Politimester Torbjørn Aas i Vestfinnmark politidistrikt.

Politiet må være der folk bor

Politimester Torbjørn Aas er uenig med politidirektøren om framtidens distriktsstruktur.

Publisert Sist oppdatert

Aas leder Vestfinnmark politidistrikt, ett av landets mannskapsmessig små politidistrikter som nå vurderes sammenslått. For hans del, dreier det seg om en sammenslåing mellom Vestfinnmark og Østfinnmark politidistrikt - som samlet er omtrent på størrelse med Danmark.

– Jeg ser at politidirektøren mener at politidistrikter med 160-170 ansatte ikke er robuste nok, og derfor må legges ned. Det respekterer jeg, men jeg synes samtidig at bildet trenger å fylles ut, sier politimesteren.

At den korteste avstanden mellom to politienheter i Vestfinnmark er på 140 kilometer, er noe som må tas med i betraktningen.

– Jeg får ikke hel tak i dette begrepet robust. Jeg skjønner at det handler noe om effektivisering, oppgaveomfang og evne til å løse egne saker. Samtidig var det Oslo politidistrikt som i fjor ba alle politidistriktene om bistand til å få unna dommeravhørene de selv ikke hadde kapasitet til. Da var det blant annet Østfinnmark politidistrikt som bisto. Det må da bety at stor eller størst ikke nødvendigvis betyr robust, mener Aas.

Utfordring på beredskap

Vestfinnmark politidistrikt leverer godt på straffesaksbehandling. Det kan dermed ikke være begrunnelsen for nedleggelse, mener han.

– Med Vestfinnmark som eksempel mener jeg de mindre politidistriktene klarer å håndtere straffesakene godt, sier Aas.

Dette støttes i Riksadvokatens inspeksjonsrapport fra desember 2012, som i brevet til politidistriktet skriver følgende:

«Riksadvokaten har merket seg de gode resultater etter flere sentrale parametere. Det er tilfredsstillende at statsadvokatene kan konkludere med at straffesaksutviklingen er stabil, bekjempelsen av grov narkotikakriminalitet har god intensitet, andelen oppklarte forbrytelser er høy, saksbehandlingstiden tilfredsstillende og likeledes restansene. Dette skal politidistriktet ha ros for.»

– Vår utfordring ligger på beredskapsområdet, det å sørge for et polititilbud som politiet og befolkningen kan være tilfreds med, sier Aas.

I hans politidistrikt er det ikke politifolk på aktiv tjeneste på døgnbasis. Skjer det noe, må politifolk deler av døgnet vekkes hjemme, og starte utrykningen derfra.

– Det er ikke det vi i dag forbinder med god beredskap, sier politimesteren, som i sitt distrikt har ansvar for landets største gassterminal på Melkøya, en liten rotur ut fra havna i Hammerfest.

– Dette er utfordringer som ikke endres ved å gjøre politidistriktene større. Det er en kjensgjerning at geografi, klima og bosettingsmønster ikke endres, selv om politiet omorganiseres. Politiet må være der folk bor.

Særorganer til debatt

Aas er enig i at det trengs endringer i politidistriktstrukturen, men er skeptisk til det han betegner som «unyanserte sjablongløsninger». Han ser likevel at han kan beskyldes for å snakke for sin syke mor.

Aas, som selv har jobbet både administrativt og operativt ved Oslo politidistrikt, innrømmer at han har fått et annet syn på politiet i distriktene etter at han selv ble politimester i Vestfinnmark, og fikk se utfordringene på nært hold.

– Når politistrukturen skal diskuteres, så må vi derfor også tørre å se på særorganene. Politiets ressursanalyse viser at særorganenes budsjetter har vokst med 62 prosent i perioden 2004-2011. For distriktene er økningen 29 prosent. Særorganene har i perioden økt bemanningen med nesten 100 politiårsverk, mens distriktene er redusert med 46, sier politimesteren.

Dette, mener han, er et paradoks.

– Distriktstrukturen skal endres fordi politidistriktene ikke er robuste. Samtidig har det vært prioritert både politisk og fra politiets side selv å bygge opp særorganene på bekostning av distriktene. Politidistriktene har over tid blitt svekket, og det brukes nå som argument for å legge dem ned, påpeker Aas.

Han registrerer at Utrykningspolitiet (UP) profilerer seg som en aktør i den totale kriminalitetsbekjempelsen. UP-patruljene ligner nå mer og mer på tradisjonelle politipatruljer, som skal kunne håndtere et bredt spekter av politioppgaver i stedet for å drive med tradisjonelle trafikksaker.

– Det er flott at UP bidrar, og lykkes med sine nye oppgaver, og vi ser at UP fremstår som effektivt drevet. Men samtidig er det slik at de overlater mye administrativt arbeid til politidistriktene, sier Aas.

Han mener polititjenesten for Finnmarks vedkommende ville blitt bedre ved å styrke det ordinære politiet gjennom å overført ressurser fra UP til distriktene. Vel vitende om at dette er som å banne i kirka i UP-vennlige miljøer.

– Denne diskusjonen blir ytterligere aktuell i det øyeblikk UPs patruljer også får framskutt lagring av våpen. Det tar jeg som et signal på at UP i enda større grad skal involvere seg i politidistriktenes daglige virke.

Samarbeid over grensene

Han viser politireformen som i nå gjennomføres i Finland. Der har både deres UP og Kripos blitt lagt ned, i tillegg til at Finlands Politidirektorat har blitt redusert i omfang.

Samtidig overføres ansvar, myndighet og ressurser fra disse enhetene til politidistriktene, sier Aas.

Politidirektør Odd Reidar Humlegårds kontrollspenn brukes også som begrunnelse for færre distrikter. Det har ikke Aas spesielt sans for.

– Politidirektøren har sagt at han ikke tror folk bryr seg om hvor politimesteren sitter. Det er jeg enig med han i. Men jeg tror innbyggerne bryr seg enda mindre om hvor mange medarbeidersamtaler politidirektøren har. Det er andre parametere som bør ligge til grunn, sier Aas.

Han viser til at hvis politidistriktene skal slås sammen, vil også politimestrene få større kontrollspenn, men ser at det vil være ressurser å spare på å slå sammen administrasjonen i to politidistrikt.

– Samtidig ser vi med erfaring fra den tidligere politireformen, at det under slike omorganiseringer likevel dukker opp nye administrative ledd og funksjoner, sier Aas, som mener dette til sjuende og sist blir en kost-nyttevurdering.

I stedet argumenterer han for at politidistriktene i Finnmark kan samarbeide om en felles operasjonssentral og jourtjeneste for politijuristene.

– Dette har Øst- og Vestfinnmark politidistrikt tidligere tatt til orde for, uten å få gehør. Men utfra at prinsippet om nabohjelp nå er formalisert i krise- og beredskapsarbeidet, så burde det fungere i ordinær drift også. Det argumenteres med at større politidistrikter riktignok kan skape gode fagmiljøer, men hvis vi har en sedelighetsetterforsker i Kirkenes, og en i Alta i et samlet Finnmark politidistrikt, hvordan skal disse med 460 kilometers avstand få et bedre faglig miljø enn i dag? Skal vi skape et fagmiljø, må avstandene gjøre dette realistisk.

Politimesteren viser til Oslo-innsatsleder Thor Langlis ord i sist Politiforum om at det er den lokale operative styrken som bestandig må håndtere alle situasjoner i initialfasen.

– Da må vi i det minste ha kompetent politi på stedet. Innbyggerne må føle seg trygge på at politiet kommer når det skjer noe, sier Aas, som argumenterer for at god beredskap finnes i et robust nærpoliti.

– Men et politi blir ikke robust før det er forankret hos dem som bruker det. Det må vi aldri glemme. Vi er til for innbyggerne, ikke for oss selv.

Humlegård: Avventer politistudien

Politidirektør Odd Reidar Humlegård kommenterer utspillet fra politimester Torbjørn Aas slik i en e-post:

«Spørsmål om konsekvenser av eventuell sammenslåing av politidistrikt og eventuelle andre strukturendringer i norsk politi, er nettopp noe av det som blir behandlet i den Politistudien som jeg selv deltar i. Det er for tidlig å gå inn på større diskusjon nå som eventuelt kan foregripe konklusjoner i denne studien, men jeg ser frem til at denne studien blir lagt frem i begynnelsen av juni dette året. Det foregår her innhenting av fakta og et omfattende analysearbeid for å få opp et kunnskapsgrunnlag som blir avgjørende for hvilke valg som blir tatt i norsk politi for de neste ti til tyve år. Jeg vil selvsagt komme tilbake til de spørsmålene Torbjørn Aas reiser når Politistudien foreligger.»

Powered by Labrador CMS