Tingrettsdommer Espen Skjerven kan mer enn å skrive ut kjennelser og domsavsigelser. I boken «Kleptokratiet» henter han ideer og reelle problemstillinger fra en mangslungen karriere i justisverdenen, både som politiadvokat hos Kripos, påtalejurist og som dommer.

Dette bruker han i et plott som tar leseren til Kongo, og til tvilsomme norske næringsinteresser, som forsøker å utnytte mulighetene for korrupsjon der nasjonalstaten står svakt. Det handler om tildeling av oljelisenser i sårbare områder i jungelen, hvor to nordiske kvinner med et brennende miljøvernengasjement avdekker hvordan norske, kriminelle næringslivsinteresser utnytter griskhet for å vinne frem. Der politimannen Tom Greyston, med operativ bakgrunn fra Beredskapstroppen, leder an i kampen.

Starten på boken er rolig, og bygger opp persongalleri og problemstillinger slik at vi forstår. Et plutselig anslag av vold mot en person vi hadde gode tanker om, drar til spenningsmomentet. Etter det, får leseren denne nagende uroen en god krim skal ha. Boken er fri for spekulativt beskrivende vold, men den er rå, og den holder oss på tå hev. Helt til siste slutt.

Faktisk var det litt godt å lese om et politimiljø hvor både etterforskere og påtalejurister samarbeider godt. Hvor man som i reelle politimiljøer faktisk er opptatt av å få et godt resultat. Boken unngår dermed den klisjeslitte udugelige politisjefen, der hovedpersonen så mye bedre enn sjefen vet hva som er bra. Det føltes bra å lese om godt og effektivt samarbeid på tvers av politi- og juristfaget.

Samarbeidet mellom Kripos, politidistriktene og ikke minst andre lands politi, glir godt. Forfatteren skriver spennende med stor grad av troverdighet. Det er nesten så en kunne tro dette var rapport fra et reelt oppdrag, dog rensket for byråkratisk sendrektighet.

Vi gir ikke noe terningkast, men du får en god anbefaling om å lese boken hvis du er på jakt etter en spennende krimbok.