FIKK NAKKESKADE: Politioverbetjent Kjetil Hordnes synes det er både skandaløst og oppsiktsvekkende at han ikke får noen form for erstatning, etter å ha blitt påkjørt bakfra under en UEH-øvelse. - Det førte til at jeg fikk en nakkeskade, forteller Hordnes.
FIKK NAKKESKADE: Politioverbetjent Kjetil Hordnes synes det er både skandaløst og oppsiktsvekkende at han ikke får noen form for erstatning, etter å ha blitt påkjørt bakfra under en UEH-øvelse. - Det førte til at jeg fikk en nakkeskade, forteller Hordnes.

Ble påkjørt bakfra under trening - Får ikke yrkesskadeerstatning

Grunnen: - De mener skaden ikke er uventet, for som politi må du være forberedt på at øvelser kan forvolde skade.

Da politioverbetjent Kjetil Hordnes ble skadet under en øvelse 17. oktober 2018, startet en lang kamp om yrkesskadeerstatning. En øvelse i tvangsmessig stans av kjøretøy gikk galt, og Hordnes fikk en nakkeskade som påførte ham store utgifter for behandling, i tillegg til tapte arbeidsinntekter. 

Men til tross for at skaden skjedde under øvelse på jobb, som han var pålagt av arbeidsgiver, mener både Nav og Statens pensjonskasse at Hordnes ikke har krav på yrkesskadeerstatning. Begrunnelsen: At det ikke var uventet at han ville bli skadet. 

Kjetil Hordnes, politioverbetjent og instruktør i Vest politidistrikt. Foto: Privat

Svein Sjøgren, som er advokaten til Hordnes og Politiets Fellesforbund, har tidligere også representert politifolk som har blitt skadet under trening i arrestasjonsteknikk, og som får avslag på yrkesskadeerstatning, fordi Statens pensjonskasse og Nav mener skadene ikke er uventede. 

- Nå ser vi at den samme argumentasjonen anvendes om skader som oppstår under trening med bil, på lukket bane, sier Sjøgren. 

- Skal svært mye til

- Øvelsen skjedde på lukket bane, og på lukket bane gjelder ikke bilansvarsloven. Det man står igjen med da er reglene om yrkesskade, og for å få erstatning ut fra dette regelverket er det et krav om at det skal foreligge en ulykke. Men det skal svært mye til for at skadehendelser som skjer når politiet trener blir sett på som en ulykke, sier Svein Sjøgren. 

Utfordringen er at loven stiller krav om at det må ha skjedd noe uventet, for at man skal få yrkesskadeerstatning, og Nav og Statens pensjonskasse mener det ikke er uventet å få skader når man trener på farlige situasjoner. 

- De mener skaden ikke er uventet, for som politi må du være forberedt på at øvelser kan forvolde skade. Så hvis øvelsen går noenlunde i tråd med det som er planlagt, uten at noe helt ekstraordinært skjer, vil nesten enhver skade som oppstår ikke kunne godkjennes som yrkesskade, sier Sjøgren. 

LES OGSÅ: Nektes erstatning etter skade i arbeidstiden

Påkjørt bakfra

Kjetil Hordnes synes det er både skandaløst og oppsiktsvekkende at han ikke får noen form for erstatning. 

- Jeg har jo blitt skadet fordi jeg har den jobben jeg har. Det er altså en påregnelig skade i mitt yrke, påstår man. Ja vel? Men jeg er skadet i forbindelse med utøvelse av mitt yrke, på jobb for min arbeidsgiver. Men staten/arbeidsgiver sier i praksis: «Leit du har blitt skadet, men vi tar ikke noe ansvar. Du får klare deg så godt du kan», sier Hordnes. 

Jeg har jo blitt skadet fordi jeg har den jobben jeg har. Det er altså en påregnelig skade i mitt yrke, påstår man.

Kjetil Hordnes

Hordnes forteller at skaden oppstod da han var på Utrykningsenhetens (UEH) øvelse på Flesland, og trente på tvangsmessig stans av kjøretøy, 17. oktober 2018.

Med denne teknikken bruker man to politibiler for å tvinge et kjøretøy til å stanse. Teknikken innebærer blant annet at politibilene, på en forsiktig måte, kommer i fysisk kontakt med bilen som skal stanses, såkalt «platekontakt».

Øvelsen var risikoanalysert på forhånd, slik alle øvelser i Vest politidistrikt blir, for å forhindre skader i størst mulig grad. Hordnes forteller at det også ble gjennomført tiltak for å begrense risikoen. Men øvelsen ble ikke utført slik den skulle.

- Under øvelsen satt jeg som passasjer i den fremste av de tre bilene. Både sjåføren i bilen jeg satt i og sjåføren i bilen bak feilberegnet, slik at forskjellen i fart mellom kjøretøyene ble altfor stor. Sjåføren i bilen jeg satt i forsøkte derfor å avbryte øvelsen, men for seint. Sjåføren bak oppfattet ikke faren, og det ble derfor et svært hardt sammenstøt istedenfor forsiktig platekontakt slik det skulle være, sier Hordnes.

Resultatet ble at det i praksis ble en påkjørsel bakfra. 

LES OGSÅ: Kallmyr ønsker lovendring knyttet til yrkesskade: – Vi anser det som en lovnad

Utgifter til behandling

Svein Sjøgren, advokat ved advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen, er advokaten til Hordnes og Politiets Fellesforbund.  Foto: Jan Ivar Vik

- Det førte til at jeg fikk en nakkeskade. Jeg har hatt mye smerter og ubehag etter skaden, og har hatt store utgifter til behandling og vært henvist til spesialister både på Haukeland sykehus og andre steder. I tillegg til pengene jeg har brukt på dette, er det den tapte arbeidsinntekten, sier Hordnes, og forklarer at han ikke har kunnet jobbe operativt det siste året. 

Hordnes har jobbet som instruktør på dagtid, og kjørt patrulje om sommeren og hver tredje helg. Men etter at han fikk nakkeskaden har han ikke kunnet bruke tungt utstyr. 

- Med behandlingsutgifter og tapte arbeidsinntekter utgjør det ihvertfall 50.000 kroner i løpet av dette året. Jeg har ikke kunnet gjøre den jobben jeg egentlig skulle gjøre, sier han. 

- Vanskelig å akseptere

I avslaget fra Statens Pensjonskasse står det: 

«Når det gjelder arbeidsulykkebegrepet stilles det krav om en plutselig eller uventet moment ytre hendelse skal ha ført til skaden. Påkjørselen oppsto under en kontrollert øvelse, men til tross for at sammenstøtet var hardere enn tilsiktet har vi ikke holdepunkter for at hendelsen oppsto plutselig eller uventet. I forhold til det som er normalt for en politiansatt anser vi heller ikke belastningen som usedvanlig eller at denne kan henføres til konkret tidsbegrenset ytre hending.» 

Dermed mener Statens pensjonskasse at man ikke har krav på yrkesskadeerstatning når man skades under en øvelse som dette. I tillegg mener de det ikke er «tilstrekkelig sannsynliggjort» om skaden oppstod under hendelsen, og at kravet om at det må være en årsakssammenheng mellom hendelsen og skaden dermed ikke er oppfylt. 

«Den aktuelle hendelsen anses kun indirekte å ha bidratt til å forverre allerede eksisterende plager, og årsaksforholdene betraktes derfor som delvis og avledet. Etter dette er SPKs vurdering at din klients funksjonstap relatert til subjektive opplevelser av plager og smerter ikke anses som en dekningsmessig yrkesskade». 

Hordnes stiller spørsmål ved Statens Pensjonskasses konklusjon. 

- De henger seg opp i at det er vanskelig å bevise årsakssammenhengen mellom min skade og hendelsen på UEH-treningen, og de henger seg videre opp i at jeg tidligere har hatt problemer med både kjevemuskulatur og nakke. De mener at hendelsen høsten 2018 sannsynligvis bare har forverret plager jeg allerede hadde, og at jeg har vært mer disponert for skader siden jeg har slitt med nakkesymptomer tidligere. Det er jo godt mulig at jeg i større grad er disponert for skader fordi jeg har hatt plager i nakke før. Men skal det diskvalifisere meg for erstatning?, spør Hordnes. 

Skal politifolk som har vært skadet tidligere, og også politifolk som ikke tidligere har vært skadet, stå uten en reell mulighet for støtte ved skade?

Kjetil Hordnes

Han reagerer på at han ikke engang har fått tilbud om delvis erstatning. 

- Skal politifolk som har vært skadet tidligere, og også politifolk som ikke tidligere har vært skadet, stå uten en reell mulighet for støtte ved skade? Jeg finner dette vanskelig å akseptere, sier Hordnes. 

Han legger til at det også har vært svært mange papirer, søknader, rapporter og annet som må innhentes og skrives for å ha mulighet for å få erstatning, og omtaler det som «en utmattende papirjungel uten sidestykke». 

LES OGSÅ: Politikere overrasket over yrkesskadesaken: - Fremstår som underlig

 - For strengt

Advokat Svein Sjøgren har jobbet med flere saker om yrkesskade, på oppdrag for Politiets Fellesforbund, og mener Statens pensjonskasse og Nav tolker lovverket altfor strengt. 

- Når øvelsen blir gjort feil, slik at den ene politibilen blir påkjørt bakfra sier staten at det jo var meningen at det skulle være et sammenstøt. Vi argumenterer med at ja, det var meningen at det skulle være kontakt mellom kjøretøyene, men ikke at det skulle være en så kraftig smell. Slik jeg tolker svaret fra staten, sier de at kraftig eller ikke, det var uansett et påregnelig utfall av øvelsen. Da mener vi de tolker loven for strengt, sier Sjøgren. 

- Spørsmålet om årsakssammenheng burde også utredes, slik praksis er i tilsvarende saker, men Statens pensjonskasse ønsker ikke å få en uavhengig utredning av dette. Det forekommer innimellom, og det oppleves som svært uheldig for skadelidte, sier han. 

Avslaget fra Statens Pensjonskasse er endelig. Fortsatt venter de på svar på klagen de har sendt til Nav. 

- Det tar lang tid å få svar fra Nav, så det er uklart når dette svaret kommer, sier Sjøgren. 

SPK: - Ulykkesmomentet er i større grad fraværende

Rune H. Kristoffersen, juridisk direktør i Statens pensjonskasse, skriver i en e-post til Politiforum at de ikke kommenterer enkeltsaker, men de sier på generell basis at regelverket bestemmer hva som skal gi erstatning ved arbeidsulykke og yrkessykdom.

«Dette må ses i sammenheng med hvilken type stilling du har. Forutsetningen for å få en yrkesskadedekning er at skaden skyldes en plutselig eller uventet hendelse. I en treningssituasjon, vil man normalt se hva slags utfordringer som vil komme og være forberedt på disse. Ulykkemomentet vil derfor i større grad være fraværende enn i de situasjoner hvor du opplever en hendelse du ikke er forberedt på. Når vi behandler saker om yrkesskade, også skader som oppstår i en kontrollert treningssituasjon, vil vi alltid vurdere hver enkelt sak individuelt», skriver Kristoffersen. 

Mange, blant dem flere politikere, har reagert på at politiansatte som skader seg på trening nektes yrkesskadeerstatning. Justisminister Jøran Kallmyr uttalte under Politiets Fellesforbunds lederkongress i Bergen i oktober, at ambisjonen er å få gjennom en lovendring i løpet av våren. 

LES OGSÅ: – Nesten daglig er det noen som spør om de kan nekte IP-trening

Til toppen