppklaringsprosenten for de prioriterte og mer alvorlige sakene i stort ligger godt over gjennomsnittet.

– Oppklaringsprosenten for seksuallovbruddene og voldslovbruddene henholdsvis 49,7 og 52 prosent i Trøndelag hittil i år. Det er også slik at det i mange av sakene som ender med henleggelse, så er det nedlagt omfattende etterforskning. Strafferettens strenge beviskrav fører i mange tilfeller til at bevisene, til tross for omfattende etterforsking, ikke er sterke nok og sakene må henlegges etter bevisets stilling eller mangel på opplysninger om gjerningsperson, avslutter Stølan.