I begynnelsen av mai kunne Politiforum fortelle om lønnsforskjellene for PB1, PB2 og PB3 i politidistriktene. Nå viser det seg at lønnsforskjellene er enda større blant politiledere.

– Jeg må si at jeg ble fryktelig overrasket da jeg oppdaget forskjellene i politidistriktene, sier politioverbetjent Tore Kenneth Bjørdal i Møre og Romsdal politidistrikt.

Han jobber som avsnittsleder/innsatsleder på vakt og beredskap ved Volda og Ørsta politistasjon.

Under en samling i regi av Politiets Fellesforbund (PF) tidligere i år, kom han i prat med en kollega fra Vest politidistrikt. De har samme jobb, men grunnlønnen er langt fra lik.

– Vi har samme stilling, men min grunnlønn er 121.000 kroner lavere enn hva hans er, forteller Bjørdal.

Han tenkte at dette ikke kunne være riktig.

– Så vi logget oss inn på DFØ-appen begge to, der vi dobbeltsjekket lønnsslippen, men visst pokker: Grunnlønnen min var så mye lavere enn hans. Det er en ganske sjokkerende stor forskjell, sier han.

– Jeg har riktignok lenge hørt rykter om at lønnen i Vest politidistrikt er god, og som statistikken viser så ligger Vest et hav foran de andre distriktene, fortsetter Bjørdal.

Store medlemsforskjeller

Statistikken avsnittslederen sikter til, er hva den gjennomsnittlige årslønnen til et PF-medlem er. Her topper Vest politidistrikt lønnslisten, med en gjennomsnittlig årslønn på 639.057 kroner.

Mens årslønnen for et PF-medlem i Møre og Romsdal er 591.972 kroner, eller 47.000 kroner lavere enn i Vest. 

Se hele statistikken lenger nede i saken.

Bjørdal er med på at noe av lønnsforskjellene kan skyldes at det kan være vanskelig å sammenligne lønnen, siden det er så mange varianter og kombinasjoner av de ulike politistillingene.

– Men derifra til disse lønnsforskjellene her, det går bare ikke an å bortforklare. Jeg var ikke klar over hvor store forskjeller det er på lønn mellom politidistriktene. Vet egentlig den jevne politimann om disse lønnsforskjellene? Jeg tror ikke det, og det er egentlig bra at vi er lykkelig uvitende, men jeg føler det er helt «steike» feil, sier han.

– Hva tenker du om at du gjør samme jobb, men har 121.000 kroner mindre enn kollegaene dine i nabodistriktet?

– Det står spesifikt i hovedtariffavtalen vår at det skal være lik lønn for likt arbeid. Jeg tenker det er blodig urettferdig. Det er ganske mye penger dette er snakk om i løpet av et arbeidsliv. Jeg tenker på de unge som skal inn i politiet. Det har stor betydning for huslån og livsøkonomi. Jeg klarer ikke på noen som helst måte å rettferdiggjøre det, og det er vanskelig å akseptere dette. Det bør komme frem, sier han.

Må gjøres noe med

Bjørdal legger til at han ikke føler at Møre og Romsdal er det grann dårligere enn de andre distriktene, og at det derfor må gjøres noe med lønnsforskjellene.

Han er også kritisk til hvordan PF Møre og Romsdal har håndtert lønnsforhandlingene.

– Jeg er ikke fornøyd med PF Møre og Romsdal når det kommer til lønn. De har ikke nådd frem med kravene sine. Kritikken gjelder ikke kun dagens ledelse, men historisk. Det er absolutt ikke bare dagens PF-styre alene som er ansvarlig for det dårlige lønnsnivået i distriktet, Møre og Romsdal PF har vært for dårlige på lønn gjennom mange, mange år. Men mest ansvarlig er politimester Ingar Bøen, det er klinkende klart, avslutter han.

Er misfornøyd med lønn

Lokallagsleder Øyvind Kvalvaag i Møre og Romsdal PF bekrefter bildet Bjørdal tegner, og sier han er glad for at temaet kommer opp.

– Det er riktig som han sier: Vi vet godt at medlemmene er misfornøyde med lønnsutviklingen i Møre og Romsdal. Det er viktig at Tore sier det, og vi som organisasjon tar det på alvor, men det er også viktig at den som tross alt har ansvaret, politimesteren, tar det innover seg, sier han.

Kvalvaag legger til at politimesteren har et ønske om å løfte lønnsnivået i Møre og Romsdal.

– Det arbeidet begynte så vidt i 2023. Da ble det satt av midler, men vi har fortsatt en lang vei å gå. Vi som lokallag kan ikke fraskrive oss et ansvar heller. Vi må bli flinkere til å jobbe med lønn, og lære av lokallagene rundt oss som er bedre, fortsetter han.

Slitasje over tid

 Kvalvaag sier videre at det er ikke alt et lokallag kan gjøre heller.

– Det handler om budsjett, og om man faktisk har rammer og handlingsrom til å gjøre noe med lønnsutviklingen i distriktene. Slik det er nå blir vi stilt overfor spørsmålet om vi vil ha mer folk eller lønn, fortsetter han.

Lokallagslederen synes det er en vanskelig problemstilling.

– Vi er pint ned til beina på bemanning. Det er mange som sårt ønsker seg flere kollegaer. Vi ser at det på sykefraværet også, som har vært jevnt økende de siste årene. Jeg skal være forsiktig å dra for store sammenhenger ut av det, men det er klart at ansatte som ikke erstattes, medfører slitasje for de som er igjen over tid. Det er det ingen tvil om, sier han.

Ser til Vest

Kvalvaag forteller at hans medlemmer særlig sammenligner seg med hva medlemmene i Vest politidistrikt har i årslønn.

– Det kan være gode grunner til at Bergen og områder rundt der ligger høyere, men det er vanskelig for meg som lokallagsleder å forklare mine medlemmer i Møre og Romsdal, hvorfor de nå tjener så mye dårligere enn for eksempel sine kollegaer i gamle Sogn og Fjordane politidistrikt, nå Vest politidistrikt. Dette er et distrikt som tidligere lå ganske likt med våre ansatte i de gamle distriktene Sunnmøre, og Nordmøre og Romsdal, men som etter reformen synes å ha hatt en betydelig bedre lønnsutvikling, fortsetter lokallagslederen.

Han legger til at jo mer de de sjekker, jo flere store lønnsforskjeller finner de mellom distriktene.

– Det kan være snakk om godt over 100.000 kroner for det som formentlig er like stillinger/arbeidsoppgaver. Det er liten tvil om at de er flinke i Vest, og fører en lønnspolitikk som viser at man ønsker å rekruttere og beholde godt kvalifisert arbeidskraft, avslutter Kvalvaag.

300.000 kroner i lønnsforskjell

Men som om det ikke var nok. I fjor utarbeidet Politidirektoratet (POD) rapporten «Lønnsutvikling for politistillinger 2018–2022». Her kommer det frem at de distriktsmessige lønnsforskjellene for politioverbetjentene er store innen kategorien «grunnlønn pluss faste tillegg». 

Lønnsforskjellene mellom høyest og lavest månedslønn er 16.628 kroner i måneden. Eller nær 200.000 kroner i året.

For politiinspektørene er forskjellene større. Her er differansen 24.500 kroner i måneden mellom det distriktet som betaler mest og minst, eller 294.000 kroner i året.

«Det er utfordrende å måle lønnsutvikling og sammenligne lønnsnivå for ledere da flere av stillingskodene benyttes på flere nivåer i lederstrukturen. En årsak til lønnsforskjeller er at noen enheter har plassert avsnittsledere som politiførstebetjent og andre enheter har benyttet koden politioverbetjent for avsnittsledere. For enheter som bruker politioverbetjent-koden både for seksjonsledere og avsnittsledere kan gjennomsnittslønnen for politioverbetjenter være lavere», skriver POD i rapporten.

Det er i Oslo politidistrikt at både politioverbetjentene og politiførstebetjentene tjener mest. Mens politiinspektører er lavest lønnet i Agder, er det i Møre og Romsdal at politioverbetjentene tjener minst.

–  Ingen hemmelighet at det er ulik lønn

Politimester Ingar Bøen i Møre og Romsdal politidistrikt sier det er godt kjent at det er lønnsforskjeller mellom politidistriktene.

– Spørsmålet om hvor store forskjeller det kan være i sammenlignbare funksjoner er løftet til POD og nasjonal ledergruppe. Å utligne lønnsnivået slik at alle politidistrikt kommer på nivå som Vest politidistrikt, vil koste rundt 750 millioner kroner, skriver han i en e-post til Politiforum.

Han viser til at dette tilsvarer hva det vil koste å ansatte politiutdannede som står uten arbeid i etaten, og legger til at hvordan politidistriktet forvalter midlene også er et etisk spørsmål.

–  I Møre og Romsdal politidistrikt har jeg fokus på å handlingsrommet mitt som politimester for å finne den rette balansen mellom lønn, bemanning og oppdrag/tjenester. En stabil og styrket bemanning har vært særlig viktig av hensyn til et forsvarlig arbeidsmiljø og for å løse samfunnsoppdraget, skriver Bøen videre.

Prioriterer forskjellig

Politimester Bøen viser til at politidistriktene har ulike utfordringer og derfor har prioritert forskjellig.

– I Møre og Romsdal politidistrikt har vi de siste årene prioritert politibetjent 3/2/1 for å rekruttere å beholde til disse stillingene, særlig innen etterforskning var dette en av våre hovedproblemstillinger for et par år siden. På disse områdene har vi hatt en positiv utvikling, skriver han.

Når det gjelder stillingskoden politioverbetjent er det naturlig at det er til dels store forskjeller mellom politidistriktene, mener Bøen.

– Dette begrunnes med at stillingskoden både brukes til ulike lederstillinger, ulike former for fagledelse – og for ulike nivå. Samme funksjoner er også ulik i belastning og oppdrag om man sammenligner storbyer og mindre byer/tettsteder. 

– For eksempel vil en innsatsleder i Oslo som følge av kriminalitetsbildet ha en annen arbeidshverdag enn en innsatsleder i Møre og Romsdal. Jeg er derimot ikke tilfreds med lønnsforskjeller som vedvarer over tid for like og sammenlignbare funksjoner. Jeg imøteser derfor videre diskusjoner i NLG og med POD, avslutter han.

Flere årsaker 

Politimester i Vest politidistrikt, Kaare Songstad, sier det er flere årsaker til forskjellene Politiforum løfter frem. Samt at det er nødvendig å gå litt bak tallene og litt inn i historien for en bedre forståelse av dette.

– For Vest sin del er selve politireformen en viktig del av forklaringen. Her i Vest gjorde vi av mange grunner store endringer i organisasjonen, noen som førte til at vi løftet både lønn og kompetansekrav på blant annet nye seksjonsledere og særlig politioverbetjenter i stillinger som eksempelvis innsatsledere, tjenestestedsledere, politikontakter og fagledere på ulike områder, begynner han å forklare i en e-post til Politiforum.

Videre heter det at dette var et bevisst valg.

– Der vi aksepterte at konsekvensen for dette var lavere bemanning i distriktet. Det var altså en bevisst politikk å drive distriktet med fokus på høyere kompetanse og lønn. Så må det nok sies at vi trodde det skulle komme mer finansiering av kvalitetsdelen av politireformen og vi vil nok i årene fremover fokusere mer på å øke bemanningen med pb1-3 sammenlignet med normerte stillinger, skriver han videre.

Måtte utlignes

Songstad trekker også frem en annen faktor har vært at politireformen i Vest innebar at en slo sammen politidistriktene Hordaland og Sogn og Fjordane.

– Altså et distrikt med det en kan kalle et by-lønnsnivå med et som ikke hadde det, og da måtte det skje en viss utligning i Sogn og Fjordanes favør i forbindelse med reformen, fortsetter han.

Songstad trekker også frem en parameter som må følges med på, som er hvor stor andel av driftskostnadene i politidistriktene personellkostnader utgjør. 

Ressursanalysen 2023 fra POD viser at gjennomsnittet er 81,5 prosent og at variasjonene er 1-2 prosent i forhold til dette mellom distriktene. Forskjellene er altså små, og kan forklares både med ulik lønn, ulik sammensetning av stillingskategorier og ulikt bemanningsnivå, avslutter Songstad.

Konkurranseutsatt arbeidsmarked

– Oslo politidistrikt ligger i et område med høye levekostnader og i et konkurranseutsatt arbeidsmarked, hvor vi også står i fare for å miste kompetanse til blant annet særorgan, andre distrikter og etater, skriver Rune Berge i en e-post til Politiforum.

Han er fungerende avdelingsdirektør for Stab for HR og HMS i Oslo politidistrikt.

– Politidistriktet er avhengig av nødvendig fag- og spesialkompetanse for å kunne håndtere de ulike oppgavene i politidistriktet. For politidistriktet er det viktig å beholde kompetansen og erfaringen i politidistriktet, skriver Berge videre.

Avslutningsvis skriver han at de legger vekt på så langt det er mulig, at mannskapene har et akseptabelt lønnsnivå i tråd med oppgaver, kompetanse og erfaring.

Vil øke lønnen

Politimester i Agder, Kjerstin Askholt sier at distriktet har gjennom mange år hatt et svært stramt budsjett.

– Noe vi mener den nye ressursallokeringsmodellen i politiet bekrefter. Det har medført at heller ikke lønn har vært forskånet for en svært stram budsjettstyring. I politidistriktet er vi ikke fornøyd med den forskjellen i lønn som har utviklet seg mellom distriktene og ønsker å gjøre noe med dette som en del av en god personalpolitikk for våre ansatte, skriver hun i en e-post til Politiforum.

Videre skriver hun:

– Vi må dessverre løse dette innenfor vårt eget lokale budsjett, og har allerede startet med å sette av ekstra midler til lønn, og kommer til å fortsette med det til vi er på et mer konkurransedyktig nivå. Dette for å ta igjen noe som har utviklet seg, og som vi beklager. Økt lønn vil imidlertid påvirke et annet stort ønske i politidistriktet, nemlig å øke antall ansatte, siden begge deler dekkes av det samme budsjettet. Vi må balansere mellom flere behov de neste årene og det vil ta noe tid, men vi har som mål at vi etter hvert er mer på linje med lønnen i andre politidistrikt.