En julehilsen til de som hver dag utgjør en forskjell for andre mennesker

Julebrevet ble først publisert på TV2.no, og er publisert på Politiforum med tillatelse fra forfatteren.

I dag ønsker jeg i dag å komme med en julehilsen til en yrkesgruppe som hver dag utgjør en forskjell for andre mennesker. Ikke fordi jeg selv jobber i etaten, men fordi jeg er umåtelig stolt av mine kollegaer.

Fra nord til sør, i hele vårt langstrakte land. By og bygd. Kvinner og menn.

En yrkesgruppe alle har en mening om. Der alle ikke er perfekt og hvor det også gjøres feil. Som ellers i samfunnet. Mennesker som ofte jobber «motstrøms», der jobbhverdagen er preget av vold, trusler og tragiske skjebner. Men som hver dag går på jobb med ønske om å stå opp for gode verdier og hjelpe sine medmennesker.

Så til mine kollegaer i politiet: I dag er det dere som står i sentrum. Hver en av dere. Ingen navn – ingen glemt. For denne julehilsen gjelder akkurat deg, kjære kollega.

Du, som hver dag bærer din politiuniform med stolthet og verdighet.

Du, som sørger for at folk kan ferdes trygt i gatene, både i ukedager og i helger. Natt og dag.

Du, som må gå inn i hus og stanse vold i familier. Som finner tre små barn i et klesskap, gråtende, fordi pappa slår mamma. Og der du tar barna inntil deg, og forteller dem at nå er det over. Du, som gir disse barna håp og en etterlengtet trygghet.

Du, som hver dag jobber med å forhindre at terrorisme skal skje i vårt lille land.

Du, som sammen med din hund, fanger kriminelle og finner mennesker som er savnet fra sin kjære.

Du, som vokter kongehus, politikere og statsledere med høy beredskap og alltid et våkent blikk.

Du, som er førstemann på bilulykker, hvor du finner døde og hardt skadde kropper. Voksne og barn. Der du, uten å nøle, kaster deg inn i situasjonen og gjør alt du kan for å redde mennesker i nød.

Du, som blir sendt ut til et hjem i julehøytiden, hvor en 5-åring i skitten pysjamas, alene med tårer i øyekroken, går og rydder tomme vinflasker på stuebordet. Mens mammaen og pappaen ligger og sover i bakrus. Et barn som er blitt for tidlig voksen. Men hvor akkurat du gir barnet et håp om å få være barn igjen.

Du, som hver dag etterforsker saker med håp om at rettferdighet skal skje fyllest. Som også forbereder og planlegger saker på fritiden. Bare fordi du er så ærekjær og stolt over jobben din som etterforsker i politiet. Og som også kan bråvåkne midt på natta bare fordi du tenker på de involverte i sakene.

Du, som etterforsker mennesker som har begått de mest alvorlige handlinger et menneske kan tenke seg, men som alltid møter de med respekt og et smil. Som gir de en følelse av trygghet, og en mulighet til å fortelle sin versjon av saken.

Du, som hver dag gjennomgår databeslag, hvor du ser spedbarn bli seksuelt misbrukt på det groveste. Der gråten til disse barna ligger i bakhodet ditt når du legger deg på puta om kvelden.

Du, som alltid må ha fersk kaffe når du kommer på jobb. Og som alltid blir svært glad når det står kake på piketten (oppholdsrommet).

Du, som ikke blir rik på lønn, men som blir rik på opplevelser, samhold og yrkesstolthet.

Du, som i ytterste konsekvens, er villig til å ofre livet ditt for oss andre.

Takk for den jobben som blir gjort – hver dag – hele året.

GOD JUL OG GODT NYTT POLITIÅR!