Har planer, men ikke penger

Den ti år gamle Volvoen har gått over 300.000 kilometer. Nå har girkassa røket. Noen ny bil har ikke politidistriktet råd til å kjøpe. Men hvis man bruker 120-130.000 kroner på å reparere den – hvilken garanti har man for at ikke motor eller hjuloppheng ryker i neste omgang?

Eksempelet er hentet fra Asker og Bærum politidistrikt. Da Politiforum kommer på besøk, har driftssjef Oddvar Solheim nettopp sørget for å få bilen inn i garasjen igjen.

Distriktet må tenke litt lenger på avgjørelsen om den skal repareres eller ikke, og utenfor verkstedet kan den ikke bli stående så lenge.

Følger ikke planen

Egentlig skulle bilene i distriktet byttes ut på bestemte tidspunkter, etter en vedtatt plan.

– Vi har hatt investeringsplaner for dyrt materiell, det være seg biler, verneutstyr eller våpen. Men etter 2009 har vi aldri greid å følge de planene, sier Solheim.

Dermed blir resultatet ulønnsomme reparasjoner og leasing. Bruken av nytt politihus og mindre tildelinger i budsjettene er driftssjefens forklaring på hvorfor planene ikke følges lenger. Da distriktet måtte se seg om etter nye lokaler i 2009, endte det opp i de billigste lokalene, trekkfulle, men med lav leie.

– Men når du skal leie i Norges kanskje dyreste boområde, så blir husleien deretter. Husleien økte med ti millioner kroner i forhold til den gamle kontrakten. Det måtte vi kompensere med å redusere med nærmere 50 stillinger, samtidig som vi har en befolkningseksplosjon i distriktet, sier Solheim.

Budsjettildelingene karakteriserer han som uforutsigbare og vanskelige.

– Det er ikke lett å forklare andre at økonomien blir dårligere når politiet faktisk får mer penger. Men økningene finner ikke veien ut i politidistriktene, sier han.

Det er heller ikke lett for den vanlige skattebetaler å skjønne hvorfor to-tre millioner mindre i tildeling har så mye å si for et politidistrikt med 2-300 millioner i omsetning.

– Men vi er så inntil beinet på alle områder at en halv million mindre får store negative konsekvenser.

I år har Solheim lagt inn åtte nye biler i budsjettet, for å ta igjen litt av etterslepet de fire siste årene. I et møte fikk han beskjed om å ta ut fire av dem.

– Vi skyver bare problemene foran oss. Dette er elendig økonomistyring i et strategisk perspektiv.

Stort etterslep

Mange av politidistriktene har større eller mindre problemer med å følge sine egne investeringsplaner.

– Vi har et stort etterslep, og fryktelig mange gamle biler, sier administrasjonssjef Børre Walquist i Troms politidistrikt.

Distriktet vedtar kompetanseplan, fireårig anskaffelsesplan og årsbudsjett samtidig.

– Vi handler inn det vi vedtar skal finansieres, men vi får ikke plass til alt vi ønsker og mener at er riktig å kjøpe, konstaterer Walquist.

Politidistriktet ønsker at cellebilene ikke skal være eldre enn fem år, andre patruljebiler åtte og administrative biler maksimalt ti-tolv år før de skiftes ut. Nå er gjennomsnittsalderen på cellebilene seks år.

– Hvis vi skal holde en jevn utskiftning, burde vi bytte fem biler i året. De siste fem årene har vi kjøpt inn i snitt tre og en halv bil hvert år, noen av dem har vært brukt. I år ser det ut til at vi kjøper to. Men det er ikke noen katastrofe for standarden, sier Walquist.

Han mener at Troms politidistrikt er bevisste på balansen mellom drift og investeringer, men gjerne skulle brukt mer ressurser til biler.

Har handlingsregel

Sør-Trøndelag politidistrikt har klart å holde planene sine.

– Vi lager grove femårsplaner, og så detaljerte planer hvert år, og har bestemt oss for hvor mye vi skal sette av i budsjettet, forteller administrasjonssjef Gunnar Smeby.

Distriktet har laget seg sin egen handlingsregel, og regler for når kjøretøyene skal skiftes ut. Hvert år settes det av fire til seks prosent av budsjettet for å skaffe det materiellet som trengs.

– Uniformerte kjøretøy bør skiftes ut etter fem år, kanskje oftere for dem som går mest. Administrative kjøretøy skiftes ut innen åtte år. Vi har også som prinsipp at helse, miljø og sikkerhet alltid skal vurderes i forbindelse med anskaffelsene våre, sier Smeby.

Han fastslår at det må gjøres noen valg for at det skal være mulig å ha penger til investeringer.

– Vi gjør oss opp en formening om hva vi trenger, og hva vi må ha av utstyr for at mannskapene våre skal løse oppdragene sine med sikkerhet for seg selv og sikkerhet for andre. Målsettingen vår er at alle investeringene skal bedre den operative evnen vår og styrke mannskapenes evne til å løse oppdraget. Hvis vi ikke greier å investere tilstrekkelig ett år, så må vi ta ekstra neste år, og da er vi ute og kjøre.

Sør-Trøndelag har som prinsipp at distriktet skal eie kjøretøyene sine selv, og ikke lease dem, fordi leasing er dårligere økonomi. Hvert enkelt kjøretøy følges opp i et eget dataprogram som IKT-seksjonen i distriktet har utviklet. De administrative kjøretøyene er sentralisert i en kjøretøypool med et eget bookingsystem. Resultatet er at behovet for biler blir litt mindre.

Rådet fra Gunnar Smeby til politidistrikter som sliter med å finne rom for investeringene, er å starte med å gjøre en vurdering av hvor mye de trenger å investere for å få på plass det materiellet som de mangler, og for å fornye det som må fornyes på grunn av elde og slitasje.

– Når budsjettrammene er trange, stiller det naturlig nok særlig strenge krav til prioritering for å få på plass de nødvendige investeringene. Kjøretøy er arbeidsplassen for mange polititjenestemenn og -kvinner, og den bør være best mulig, fastslår Smeby.