Politi eller røver?

Vi håper du som leser tar deg tid denne gangen. Tid til å lese hovedsaken fra papirutgaven av Politiforum, om de to brødrene Arman og Stian, som forteller om livsvalgene de tok. For hva er det egentlig som gjør at storebror blir kriminell rusmisbruker, mens lillebror utdanner seg til å bli politi?

Hvordan kan to brødre, med samme foreldre, oppvokst på samme sted, ta så vidt forskjellige valg?

Hva må han ha tenkt, lillebror Stian, da han var i praksis som politi på Lillestrøm, samtidig som storebroren vitnet om sin rolle i Orderud-saken 15 kilometer unna? Du skal lete lenge etter større kontraster.

Både Arman og Stian forteller sine historier uten filter. Det krever mot å gjøre det, å slippe deg som leser innerst inn i tanker, tvil og beretninger om livets vanskeligheter. Samtidig ligger det så uendelig mye læring i brødrenes historier.

Denne saken handler om å tørre å be om hjelp når man er lengst nede. Om hvor mye et enkelt møte kan ha å si for et menneske. Om styrken i blodsbånd og søskenkjærlighet. Om å aldri gi opp håpet.

Livets gang byr på vanskeligheter, noe de fleste av oss en eller annen gang vil erfare. Budskapet i vår hovedsak er verdien av åpenhet. Deler du glede med en venn, dobler du gleden. Deler du en bekymring, halverer du den. Og husk: Du vet aldri hvem du møter på din vei som er den som faktisk kan hjelpe. Og du vet aldri om du kan være den avgjørende personen i en annens liv. Arman hadde et hatforhold til politiet, men det var en polititjenestemann som ble vendepunktet i livet hans.

Vi lar Armans visdomsord avslutte spalten denne gangen. Ordene kan noen og enhver ta med seg, politi eller ikke: «Jeg tar ikke sjansen på å la være å være hyggelig. Du vet aldri når personen ved siden av deg trenger det oppmuntrende ordet.»

Vi i redaksjonen ønsker deg god lesing og en riktig god sommer.