På slutten av fjoråret ble Politidirektoratet (POD) tatt på senga. Da ble det kjent at politiets kostnader til pensjon ville bli 250 millioner kroner høyere enn tidligere anslag fra Statens pensjonskasse (SPK).

«[Pensjonskostnadene] blir betydelig større enn forventet. POD har forholdt seg til beregninger fra SPK dette året, men disse har bommet kraftig», heter det i dokumenter som Politiforum har fått innsyn i, som er datert fra 20. desember i fjor.

De uforutsette pensjonskostnadene treffer politiet hardt, og skjer i et år der politidistriktene har måttet nedbemanne med flere hundre politifolk. Hallvard Holm Brenna, fungerende avdelingsdirektør i styringsavdelingen i POD, tilskriver det hele endringer i pensjonsmodellen for staten. Endringene trådte i kraft i 2022.

– Tidligere beregnet SPK en felles premiesats for virksomhetene i staten. I den nye modellen blir hver enkelt virksomhet beregnet for seg, basert på de ansatte i virksomheten. Dette kalles en virksomhetsspesifikk og hendelsesbasert premiemodell, og fører til at utgiftene for politiet øker vesentlig blant annet som følge av særaldersgrense på en stor andel av de ansatte, skriver Holm Brenna i en e-post til Politiforum.

På spørsmål om hvorfor disse pensjonskostnadene er uforutsette, svarer han:

– Politiet mottar prognoser for pensjonskostnader fra Statens pensjonskasse. Disse danner grunnlaget for hvor mye etaten setter av til pensjon i budsjettene.

Se hvor mye politiets enheter må ut med nederst i saken.

Ansvarlig for økonomien 

I 2022 ble politiet tildelt en kompensasjon som følge av overgang til ny premiemodell.

– Men det kan i ettertid synes som om man ikke i stor nok grad klarte å forutse den store økningen i pensjonsutgifter for virksomheter med særaldersgrenser utover det første året med ny modell. De ekstra 250 millioner kronene i pensjonskostnader på tampen av 2023 kom derfor overaskende på både POD og enhetene der ute. Kostnadene fordeler seg ut fra lønnsmassen i distriktene, skriver Holm Brenna videre.

Bare i styringsavdelingen i POD jobber det 45 personer. Avdelingen har det overordnede ansvaret for økonomi- og virksomhetsstyring i politiet.

– Hva er bakgrunnen for at ikke POD oppdaget pensjonssmellen selv?

– POD støtter seg på prognoser fra ekspertmiljøet i SPK for hva som skal avsettes til pensjon. Prognosen settes tre ganger i året, i februar, juni og november, og oppdateres da som følge av at stadig mer informasjon blir kjent, svarer Holm Brenna.

Videre skriver han at da siste prognose kom i november, var det ikke noe tegn på at pensjonskostnaden for 2023 skulle øke i det omfanget den faktisk har gjort.

– Innbetaling av pensjonspremie til SPK gjøres i seks terminer i løpet av året, og kommer med forskjellig størrelse i trekk avhengig av hvilke faktorer som påvirker premieinnbetalingen på det tidspunktet. Selv om prognosen fra SPK har beveget seg noe oppover i løpet av året, ble avviket først veldig tydelig ved terminbetaling i desember. Da kom virkningen av lønnsoppgjøret for 2023 til syne. Resultatet avvek da også vesentlig fra prognosen som ble gitt i november, fortsetter han.

Holm Brenna mener det heller ikke har vært kommunisert til POD hvilke konsekvenser omlegging av pensjonsmodellen i 2022 skulle ha for avsetningene utover prognosene, og hvordan dette eventuelt skulle kompenseres gjennom ordinær lønnskompensasjon. Nå jobber POD sammen med SPK for å få bedre kontroll. I tillegg er POD i dialog med Justis- og beredskapsdepartementet om hvordan dette skal håndteres.

En annen utvikling

SPK ønsker ikke å kommentere uttalelsene om at de «har bommet kraftig» på pensjonsberegningene. De viser til at de ikke kommenterer forhold som er diskutert i interne møter hos virksomhetene.

– Premieprognosene fra Statens pensjonskasse baserer seg på Statistisk Sentralbyrås estimat for lønnvekst og vekst i folketrygdens grunnbeløp, forklarer Berit Gulbrandsrud.

Hun er avdelingsdirektør for virksomheter og eier i Statens pensjonskasse.

– Beregningene blir videre gjort med en antakelse om at alle ansatte får lik lønnsvekst, og at antall ansatte og alderssammensetningen til de ansatte ikke endres i løpet av året, fortsetter hun.

Gulbrandsrud viser til at når det oppstår store avvik fra prognosen, innebærer det som regel at virksomheten har hatt en annen utvikling enn det som lå i forutsetningene.

– Det kan for eksempel være sterkere lønnsvekst eller andre vesentlige endringer blant de ansatte, som økt bemanning,  eller at flere eldre arbeidstakere velger å gå av tidlig med AFP eller særalderspensjon, avslutter hun.

Politiforum har spurt justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) om departementet vil kompensere politiet for hele eller deler av pensjonssmellen.

– Vi vet at situasjonen fortsatt er utfordrende med tanke på økte kostnader. Flere distrikt og særorgan hadde et merforbruk i 2023, og lå an til å starte året i minus. Derfor bevilget vi hele 734 million kroner i nysalderingen i 2023, skriver statssekretær Sigve Bolstad i en e-post til Politiforum.

Videre sier han at regjeringen «er opptatt av å skape stabile rammebetingelser for politiet, og vurderer fortløpende behov i forbindelse med de årlige budsjettrevisjonene».

– POD har gitt beskjed om ekstrakostnadene knyttet til pensjon. Dette er noe vi ser nærmere på i departementet, men det er for tidlig å si noe mer detaljert om dette nå», skriver han avslutningsvis.

Det har ikke lykkes Politiforum å få en kommentar fra Oslo politidistrikt, som må betale mest i pensjon, om hvilke konsekvenser dette får.