Danske og svenske politistudenter trenger ekstra språkundervisning

Den danske politiskolen har innført et språklig kvalifiseringskurs for søkere som ikke består den skriftlige delen av opptaksprøvene til politiutdanningen – noe som gjenspeiler en generell trend blant yngre generasjoner i Danmark.

Dagens situasjon er at omtrent 40 prosent av dem som søker politiskolen i Brøndby og i Vejle, stryker på den skriftlige språkprøven i opptaket.

– I løpet av de siste ti årene har den negative utviklingen i språkferdigheter tiltatt. Vi ser dette som en samfunnstendens, og en følge av at elevene etter grunnskole og videregående skole ikke er tilstrekkelig rustet til å mestre dansk skriftlig, sier Jan Bjørn, rektor ved den danske politiutdanningen.

Mangelfulle rapporter

Dette kan få konkrete konsekvenser for polititjenesten. Bjørn understreker viktigheten av at en politirapport er korrekt formulert, lettforståelig og ikke etterlater tvil om betydning og innhold. 

Slike språklige svakheter hos politifolk kan dermed på sikt true rettssikkerheten, da det er en risiko for at rapporter blir ufullstendige og språklig unyanserte.

– Det har skjedd at rapportmaterialet har vært så mangelfullt at det ikke har kunnet brukes til å reise tiltale. Våre studenter får først sin eksamen som politi når de viser at de har det språklige nivået som kreves for å kunne skrive rapporter, understreker rektoren.

Politiskolens ambisjon er at politistudentene de utdanner skal beherske dansk på et nivå som gjør at deres måte å uttrykke og formulere seg på, bidrar til at rettssikkerheten ikke settes i fare.

– Vi legger nå ned mye arbeid i å styrke de skriftlige språkferdighetene og evnen til å formulere seg, for å bøte på problemer med setningsoppbygging, staving, grammatisk tid og begrenset ordforråd. Manglende evne til å formulere seg, og svake ferdigheter i dansk grammatikk, er de svakhetene som er mest fremtredende, sier Bjørn.

Gode resultater

De siste tre årene har den danske politiskolen tilbudt alle som ikke består opptaksprøven et 37 timers kvalifiseringskurs i dansk. Forutsetningen for å delta på kurset er at søkeren har bestått alle andre deler av opptaksprøven.

– Vi har et regjeringsoppdrag om å utdanne flere politifolk. Derfor er det viktig å hjelpe de som søker og er motiverte for å utdanne seg til politi, med å bli språklig kvalifiserte for opptak.

Språkkravet til politiutdanningen er danskkunnskaper som tilsvarer videregående nivå. Det språklige kvalifiseringskurset ble innført i 2022.

Det første året måtte ni prosent av søkerne ta kurset, og i 2023 hadde andelen økt til 13 prosent.

– Utdanningen avsluttes med en skriftlig prøve, og omtrent 80 prosent blir godkjent for å starte på politiskolen. Det er vi fornøyde med, sier Bjørn.

De tjue prosentene som ikke godkjennes i første omgang, får en ny sjanse gjennom et tre måneders kurs i dansk.

– Det kurset har god effekt, og de fleste klarer den avsluttende språkprøven og kan starte utdanningen. Ni av ti består prøven, sier han.

Fysisk undervisning

Samlet sett har politiskolens språktiltak i opptaksfasen gitt gode resultater.

– De siste to årene har vi, gjennom det supplerende språkkurset, klart å kvalifisere over 400 søkere til å starte på utdanningen. Dette er politistudenter vi ellers ville gått glipp av. Den gruppen utgjør så mye som en tredjedel av den totale studentmassen ved politiskolen, forteller Bjørn.

I den språklige utdanningen som kvalifiserer til opptak, benyttes både tradisjonell og digital undervisning.

– Vi foretrekker fysisk undervisning i den innledende fasen. De som stryker der og går videre til tre måneders kurs, får digital undervisning. Fysisk undervisning er å foretrekke, da det gir god interaksjon mellom lærer og elev og mellom elevene. Det gir som regel bedre resultater, forklarer rektoren.

– Finnes det noen vei for den enkelte å på egen hånd bli bedre i dansk?

– De pedagogene vi samarbeider med, peker på at tradisjonell boklesing er den mest effektive veien til å bli mer språklig kompetent og flinkere til å skrive og formulere seg, svarer Bjørn.

Trenger trening

Også den svenske politiutdanningen tilbyr ekstrakurs for å heve språknivået blant politistudenter som ikke har tilstrekkelige skriftlige ferdigheter i svensk. 

De siste årene har den svenske politimyndigheten merket at et økende antall unge politifolk har problemer med å uttrykke seg skriftlig, blant annet i avhørsprotokoller og rapporter.

– Særlig blant de yngre studentene på 22–25 år merker jeg og mine kollegaer at det slurves mye med skriftlige uttrykk. Jeg tror det handler om uvane. Mange skriver ikke tradisjonelle tekster, men er vant til chattespråk når de skriver på mobilen, forteller Victor Alinder, faglærer i rapportering og etterforskning ved politiutdanningen på Växjö Universitet.

Han fortsetter:

– Det kan for eksempel handle om feil i referanser som kan føre til misforståelser og gjøre det vanskelig å etterforske en sak. Mangler i språket kan også gjøre det vanskelig å få en sammenhengende tekst, noe som vanskeliggjør korrekt juridisk vurdering.

En bakenforliggende faktor til språklige mangler kan være økt forekomst av dysleksi.

– Her har vi en plikt til å sette inn støtteprogrammer for å lette for studentene. I tillegg tilbyr vi et kurs i akademisk skriving som er frivillig og uavhengig av ordinær politiutdanning.

– Hvordan kan språkproblemene løses?

– Ved å legge inn elementer tidlig i utdanningen som belyser viktigheten av å uttrykke seg korrekt. Mye øving på skriftlige oppgaver er en nøkkelfaktor for å forbedre språkferdighetene. Det er også viktig å tidlig vise gode og dårlige eksempler på rapportskriving og klargjøre konsekvensene dersom en rapport er ufullstendig og har mangler i ordvalg, svarer Alinder.

Ingen vanskeligheter

Den norske Politihøgskolen opplever ikke de samme språkutfordringene blant studentene som de andre skandinaviske politiutdanningene.

– Vi opplever at våre studenter holder et godt og akseptabelt nivå når det gjelder å uttrykke seg på norsk, både skriftlig og muntlig. Vi har lenge hatt høye språkkrav både i opptaksfasen og selve utdanningsdelen. Det kan være en forklaring på at vi i stor grad får søkere som vet at de har de språkferdighetene som kreves for å bli politi, sier Kjell Eirik Mortensen, prorektor for utdanningen ved Politihøgskolen.

Mortensen understreker at de følger debatten om barns og unges språkferdigheter og eventuelle utfordringer.

– Digitale medier og mye tid foran skjermer kan hemme språkutviklingen. Derfor er det verdifullt at den norske regjeringen nylig presenterte et program for å stimulere til lesing i skolen. Det er en satsing vi vil følge, sier Mortensen.