Regjeringen varslet torsdag at norsk politi vil bli styrket med 555 millioner kroner for driften på inneværende års budsjett.

— I underkant

— Dette er i underkant av det jeg forventet skulle komme. Det er basert på de behovene som er meldt. Vi ser det kuttes i årsverk i politidistrikt etter politidistrikt og vi får dokumentert at politidistriktene har elendige budsjettrammer og har stått stille siden 2005, dersom vi skal tro vurderingene til tidligere leder av Politiets fellesforbund, Arne Johannessen, sier Per-Willy Amundsen til Politiforum. Den tidligere justisministeren, som nå er leder av Stortingets justiskomite, sier at Frps partigruppe må gå grundigere gjennom revidert nasjonalbudsjett og finregne på tallene.

— Regjeringens tall blir jo også blåst opp av midler som kommer i tillegg til det ordinære driftsbudsjettet, sier Amundsen.

Bare 155 millioner kroner av den økede rammen på 555 millioner er avsatt til såkalt «ekstraordinær pris- og lønnsjustering» i 2023.

— Vi er usikker på om dette er tilstrekkelig, sier Amundsen.

Frykter fortsatte kutt

Frps stortingsrepresentant frykter at det fortsatt kan komme til dels betydelige stillingskutt i norsk politi, til tross for den vesentlig økede budsjettrammen for inneværende års budsjett.

— I utgangspunktet ser det ut til at det regjeringen gjør kanskje ikke er tilstrekkelig for å forhindre nedbygging av politiet, som det i realiteten er varslet om over hele landet, sier han til Politiforum.

— Hvor alvorlig grunn til bekymring gir det?

— Det i seg selv gir sterk grunn til bekymring. De meldingene som er kommet fra politidistrikt over hele landet og fra Politiets fellesforbund gir stor grunn til bekymring. Derfor har vi tatt opp dette i Stortinget. Vi har i flere runder tatt opp dette i spontanspørretimen i Stortinget. Senest for et par uker siden. Hver gang har justisministeren vist til revidert nasjonalbudsjett og at det skulle komme penger der. Da er det jo skapt en forventning om at man fullt ut ivaretok det behovet, hvis man skal tro på det regjeringen tidligere har kommunisert. Men vi må nå gå dypere inn i disse tallene, svarer lederen av Stortingets justiskomite.

Kritisk til statsråden

Han mener justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) ikke har gjort en god nok jobb med å forklare alvorlighetsgraden av situasjonen innad i norsk politi for resten av regjeringskollegiet.

— Hun har åpenbart gjort en for dårlig jobb. Dersom vi ikke kan være trygge på at nedbemanningen av norsk politi blir stanset, har ikke justisministeren gjort sin jobb innad i regjeringen. Selv om dette er et ambisiøst revidert nasjonalbudsjett, der det brukes mye oljepenger. Men det er mange ulike sektorer som prioriteres. Blant de fremste er jo politiet. Det handler jo om tryggheten til folk flest, sier Amundsen.

Høyre uenig i retning

Høyres justispolitiske talsperson, Sveinung Stensland, er litt mildere i kritikken av regjeringen. Men også Høyre er bekymret for utviklingen i politi-Norge.

— Det viktigste er jo hvordan man skal bruke disse pengene, og om det vil gå til flere politifolk eller ikke. Eller om pengene blir brukt til å åpne flere kontorer. Mange av disse pengene går til å dekke ekstraordinære kostnader ved for eksempel NATO-toppmøtet i Oslo, som koster mye penger, konstaterer Stensland.

— Bare 155 millioner kroner av de 555 ekstra millionene går til å dekke kostnadsøkninger som følger direkte av prisveksten og lønnsjusteringer i 2023. Er dette nok?

— Det blir jo aldri nok. Det er fint at regjeringen legger på bordet flere penger. Men det vi ser er at regjeringen bruker en masse penger på å ta politiet i feil retning, ved å opprette nye kontorer og andre ting som vi mener er feil. Det regjeringen foreslår er trolig nok for å kompensere for lønns- og prisjustering, men det er neppe nok for å snu den trenden som vi har sett med en stagnasjon i utviklingen av norsk politi. Det er ikke nok til å snu den trenden, som var positiv da vi styrte, sier Stensland til Politiforum.

Stensland kritiserer regjeringen for en uansvarlig budsjetteringspraksis som har ført til massiv usikkerhet innad i norsk politi de siste månedene.

— Regjeringen la fram et statsbudsjett i fjor høst som ikke var pris- og lønnsjustert og som nå har gitt politiet et halvt år med en masse usikkerhet. En masse energi er brukt på omstilling, til å holde igjen på ansettelser og redusere virksomhet. Først nå får de en justering. Det er en veldig merkelig måte å styre på, avslutter Stensland.