OPPTAKSKRAV: Ann-Lisbeth Framaas ved PHS mener jusstudent Espe Oseid Danielsen tar feil når han skriver at de fysiske opptakskravene kan være diskriminerende. Bildet er tatt under AVSLUTNING FOR STUDENTER I 2018.
OPPTAKSKRAV: Ann-Lisbeth Framaas ved PHS mener jusstudent Espe Oseid Danielsen tar feil når han skriver at de fysiske opptakskravene kan være diskriminerende. Bildet er tatt under AVSLUTNING FOR STUDENTER I 2018. (Foto: Erik Inderhaug)

Opptakskravene i tråd med loven

- De fysiske opptakskravene er nødvendige for at studenter skal kunne gjennomføre utdanningen, skriver Ann-Lisbeth Framaas, seksjonsleder ved PHS.

Dette innlegget er et svar til jusstudent Danielsen om Politihøgskolens fysiske opptakskrav og funksjonshemmede – herunder rullestolbrukere

Et viktig hovedpoeng i denne saken er at universitet og høgskoleloven fastsetter at institusjoner har rett til å fastsette opptakskrav når dette er nødvendig for at studenter skal kunne gjennomføre utdanningen. 

Ann-Lisbeth Framaas, seksjonsleder for Opptak og rekruttering ved PHS. 

Påstanden fra kronikk-forfatterens side om at de fysiske opptakskravene ikke har et saklig formål for politi som ikke skal jobbe ute på gata, og dermed er diskriminerende, er etter vår mening en feiltolking. Det saklige formålet (og dermed lovlig forskjellsbehandling - §9 i likestillings- og diskrimineringsloven) ligger i at de fysiske opptakskravene er nødvendige for at studenter skal kunne gjennomføre utdanningen.

Opptakskravene knyttes til utdanningens innhold og de krav som stilles gjennom utdanningsløpet. 

Fysiske opptaksprøver

For å bli tatt opp som student til politiutdanningen må søkere derfor dekke en rekke spesielle opptakskrav, herunder å bestå fysiske opptaksprøver.

I henhold til universitets- og høgskoleloven § 3-6 (5) kan det i forskrift fastsettes spesielle opptakskrav når hensynet til gjennomføringen av studiet gjør dette nødvendig.

Opptakskrav skal med andre ord sikre at de som tas opp til utdanningen har mulighet til å gjennomføre hele utdanningsløpet, inkludert operative fag som arrestasjonsteknikk, bruk av skytevåpen, og utrykningskjøring.

Studentene har også et år med obligatorisk praksis i politidistriktene hvor de deltar i politiets mange oppgaver. 

- Skal være generalister

Dagens politiutdanning bygger på grunnprinsippet om at studentene etter endt utdanning skal være generalister.

Alle nyutdannede skal besitte grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i politiets forebyggende, kriminalitetsbekjempende og trygghetsskapende arbeid.

Alle studenter som går ut fra Politihøgskolen, skal altså både kunne jobbe som forebyggere, etterforskere og i patruljetjeneste. Generalistmodellen som dagens utdanning bygger på, er forankret i politiets 10 grunnprinsipper.

Jf § 9 i Likestillings- og diskrimineringsloven er forskjellsbehandling ikke i strid med diskrimineringsforbudet når forskjellsbehandlingen har et saklig formål og er nødvendig for å oppnå dette formålet. Det saklige formålet med de fysiske opptakskravene (og øvrige opptakskrav) er som nevnt at studentene skal kunne gjennomføre utdanningen. Politihøgskolen er uenige i at opptakskravene bryter med bestemmelsene i likestillings- og diskrimineringsloven. 

Dette understøttes også av de konklusjoner som er gjort av Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) i tidligere klagesaker med påstand om diskriminering i forbindelse med opptak til politiutdanningen. I alle sakene er det konkludert med at Politihøgskolen ikke bryter loven. 

Til toppen