Prestisjeseier i pensjonsoppgjøret

Etter en tøff kamp, dro Unio inn en viktig seier sammen med de andre hovedorganisasjonene i forhandlingene om fremtidige pensjoner.

Publisert Sist oppdatert

Regjeringen fikk ikke partene med seg på påslagsmodellen.

Regjeringen ønsker som kjent å endre dagens bruttomodell for pensjonsberegning til en påslagsmodell som ville belønne de som var i stand til å jobbe lengre, og som skulle passe bedre til endringene som Stortinget har vedtatt om folketrygden.

- Både påslagsmodellen og bruttomodellen med garantibestemmelser har begge sterke og svake sider.

Men hvis vi skulle gått bort fra en bruttomodell, ville mange av Unio-medlemmer, og også store deler av PFs medlemmer kommet dårligere ut med tap av penger, forklarer Arne Johannessen. Som i tillegg til å være leder i Politiets Fellesforbund, også var forhandlingsleder for Unio-Stat.

Han forklarer at opptjeningstiden blir nå videreført med 30 års opptjening for å få full pensjon, basert på sluttlønna man har når man går av. Men garantibestemmelsen innebærer minimum 66 prosent pensjon av lønna man har når man går av.

- Det var viktig når vi ser på utdanningsmønsteret i offentlig sektor fordi at det er mange som ikke ville ha nådd opp til 66 prosents utbetaling fordi de har tatt lang utdanning og hatt kortere karriere. I tillegg ville særlig mange kvinner som har hatt deltidsstillinger tapt på dette. Fra vårt ståsted var regjeringens påslags­modell både utdannings - og omsorgsfiendtlig, sier Johannessen.

Viktig for særaldersgrensene

Ved neste korsvei står diskusjoner rundt politiets særaldersgrenser for tur.

- Påslagsmodellen ville ha svekket verdien av lav særaldersgrense betydelig. Derfor var dette en viktig og stor seier som har gitt oss et godt utgangspunkt før særaldersgrensene skal opp til behandling neste år, sier Johannessen. Han mener Unio var den mest markante aktørene sammen med LO-stat for å sikre bruttomodellen.

- Har nå fagforeningene helt sett bort fra at landet på sikt må gjøre noe med de høye pensjonsforpliktelsene alle ser vil komme. Er ikke dette uansvarlig?

- Valget mellom påslagsmodellen og bruttomodellen påvirker ikke de samlede pensjonsutgifter. Det som vil redusere den galopperende veksten i pensjonsforpliktelsene med en stadig eldre generasjon og stadig færre yrkesaktive blir er ivaretatt ved de endringer Stortinget har vedtatt. Innstrammingstiltakene som Stortinget har vedtatt vil gjelde for alle i offentlig sektor. Men det som vi som forhandlere har del i, har nå sikret et godt system, sier Johannessen. Slik som Politiforum skrev om i siste utgave, slår dette inn etter 2011.

Verdt flere ti-talls tusen

- For store grupper medlemmer er resultatet av pensjonsforhandlingene verdt flere ti-talls tusen kroner.

Vi viderefører alle deler av dagens system. Og det er fremdeles mulig å kombinere jobb og pensjon som i dag. Jeg erkjenner at regjeringens forslag ville gjort det enklere og gunstigere og kombinere jobb og pensjon. Men bare hvis en har helse og en jobb som gjør at man kan jobbe lenger. Men for Unio var det et verdivalg vi gjorde fordi at det for våre medlemmer er mye viktigere å sikre en pensjon å leve av, enn å begrense det til at små grupper skal kunne kombinere jobb og pensjon, og få kjempehøy pensjon, sier Johannessen.

God ordning for ungdommen

Johannessen mener bruttoordningen er viktig i forhold til rekruttering til stat og kommune.

- Det handler om at vi nå har sikret en ordning hvor vi ikke trekker stigen opp etter oss, og bare sikrer oss selv. Vi ville ha en god ordning for ungdommen og for fremtiden, sier Johannessen fornøyd.

Powered by Labrador CMS