Dette tjente polititoppene i 2024

Landets desidert best betalte polititopp for 2024, var daværende politidirektør Benedicte Bjørnland. 

Før hun forlot politietaten tidligere i år til fordel for Valgdirektoratet, hadde hun en årslønn på to millioner kroner.

Det er 130.000 kroner mer enn neste kvinne på listen, som også er landets best betalte politimester, Ida Melbo Øystese. 

Dermed var årslønnen til Øystese over fire ganger så høy som hva hennes egne politibetjenter (PB1) tjente i fjor.

Øystese leder Norges største politidistrikt målt etter folkemengde og har rundt 3300 ansatte under seg. Og hun sitter på det største politibudsjettet, som for 2025 er på nær 4,5 milliarder kroner.

Jurister på topp

Hakk i hæl følger Økokrim-sjef Pål K. Lønseth, med sin årslønn på over 1,8 millioner kroner. Han kom fra stilling som partner i konsulentselskapet PWC i 2020. 

Mens Håkon Skulstad, som tidligere i år ble politidirektør, hadde 4. plass på fjorårets lønnsliste som daværende assisterende politidirektør.

Han har i likhet med de tre første på listen juristbakgrunn, men er i tillegg utdannet politi.

Neste kvinne på listen er PIT-sjef Catherine Janson, som for tiden er til utlån til Politidirektoratet (POD) for å få på plass en ny modell for tjenesteutvikling i etaten.

Den jobben gjør hun sammen med Kaare Songstad, som i fjor som politimester i Vest, var den 8. best betalte polititoppen. 

Bare Kripos-sjef Kristin Kvigne, og PFT-sjef Helge Clem kom imellom.

Med en årslønn på rundt 1,6 millioner kroner, tar politimester Hans Vik i Sør-Vest  politidistrikt og politimester Ole B. Sæverud i Sør-Øst politidistrikt en 9. og 10. plass over de best betalte polititoppene i fjor.

Menn tjener i snitt mer

Det er ikke bare polititoppene nevnt over som hadde en årslønn på over én million kroner i fjor. Det hadde også 607 andre i etaten, som fordeler seg på 361 menn og 256 kvinner – mange av dem med «direktør» i ulike former i tittelen. 

Av de 70 som tituleres som «avdelingsdirektør» var snittlønnen på rundt 1,3 millioner kroner, mens de 68 seksjonssjefene på listen, hadde i underkant av 1,2 millioner kroner i snitt.

Men det er også 255 politiinspektører på listen, som kunne vise til en årslønn på i snitt litt over 1,1 millioner kroner i fjor.

Av disse var 168 menn, som i gjennomsnitt tjente litt over 1,1 millioner kroner. Mens de 87 kvinnelige politiinspektørenes årslønn i snitt lå 16.176 kroner under sine mannlige kollegaers gjennomsnittlige årslønn.

Når det kommer til de 41 politioverbetjentene som er med på listen, viser tallene at det er 31 menn og ti kvinner. Også her er det lønnsforskjeller mellom kjønnene. 

Gjennomsnittslønnen for de mannlige politioverbetjentene var på nær 1,1 millioner kroner, mens snittet for kvinnene var 27.460 kroner lavere.

Vil ikke snakke om egen lønn

Av de som var lønnsledende i etaten i fjor er det få som vil snakke om egen lønn.

– Jeg har ingen kommentar til min avlønning som politidirektør. Jeg antar at Justisdepartementet er rette vedkommende til å kommentere lønnsnivå til en politidirektør da lønnen fastsettes av dem, sier tidligere politidirektør Benedicte Bjørnland i en e-post til Politiforum.

Departementet nøyer seg på sin side med å si at politidirektøren er lønnet etter statens lederlønnsordning, og sender over en link til en side med en rekke andre linker.

Oslo-politimester Ida Melboe Øystese viser også til at hun er en del av lederlønnsavtalen i staten.

– Det er Politidirektoratet som gjør vurderingene knyttet til min lønn. Det er åpenbart krevende å klare seg på en PB1-lønn i Oslo, og som jeg sa i en debatt under Arendalsuken så begynner lønnsnivået for nyutdannede politifolk å bli et problem. Vi trenger flere politifolk ute i gatene som jobber inn mot innbyggerne og for å bekjempe kriminalitet. De må ha en lønn det går an å leve av i Oslo politidistrikt, sier hun i en e-post til Politiforum.

Heller ikke Pål K. Lønseth synes det er naturlig å kommentere egen lønn. Det gjør heller ikke Håkon Skulstad, som etter at han har rykket opp i gradene nå tjener to millioner kroner.

– Lønn for Håkon Skulstad ble fastsatt da han tiltrådte og justeres samtidig med øvrige ledere i justissektoren, sier Andreas Bondevik i departementets kommunikasjonsavdeling i en e-post til Politiforum.

Flest i Oslo

Totalt var det aller flest ansatte med millionlønn i Oslo politidistrikt, hvor de teller 85 ansatte i slaget. 

– Oslo politidistrikt er en stor arbeidsgiver med om lag 3400 ansatte, starter politimester Øystese å svare. 

Før hun legger til:

– Det er riktig at vi har valgt å lønne enkelte av våre ledere og spesialister med over én million kroner i året. Oslo er et krevende marked å tiltrekke seg og beholde kompetanse i, og politiet er langt fra lønnsledende, fortsetter hun. 

Politimesteren trekker frem at lønnsnivået i Oslo-området påvirker politiet når de skal ansette, og at de er i konkurranse med andre offentlige og private aktører.

– Totalt er det om lag 2,5 prosent av våre ansatte som tjener over en million kroner i året, noe som er en lavere prosentandel sammenliknet med en del andre offentlige arbeidsgivere, fortsetter hun.

– Av de 85 med millionlønn var det 56 menn og «bare» 29 kvinner. Har distriktet en kommentar til denne lønnsforskjellen, som også er størst blant politiets enheter?

– Politiet har vært et mannsdominert yrke og det er flere kvinner på vei inn i etaten. Tall fra PHS viser at det i senere år har vært et knekkpunkt, der det nå er flere kvinnelige studenter enn mannlige. Denne utviklingen vil med noe tid øke kvinneandelen i de øverste ledernivåene i OPD/etaten, sier Øystese.

69 med millionlønn i POD

Politidirektoratet er en god nummer to. Her er det nest flest ansatte, 69 stykker, med millionlønn.

– Det innebærer at 24 prosent av de ansatte i POD nå har en årslønn på over én million kroner, har POD en kommentar til dette?

– Lønnsnivået i Politidirektoratet reflekterer lønnsnivået i dagens jobbmarked i Osloområdet. POD er opptatt av å rekruttere og beholde den riktige kompetansen, både hos medarbeidere og ledere, og må derfor være konkurransedyktig på lønn, svarer Frode Aarum i en e-post.

Han er seksjonssjef for arbeidsrett i HR/HMS-avdelingen i Politidirektoratet.

– Politidirektoratet skal styre og lede en etat på nærmere 19.000 medarbeidere, fordelt på tolv politidistrikt, særorgan og enheter. Våre ledere har store ansvarsområder og lønnsnivået gjenspeiler den kompetansen og erfaringen som skal til for å kunne utføre denne jobben, fortsetter Aarum.

På spørsmål om hva POD gjør for å jevne ut lønnsgapet i etaten, og om det begynner å bli for stort, samt hva POD tenker om at det er flere menn enn kvinner som har millionlønn, sier Aarum:

– Det er et bevisst forhold til at likt arbeid og ansvar skal lønnes uavhengig av kjønn. Det jobbes målrettet i etaten med å øke andelen kvinner i blant annet lederstillinger og operative funksjoner, dette gir også lønnsmessige konsekvenser over tid. 

Han legger til at for å lykkes med samfunnsoppdraget i en tid med hurtig teknologisk utvikling, en krevende sikkerhetspolitisk situasjon og endret kriminalitetsbilde, må politiet rekruttere de beste hodene i alle deler av virksomheten sin.

– En del av dette arbeidet er også å se på nivået for startlønn for blant annet politibetjent 1, avslutter han. Kripos som har tredje flest ansatte med millionlønn, viser til at lønn er et virkemiddel for å rekruttere, beholde og utvikle medarbeidere og ledere.

– Kripos er et kompetansesenter i norsk politi med spesialister innen flere fagfelt, med nasjonalt og internasjonalt ansvar. Vi har mange politi og sivilt ansatte med høy akademisk utdannelse og tilsvarende høy markedsutsatthet. Det samme gjelder våre ledere, som er majoriteten av de 63 medarbeiderne det henvises til, sier leder for administrasjonsavdelingen i Kripos, Roar Skuggedal, i en e-post.