Morten Hojem Ervik, PU-sjef i permisjon, skriver at det er fristende å mane til fred og forsoning «når det oppstår debatter og konflikter som synes å være mindre konstruktive». 
Morten Hojem Ervik, PU-sjef i permisjon, skriver at det er fristende å mane til fred og forsoning «når det oppstår debatter og konflikter som synes å være mindre konstruktive». 

- Helt nødvendig at alle drar lasset i samme retning

Politietaten vil være preget av at den desidert største gruppen har bakgrunn fra Politihøgskolen og erfaringer fra aktiv polititjeneste. Men det betyr ikke at vi andre ikke kan bidra med helt nødvendig og viktig kompetanse.

Norsk politi står i likhet med mange andre etater og virksomheter i en situasjon hvor det er påkrevet med endringer. Verden vi lever i krever det. Vi står blant annet midt i en teknologirevolusjon. Det påvirker også kriminalitetsutviklingen. Synlig politi i gatene er viktig for mange gode formål, men det stanser på ingen måte mye av den kriminaliteten vi står overfor.

Den tradisjonelle vinningskriminaliteten har gått tydelig ned over flere år. Samtidig har ID tyverier og bedragerier på nett økt dramatisk.

Post- og bankran skjer sjelden, derimot opplever banker og finansinstitusjoner stadige nettangrep. Tapene er vanskelig å fastslå, men det er grunn til å anta at disse til tider er ikke ubetydelige.

Overgrep mot barn skjer i den virkelige verden, men overgrepene fortsetter ved at de spres og mangfoldiggjøres på nettet. Vi må jobbe annerledes, og vi må ha den rette kompetansen. 

LES OGSÅ: Jeg har sittet «stille i båten» lenge, men nå er det nok!

Utdanning på høyt nivå

På mange måter tenker jeg at norsk politi er godt rustet for vårt samfunnsoppdrag. Vi har et godt fundament. Politihøgskolen har utviklet en grunnutdanning på et høyt nivå.

Vi har gått fra tradisjonell historiefortelling og erfaringsoverføring til en akademisk plattform – hvor forskningsbasert undervisning er utgangspunktet. Jeg tenker vi i dag har en politiutdanning som mange land ser hen til. Andelen av politistudentene som tar master, er økende.

Politihøgskolen har på enkelte områder ledet an i utviklingen, blant annet hva gjelder avhør. Dyktige forskere som Ivar Fahsing og Asbjørn Rachlew har ikke bare drevet utviklingen her hjemme, men har også satt spor internasjonalt. Det kan derfor synes noe underlig å diskutere hvorvidt vi har behov for den tradisjonelle politikompetansen i vår etat, og hvorvidt den kan erstattes av annen.

Jeg tenker vi raskt kan fastslå at det er en lite relevant diskusjon. Som tidligere politiadvokat og statsadvokat i store og tunge straffesaker har jeg hatt det privilegiet å jobbe med noen av landets fremste etterforskere og metodeutviklere. Deres kompetanse har vært helt avgjørende.

Det å starte med en bred generalistutdanning, for så å jobbe i ulike deler av politiets arbeid gir samlet sett en unik kompetanse som vanskelig kan erstattes av andre.

Derimot er det mer spennende og relevant å se på hvilken kompetanse vi trenger utover dette, og som komplementerer. Det er åpenbart at vi trenger dyktige jurister. 

LES OGSÅ: Krav om politiutdanning og IP-godkjenning: Ble utlyst som sivil stilling

Balanserer på en god måte

Samspillet mellom politi- og juristkompetansen er ofte helt avgjørende for et godt resultat – uavhengig av om en er for eller imot integrert påtale. Men ikke bare det. Vi trenger også dataingeniører, revisorer, psykologer og andre profesjoner for å møte fremtidens kriminalitetsutvikling. Vi trenger fagmiljøer som fremstår som attraktive, og som tiltrekker seg de beste for å forebygge og bekjempe alvorlig kriminalitet.

Skal vi få dette til, må vi legge til rette for det. Vi må være åpne og inkluderende, samtidig som vi ivaretar det beste i vår kultur.

Fagforeninger har som et naturlig utgangspunkt å ivareta sine medlemmer. Det kan til tider by på stridigheter, men sett igjennom historien tror jeg de fleste av oss er takknemlige for de brytninger som har vært. Det er som regel slik vi finner de beste løsningene, og som balanserer interessene på en god måte.

Det er heller ikke unaturlig at det er spenninger mellom grupper. Det er ikke unikt for politietaten. Også dette kan være prosesser som leder til gode løsninger. Samtidig er det fristende å mane til fred og forsoning når det oppstår debatter og konflikter som synes å være mindre konstruktive. 

LES OGSÅ: Politijuristene går til retten for å stanse åtte lederansettelser

Dra i samme retning

Politietaten har vært og vil være preget av at den desidert største gruppen har sin bakgrunn fra PHS og erfaringer fra aktiv polititjeneste. Det kan vanskelig bli annerledes i en politietat.

Men det betyr på ingen måte at vi andre ikke kan bidra med helt nødvendig og viktig kompetanse. Igjen er det helheten – organisatorisk og kompetansemessig – som er avgjørende. Vår tjeneste må henge sammen.

Summen skal bli gode polititjenester for det samfunnet vi tjener. Og i den helheten er det helt nødvendig at alle drar lasset i samme retning. Her er det ingen som skal ut – vi trenger et stort mangfold innenfor. 

LES OGSÅ: PHS-rektor: Politiutdanning gir en unik kompetanse

Til toppen