Trond Hammer, fagansvarlig for utdanning av beredskapstroppen, ble sittende i rullestol etter en ulykke på sykkel. Nå er han blant flere som er plukket ut til å delta i et romprosjekt.

Trond Hammer kan bli første politimann i verdensrommet: -Ufattelig spennende

Fagansvarlig i Beredskapstroppen, Trond Hammer, er en av fem kandidater med funksjonsnedsettelser som er plukket ut til et nytt romprosjekt. Målet er å reise til den internasjonale romstasjonen.

Publisert Sist oppdatert

Trond Hammer, som til daglig er fagansvarlig for utdanning av beredskapstroppen, legger ikke skjul på at det var både uvirkelig og spennende da han plutselig fikk spørsmål om han kunne ha lyst til å dra til verdensrommet.

- Det er ufattelig spennende, og da jeg ble spurt tenkte jeg nøye gjennom det. Men jeg kom fram til at det er noe jeg ikke kan si nei til, sier han.

Prosjektet Hammer er en del av, ledes av Nima Shahinian. Han gjennomførte «Basic astronaut training» på Gagarin Cosmonaut test and training Center (GCTC) i Russland, og ble Norges første astronautkandidat. Men da Russland gikk til krig mot Ukraina kort tid etter at han hadde gjennomført utdannelsen, trakk han seg.

Shahinian, som også er utdannet industridesigner, spesialisert innenfor universell utforming, ønsker å se på hvordan man kan utvikle systemer for romfart, som også er tilpasset mennesker med funksjonsnedsettelser. Målet med prosjektet er å se på ulike systemer, hvordan man rekrutterer og trener personer med funksjonsnedsettelser for å reise til verdensrommet, og gjøre medisinsk forskning knyttet til skader som noen av kandidatene har.

Blant syv kandidater som er plukket ut til prosjektet, sitter fire i rullestol og en har beinprotese. Hele besetningen er norsk, og snart reiser alle kandidatene til USA for å gjennomføre medisinske tester hos NASA, for å se hvem som kan godkjennes for en romferd.

Endre teknologi og tankesett

Trond Hammer sitter selv i rullestol etter en ulykke på sykkel i 2015. Ulykken førte til at han fikk en ryggmargskade.

- Det har aldri vært noen med funksjonsnedsettelse i verdensrommet tidligere. Jeg vet ikke hvordan min kropp reagerer på G-kreftene og på å være vektløs. Det er det de skal teste hos NASA. Men om man blir godkjent, blir man utdannet til astronaut, og deltar på lik linje med de funksjonsfriske. Målet er at alle kandidatene består testene og kan utdanne seg videre til astronauter, sier Hammer.

Han legger til at leger i NASA har satt premissene for hvilke skader som er aktuelle for prosjektet.

- Planen er å reise opp til den internasjonale romstasjonen, og kandidater som blir godkjent gjennom programmet reiser på lik linje med de andre godkjente astronautene som er plukket ut til romferden. Hva oppdraget konkret er vet man ikke enda, men i mitt tilfelle håper jeg at det er en form for forskning på den typen skade jeg har, en ryggmargskade, sier han.

Hammer forteller at han ser på dette som en unik mulighet til å bidra til at både teknologi og tankesett endres, særlig når det gjelder likest muligheter for flest mulig.

- I og med at jeg har opplevd å være i en stor omstilling i livet mitt etter at jeg ble skadet, har jeg sett viktigheten av å fortsette et så rikt liv som mulig. I mitt tilfelle har arbeidsgiver vært helt utrolig bra. Jeg er veldig fornøyd med at vi har en ledelse som med noen små justeringer på arbeidsplassen gjør at man kan fortsette å jobbe i et spesialmiljø, selv om forutsetningene endrer seg vesentlig. Det var ikke gitt at jeg kunne fortsette å jobbe som jeg gjør nå. Jeg synes at dette prosjektet gjør litt av det samme som min arbeidsgiver. De ser muligheter framfor begrensninger, og det at arbeidsgiveren min løste det så godt som de gjorde gir en ekstra gnist til å være med på dette prosjektet, sier han.

Diskutert med familien

Hammer har også diskutert deltagelsen i romprosjektet med kona og familien, og forteller at de har samme tankegang om dette som han selv har.

- Det er veldig spennende. De synes også at dette er en unik mulighet til å være med på noe som er større enn seg selv. De har sagt ja, og arbeidsgiver har også sagt ja til at jeg kan delta i dette prosjektet. Når vi skal til USA og utføre testene for å se hvordan kroppen takler å bli utsatt for det man blir utsatt for på en romferd, får vi se om dette er praktisk mulig eller ikke. Og det er spennende i seg selv, sier han.

Hvis han blir godkjent i de medisinske testene, og gjennomfører astronaututdanningen, er målet å tilbringe to uker på den internasjonale romstasjonen før de returnerer til jorden.

- Hvis det blir en realitet kjenner jeg meg veldig ydmyk overfor det. Det er så spesielt at det virker nesten sprøtt å prate om det, sier Hammer.

- Viktig forskning

Nima Shahinian, som leder prosjektet, forteller at dette er første gang et slikt prosjekt gjennomføres, og at det fyller et tomrom.

- Når man trener til å bli astronaut er det som å være i et forskingsstudie. Man diskuterer mye, og spørsmålet om funksjonsnedsettelser kom opp. Verdensrommet er ikke universellt utformet, og dette er en type forskning som er viktig i verdensrommet. Hvis man er på den internasjonale romstasjonen og noe skjer, tar det omkring tre til tre og en halv time fra skaden oppstår til vedkommende er på et sykehus på jorden. Romstasjonen ligger i en høyde hvor det er lett å evakuere. Nå skal NASA lande på månen om to-tre år, og det store spørsmålet er hva som skjer når vi skal til Mars. Hvis Mars står så nær jorden som den kan, vil en ferd til Mars ta rundt tre år, tur retur. Hvis noen blir skadet er det ikke bare å dra tilbake til jorden. Når du er så langt hjemmefra, har astronauter også en tendens til å bli deprimerte. Du må ha systemer som fanger opp og rehabiliterer raskt, sier Shahinian.

Han forklarer at en astronaut som blir skadet på en romferd langt borte fra jorden må omskoleres til å ha andre roller. Han mener derfor man må begynne å lære hvordan kroppene til personer med funksjonsnedsettelser fungerer i verdensrommet.

- Vi ønsker å se på ulike systemer, hvordan personer med funksjonsnedsettelser tåler ulike stressfaktorer, og se på teknologiprosjekter som både går på funksjonsnedsettelser og andre områder. Det er også viktig å si at de som blir godkjent som astronauter er likestilt med resten av besetningen, sier han.

Shahinian forklarer at målet er å gjennomføre flere oppskytninger. Foreløpig er det ikke klart hvilket fartøy som skal ta deltakerne til den internasjonale romstasjonen.

- Vi er blitt et ganske stort team som jobber med dette. Vi er på vei til å stiftes som en stiftelse, og vi har samarbeid med NASA på medisinsk testing og forhandler med SpaceX om oppskytningen, sier han.

Powered by Labrador CMS