Forhandlet seg frem til løsning

Ved hjelp av politietsforhandlere ble en meget dramatisk situasjon unngått.

  • Endret

Da den seks måneder gamle gutten skulle overleveres barnvernet, nektet barnefaren å følge politiets ordre. Ved hjelp av politiets forhandlere ble en meget dramatisk situasjon unngått. For forhandleren «Monika» ble samtalen med faren en solid opptur.

Politiforum har møtt den sentrale forhandleren og flere i teamet som reddet den seks måneder gamle gutten da barnefaren nektet å overgi barnet til politiet og barnevernet. Episoden fant sted i Vestfold politidistrikt i mai i år.

En mor hadde sagt fra seg foreldreretten til gutten fordi hun var narkoman og ikke var i stand til å ta hånd om sitt eget barn. Barnefaren ble «aldri spurt om han kunne være verge» for barnet. Da barnevernet kom inn i saken og fortalte at de skulle ta hånd om den lille gutten, nektet faren. Han ga streng beskjed om at han ikke ville gi fra seg barnet uten makt. Han hadde også fortalt lokalt politi og lokalt media om saken.

Det som de aller fleste i politiet så på som en håpløs oppgave, endte til slutt lykkelig. Normalt sett blir situasjoner hvor barnevernet er involvert som oftest løst ved at politiet stormer en leilighet eller hus hvor den aktuelle gjerningsmannen har forskanset seg og tar med seg barnet uten samtykke fra foreldre eller de involverte. Men denne vårdagen i mai ville ledelsen i Vestfold politidistrikt det annerledes.

- Vi hadde bestemt oss for at denne gutten skulle vi ha uten bruk av makt. Et klokt hode kom på at det var verdt et forsøk på å ringe forhandlertjenesten i politiet. Vi var fullstendig klar over at situasjonen var veldig vanskelig, men mente det var verdt et forsøk, sier stabssjef ved Vestfold politidistrikt, Jens Petter Bærland.

Annerledes

«Monika» jobber som forhandler i Oslo politidistrikt. Da toppledelsen i Vestfold bestemte seg for å henvende seg til forhandlere, var det Oslos Forhandlertjeneste som fikk oppdraget. Det uvanlige med denne oppgaven, var at «Monika» og teamet fikk informasjon om saken flere dager i forveien. Dermed fikk de også god tid til å forberede seg.

- Det er liten tvil om at ledelsen i Vestfold skal ha mye ros for at de tok kontakt med oss. Det er ikke vanlig at forhandlerne blir koblet inn i denne type saker. Vi er mer involvert i gissel- og kidnappingssaker. Dette var noe helt annet, sier «Monika».

Stein Erik Mauseth, nasjonal forhandlingskoordinator ved Spesialseksjonen i Oslo politidistrikt, sier episoden fra Vestfold hører med til sjeldenhetene i norsk politihistorie.

- Jeg kan ikke huske at forhandlere er blitt brukt i denne type saker. Heldigvis klarte vi å løse oppgaven på en tilfredsstillende måte, og det viser bare hvor viktig det er å bruke forhandlere ikke bare i kidnappings-, gisselaksjoner og barrikade- og suicidalsituasjoner, sier Stein Erik Mauseth, og legger til:

- Første prioritet for politiet i krisesituasjoner er å redde liv, uansett hvem det er. Alt annet er sideordnet. Et menneskeliv kan aldri erstattes. Frustrasjon mot overtidsbudsjett, underbemanning, bevilgende myndigheters manglende forståelse, kjedsommelighet og verdier må ikke påvirke vurderingen rundt det å ta liv eller risikere kollegers liv i gjennomføringen av en høyrisiko politioperasjon.

Forhandlingsgrunnlag

Den aktuelle mai-dagen i år skulle vise seg å bli meget spesiell for alle de involverte. «Monika» og teamet forhandlet med den aktuelle barnefaren i seks timer totalt før de klarte å komme frem til en løsning.

- Det første han sa til meg på telefon var at han aldri ville gi fra seg barnet uten makt. Tilbudet mannen hadde fått fra barnevernet var at han skulle få treffe sønnen sin tre ganger før rettssaken skulle opp i september. Det mente han var for lite. Ut i fra dette, skjønte vi at her hadde vi noe å forhandle om. Jeg forsto raskt at denne mannen ønsket å prate og ønsket å samarbeide. De tre første timene brukte jeg omtrent bare til å bygge tillit og vise forståelse for mannens situasjon. At han var åpen for å snakke merket jeg tidlig og han fortalte meg at det var veldig godt og trykt å få en person som «forsto» hans situasjon, sier «Monika».

- Trodde du at dere skulle klare å overtale mannen til å gi fra seg barnet uten makt?

- De aller fleste mente vi hadde «tynne» muligheter og i utgangspunktet hadde vi dårlige odds. Og jeg må innrømme at jeg ikke var helt overbevist på forhånd. Men etter hvert som samtalen vår utviklet seg, begynte jeg å forstå hvilken retning dette bar. Ganske tidlig i samtale fikk vi flere signaler på at dette kan komme til å løse seg, sier «Monika».

Sluttfasen

Det som skulle vise seg å bli esset i ermet i denne saken, var at politiet på forhånd hadde forhandlet frem med barnevernet at de (barnevernet red. anmk.) var villige til å gi barnefaren langt mer kontakt med barnet enn det han først hadde fått tilbud om.

- Vi endte opp med å gi han et tilbud om omgang med sønnen én gang i uka av to timer av gangen. Det var jo en langt bedre avtale enn den han først hadde fått. Hvis han oppførte seg bra, var barnevernet interessert i å gå opp til to besøk per uke. Jeg forstår at det var forlokkende for han, sier «Monika».

- Hvordan fikk dere avtalen i boks?

- Etter seks timer med intense forhandlinger spurte han meg om hva jeg mente han burde gjøre. Da «slo» jeg til og sa at jeg mente han burde levere barnet til politiet uten makt eller vold, og at det var det smarteste han kunne gjøre. Det ville også være et stort pluss når saken skulle opp i retten. Jeg ville aldri oppnådd dette resultatet om jeg ikke hadde opparbeidet meg hans tillit. Heldigvis endte saken godt og det var befriende da han satte seg i bilen og kjørte til politiet for å overlevere gutten, sier «Monika».

Forhandlertips

Dette bør du gjøre i en forhandlersituasjon:

  • analysere, planlegge og bedømme
  • Unngå å forhandle alene, være gjerne to nå det forhandles
  • Hver situasjon er unik
  • Tenk på din og kollegers sikkerhet.
  • Velg telefon som kommunikasjonskanal hvis det er mulig
  • Presenter deg, gjerne med fornavn og at du er ansatt i politiet
  • Bruk alltid navn på motparten under forhandlingen­e hvis det går
  • Vis empati
  • Still åpne spørsmål
  • Glem ikke å stille spørsmål om motparten er klar for å komme ut eller slippe ut eventuelle gisler
  • La motparten få snakke, husk det er han eller henne som er i vanskeligheter
  • Vis at motparten har et ansvar for det han elle­r hun gjør
  • Ta en «time out» hvis det er behov for det
  • Ta alle trusler seriøst
  • Kjøp tid ved å henvise beslutninger til overordned­e

Dette bør du ikke gjøre i en forhandlersituasjon:

  • Rus aldri inn i situasjonen
  • Kom ikke for nærme
  • Gå aldri inn i situasjonen uten tilstrekkelig hjelp
  • Bytt aldri ut deg selv mot et gissel
  • Ikke send inn medisinsk personell hvis det ikke er helt nødvendig
  • Bruk ikke kjente av motparten som forhandler­e
  • Ikke si at du har beslutningsmandat, det er ikke din jobb
  • Spør aldri etter krav
  • Ikke sett egne eller tidsrammer eller tidspunkte­r
  • Aldri ignorer motparten
  • La en person snakke, la de andre coache i stillhet
  • Unngå å være dømmende
  • Gi aldri ordre
Til toppen