Svensk politiveteran: – Det blir verre. Mye verre

POLITIFORUM (GØTEBORG):  Jeg møtte en frittalende Boström for ti år siden under en reportasjetur til de utsatte bområdene i Gøteborg.

For fjorten dager siden gikk han av med pensjon, og snakker nå rett fra levra om dagens forverrede kriminalitetsbilde.

Han mener politiets rolle har sviktet totalt. Selv jobbet han de siste 20 årene nettopp i de utsatte områdene, blant annet i nærkontakt med kriminelle nettverk og har gjennomført utallige moskebesøk.

Han tegner et mørkt bilde av situasjonen.

– Det hjelper ikke med flere seminarer, utredninger, fengsling av mindreårige og uthengning av enkelte etniske eller religiøse grupper. Det logiske spørsmålet etter at Sverige har eksplodert i kriminalitet, bør rettes mot politiets rolle. Hva har man gjort? spør politiveteranen retorisk.

La ned i endringsfase

Ifølge Boström har svensk politi gjort tre grunnleggende systemfeil samtidig som bølger med innvandring skyllet inn over landet fra begynnelsen av 1990-tallet.

– For det første hadde man da allerede fjernet det tilstedeværende politiet i boligområdene. Disse politifolkene var synlige og kjente alle folk, alle gater og hjørner samt hadde kontakt med idrettslag og skoler, sier han.

Var det en unggutt som ble tatt for noe, kom han til politiet istedenfor at de kontaktet foreldrene, og det ventet et helvetes oppgjør hjemme.

– Disse politifolkene snakket med folk som ville ha trygghet. I 1991 var alle politifolk borte fra boområdene. En giganttabbe, som gjorde det mulig å etablere udemokratiske parallellsamfunn da de som skulle forvalte lover og demokrati og enkeltpersoners rettigheter forsvant. Med politiet til stede gjaldt svensk lov. Da de forsvant, overtok antidemokratiske parallellsamfunn med sosial kontroll og taushetskultur, fortsetter han.

Tabbe nummer to mener Boström skjedde da politiet slutte å patruljere i sentrumsgatene.

– Samme mekanisme her. De kjente alle butikker og skapte fred og ro og løste problemer umiddelbart. Det tok ikke 20 minutter som i dag, men disse fotpatruljene forsvant i 2005, sier han.

På toppen av det, legger han til, la man ned 100 politistasjoner på 1990-tallet.

– Dette fortsatte med en halvering i perioden 2002-2022. Samlet resultat etter disse tre tabbene var null politi i sentrum og bosteder, og med nedlagt stasjoner visste jo ikke folk hvor de skulle henvende seg en gang. Skal vi ha en sjanse mot den pågående rekrutteringen til de kriminelle nettverkene, må denne utviklingen reverseres. Da vi var bare 14.000 politifolk hadde vi råd til alt dette. 

Vekterne overtok

Boström viser til tall og statistikker.

– Sikkerhetsselskapene så selvsagt muligheter da politiet forsvant fra gater og torg. I 1979 utgjorde vekterselskapenes budsjett 5 prosent av politiets budsjett. I 2016 hadde disse selskapene omsetning som var det dobbelte av politiets budsjett. De finansieres i av kommunen og private virksomheter. De overtok våre oppgaver, men uten den utdanning politiet har og uten den samfunnsmessige rollen vi har.

Også politiets budsjetter har økt til det dobbelte fra 20 milliarder i 2016 til over 40 milliarder i 2025. Riksrevisjonen har pekt på manglende effektivitet siden kriminaliteten har eksplodert i samme tidsrom.

– I dag har vi halvannen million anmeldelser i året. I beste fall henlegges tre av fire saker.

Ulf Boström liker anekdoter.  En av dem er samtalen mellom en dansk og svensk journalist. Svensken mente Danmark var svært strenge i spørsmålet om integrering. Svaret fra dansken var: «Bare vent. Det blir verre hos dere.»

– Dansken fikk jo rett.

I utsatte strøk

Selv hentet han sine erfaringer som integrasjonspolitimann i det som er kalt utsatte områder. Han kaller det en kamp for assimilering, og understreker at borgere i Sverige skal følge svensk lovgivning, ikke antidemokratiske lover og regler.

– Men også det tok slutt. Jeg var eneste mann på den jobben. Nå er det vel ingen der det trenges som mest.

I Sverige har 180 områder fått stempel som utenforskapsområder. 65 av disse er utsatte områder med store utfordringer knyttet til kriminalitet og parallellsamfunn med andre verdier enn det storsvenske samfunnet.

Boström viser til at det i 2024 bodde 710.000 personer i disse utsatte områdene. Av dem er 170.000 barn.

– Disse barna må få demokratiske verdier inn i hodet, men halvparten klarer ikke grunnskolens kompetansekrav. Uten skole, jobb og uten framtid er veien inn i kriminaliteten kort for en energisk ungdom, sier Boström.

Svensk migrasjon

– Det snakkes mye om den migrasjonen som kom hit, ikke så mye om den som skjedde samtidig her i Sverige. Over en periode på et par tiår har over en halv million svensker flyttet til andre områder. En stor folkevandring. Vi har områder der det bor mindre enn 5 prosent svensker.

Han viser til den store endringen i hvordan det svenske samfunnet nå er satt sammen.

– Fra 1980 til 2024 økte befolkningen i Sverige med 27,7 prosent. Bare 0,1 prosent av den økningen skjedde innenfor den etnisk svenske befolkningen. Resten var innenfor innvandrerbefolkningen, sier Boström.

Som legger til at dette får klart følger, og samtidig har det vært lagt et lokk på debatten om flyktninger.

– Da det ikke lenger er politi i disse områdene, får vi heller ikke vite om sosial kontroll og vold mot kvinner. «Nabokjerringa» varsler ikke lenger fordi hun nå er underlagt krav om taushet. Sivilt mot forsvant med nærpolitiet. Ifølge tall fra Brottsførebyggande rådet (BRÅ) fra 2025 er det dobbelt så mye vold blant innvandrere og firedoblet antall voldtekter. Dette må tas på alvor.

Virusangrep og vaksiner

– Noen har udemokratiske tradisjoner med seg når de ankommer Sverige. Det er som et virus, og da må vi ha vaksiner som stopper spredningen. I praksis betyr det at vi må påvirke de barna som vokser opp her. Vaksinere dem.

Dette handler til syvende og sist om å følge og forstå svenske lover, ifølge Boström. Han minner om eldgammel lovgivning som at «Med lov skal landet bygges» og politiet har ansvar for at disse lovene følges.

– I Politiloven er det slått fast at vår viktigste oppgave er å forsvare demokratiet. Vi skal også sikre ytringsfrihet, bevegelsesfrihet og retten til eiendom.

Kostbart

Han advarer mot å måle kriminell aktivitet i form av skytinger og bomber. For nettverkene er de synlige tegn på kriminalitet dårlig butikk.

Den kriminelle økonomien i Sverige er anslått å være 352 milliarder i årlig omsetning. Dette utgjør 5,3 prosent av brutto nasjonalprodukt(BNP) i Sverige.

Og tallet er høyere enn det landet bruker på forsvar i tiden framover.

Sverige begynner å nærme seg Tyrkia i antall fengselsplasser per innbygger ifølge Boström.

Dette koster. Nasjonaløkonom Ingvar Nilsson sier til TV4 at en gjengkriminells aktivitet i 15 år koster samfunnet 30 millioner. Noen er enda dyrere.

– Og kommer de i fengsel, stiger regningen. En dom på 18 års fengsel koster skattebetalerne 28 millioner kroner. Prisen for en celle på høysikkerhet er 4300 kroner i døgnet. Du skal bo på et ganske luksuriøst hotell for den prisen. Hvorfor ikke bruke alle disse pengene på å forebygge, undrer Boström.

Han frykter for framtiden til barnebarna.

– Feilene Sverige gjort har ført til at politiet har mislyktes med å stoppe veksten i organisert kriminalitet. Samme bommerter har åpnet for parallellsamfunn med antidemokratiske religiøse lover med æresvold og undertrykkelse som resultat. Dette undergraver Sveriges konstitusjon for hver dag som går.

– Det eneste jeg ser, er at det blir verre. Mye verre.

Det har ikke lykkes Politiforum å få en kommentar fra politiet i Gøteborg til denne saken.