Politireformen er vellykket

Men hvorledes kan politidirektør og politimestere si at reformen har vært en suksess, når det daglig dukker opp grelle eksempler på det motsatte? Over hele landet er det misnøye med måten politiet utfører den daglige tjenesten på. Men tidligere politidirektør, samt politimesterne gir utrykk for at de er fornøyd med situasjonen. Hva er det folk flest ser, som de ansvarlige ikke ser? Hvordan kan virkelighetsoppfatningen være så forskjellig?

Jeg mener å huske at førstestatsadvokat Lasse Qvigstad uttale følgende ord.

“Politireformen vil bli vellykket, nåde den som måtte mene noe annet”. Konklusjonen falt enda mens Politireformen var i støpeskjeen. Han så tydeligvis hva som lå i kortene om reformen gjennomførtes etter intensjonen. Han fikk rett.

Den 21.4.06 uttalte Storberget blant annet følgende: “Hovedmålet med politireformen er en politi- og lensmannsetat som effektivt forebygger og bekjemper kriminalitet, er tjenesteytende og publikumsorientert.” Han sa også følgende: “ Politimesteren i Agder vurderer det slik at den nye driftsenhetsstrukturen totalt sett gir publikum et bedre tjenestetilbud, betryggende grad av sikkerhet og en god fordeling av de ressurser som er tilgjengelig.

Jeg tror det vil bli problemer med å finne mange som ser at Storberget har lykkes i sitt forsett

Politiet er i henhold til instruks definert som skadestedsleder. At skadestedsleder kommer fram når skadestedet er ryddet er tragikomisk. At Vidar Refvik – tidvis fungerende politidirektør – synes det er greit, er kritikkverdig.

Det som gir enda større grunn til bekymring er politiets rolle i forbindelse med sikring av bevis. Bevis som legges til grunn for den videre etterforsking og følgende saksavgjørelse. Det handler om rettssikkerhet. Det er ikke lett å sikre spor på et åsted som er ryddet før politiet kommer fram.

Likevel er ledelsen fornøyd med situasjonen. Det vises til statistikk som går i “riktig retning”.

Det fokuseres på saksbehandlingstid og oppklaringsprosent. Få ting blir så misbrukt, som nettopp denne statistikk. Henleggelse før “blekket til anmeldelsen er tørr”, er et kjent fenomen, og gunstig for saksbehandlingstiden. Det er også gunstig for antall anmeldte forhold. Publikum gir rett og slett opp å anmelde forhold, om det ikke av forsikringsmessige forhold er påkrevet.

Når få eller ingen driver narkotikaetterforsking oppstår ingen saker. Gunstig for statistikken.

Når få eller ingen driver trafikkrelatert tjeneste oppstår ingen saker. Gunstig for statistikken.

Politireformen er vellykket. Hvorledes, spør du kanskje?

Politidirektør og politimestre mottar bonus dersom reformen er vellykket.

En av landets politimestere klarte ikke bare å holde et i utgangspunktet knepent budsjett, han klarte til og med å gå med 17. mill i overskudd. At publikum i distriktet skriker etter politidekning er ikke så vesentlig. Han mottar tross alt kr. 110.000,- i personlig bonus for innsatsen.

“Politireformen er vellykket, nåde den som måtte mene noe annet,” Hvorfor? Svaret ligger i dagen. Om reformen ikke er vellykket, ingen bonus.

Bonus defineres som: ” Ekstrautbetaling regulert av om selskapet oppnår forhåndsdefinerte mål.”

Siden bonus utbetales må man gå ut fra at de mål som oppnås er forhåndsdefinerte, altså en villet politikk. At disse mål ikke er i tråd med publikums og samarbeids organers behov og interesse, skulle være rimelig godt dokumentert.

Men rett skal være rett. Flere enn Storberget må ta ansvaret for situasjonen. Heller ikke den borgerlige justisminister, Odd Einar Dørum, var villig til å evaluere, enn si revurdere, reformen.

Men at Storberget må ta ansvaret for den «privatisering» av politioppgaver som nå skjer i stor stil, ved at vaktselskaper overtar de tradisjonelle og lovbestemte politioppgaver, kan det ikke herske tvil om.

At vi innen relativt kort tid vil se en oppblomstring av lokale borgervern som påtar seg den beskyttelse publikum har krav på og forventer, har også Storberget og den sittende regjering ansvaret for.