Dagen som endret rytterkorpset
Det var en av de største politioperasjonene i norsk historie. For rytterkorpset endte kong Olavs gravferd i tragedie.
Publisert
Kong Olavs gravferd i 1991 er en av de største politioperasjonene i norsk historie.
Men for politiets rytterkorps ble dagen først og fremst preget av en tragisk ulykke.
– Det er ikke hverdagskost at noen dør i tjenesten. Det var en tung opplevelse, sier Ellen Holager Andenæs.
Kjente rytteren godt
Holager Andenæs var politiinspektør og leder for ordensavdelingen i Oslo-politiet i 1991. Hun ledet politioperasjonen under kong Olavs begravelse.
– Det var om å gjøre at dette skulle gå av stabelen uten katastrofer. Og muligheten for katastrofer var mange. Det var en veldig krevende situasjon.
Åse Utne Nygaard var en av politirytterne som deltok i prosesjonen gjennom Oslo. Underveis steilet hesten hennes og gikk over ende.
Nygaard havnet under hesten og ble alvorlig skadet.
– Beredskapstroppen lå rett bak. Hun ble umiddelbart fraktet til sykehuset, som var rett rundt hjørnet. Det må ha gått i rekordfart.
For Holager Andenæs kom ulykken også tett på. Hun kjente Nygaard fra rytteravdelingen.
– Jeg kjente rytteren godt. Jeg var ofte nede på rytteravdelingen og patruljerte av og til i gatene på hest. Der og da var det nødvendig å først og fremst å løse oppdraget. Da er det ikke rom for voldsomme følelsesmessige reaksjoner.
– Håpet inderlig at det skulle gå bra
Da gravferden var over, var det fortsatt håp om at Nygaard skulle overleve.
Holager Andenæs oppsøkte rytteravdelingen, der hun kjente både Nygaard og kollegene hennes.
– Jeg kjente alle der nede personlig. For meg var det veldig naturlig å tilbringe en del tid der. Vi håpet inderlig at dette skulle gå bra.
Nygaard døde senere av skadene. For kollegene i rytteravdelingen fulgte en tung tid.
– Det var en veldig vond opplevelse for alle. Det tok tid å komme over det, sier Holager Andenæs.
Endret rytterkorpset
I tiden etter ulykken søkte kollegene sammen. Daværende stallmester Roy Syvertsen husker særlig hvordan de fylte dagene med arbeid og hestesport.
– Åse var veldig glad i å konkurrere. Så vi gjorde mye av det. Vi reiste sammen i helgene og tok vare på hverandre. Vi måtte holde oss opptatt, så det ble mye jobb, sier Syvertsen.
Ulykken førte også til en konkret endring i rytterkorpset, ifølge den tidligere stallmesteren.
– Dette var en spesiell ulykke. Utfallet skyldtes ikke manglende utstyr, men vi begynte blant annet å ri med hjelm etter den dagen.
Syvertsen peker på det uvanlig lave tempoet i prosesjonen som en mulig forklaring på at hesten reagerte.
Det er også forklaringen Holager Andenæs husker ble trukket fram etter ulykken.
– Det er ikke et tempo en hest normalt går i under patruljering eller parader. Det ble sagt at det kan ha vært grunnen til at hesten reagerte og steilet. Den fant det ikke naturlig, sier hun.
– Godt forberedt
Mer enn 30 år senere står politiet igjen foran en kongelig gravferd.
Også denne gangen skal rytterkorpset delta. For Holager Andenæs bringer det tankene tilbake til politioperasjonen hun selv ledet i 1991.
– Det var en sterk opplevelse, og det ble enda mer dramatisk da dette skjedde med Åse. Men jeg tror ikke politiet trenger noen råd fra meg. De virker meget godt forberedt.
Kong Haralds gravferd finner sted 9. september.
