Arbeidsgiver eller politi?
Frifinnelsen i Høyesterett som vi i denne utgaven omtaler, gir et innblikk i de ytterst krevende arbeidsforhold som operative mannskaper i politiet står overfor.
Publisert
Sist oppdatert
Uten forvarsel kommer politiets operative mannskap inn i situasjoner som er helt ekstreme, på grensen til det uvirkelige. Situasjoner som er direkte farlige, men som de ikke kan velge bort.
Alle situasjoner er forskjellige, og polititjenestemennene må evne å improvisere på bakgrunn av egen kompetanse, utstyr tilgjengelig og hvor mye politipersonell som er på stedet. Høyesterett har nå en gang for alle slått fast at polititjenestemenn har den samme rett til å beskytte seg mot urett som andre borgere - nemlig nødverge. For med nødvendige og tilpassede midler forsvare seg mot en opplevd fare.
Det er en klok avgjørelse, og det er en viktig avgjørelse i forhold å ivareta tjenestemennenes sikkerhet.
Det er også en selvfølge at Spesialenheten for politisaker iverksetter etterforskning i noen av disse sakene hvor det stilles spørsmål om polititjenestemennene har gått ut over gjeldende regelverk. Men enkelte politiarbeidsgivere ser ut til å glemme at Spesialenheten tar seg av etterforskning og påtalemessige spørsmål, og de selv har et arbeidsgiveransvar.
I denne utgaven gir advokat Knut Smedsrud en rettmessig og uforbeholden ros til politimester Stein Ulrich som sto last og brast med sine ansatte polititjenestemenn, både gjennom personlig kontakt, og som et dyktig vitne i retten. Et klassisk eksempel på hvordan en sjef oppnår respekt.
Samtidig legger jeg merke til Politidirektoratet, som mens saken pågår hos domstolene, presterer «Rundskriv 2007/004 - Bestemmelser om bruk av slagvåpen i politiet».
Rundskrivet inneholder ikke annet enn selvfølgeligheter som polititjenestemenn får grundig undervisning i under utdanning og senere årlige godkjenninger. Det er til å undres over at Politidirektoratet har behov for å «gjenoppfriske» våpeninstruksen mens saken verserer hos domstolene.
Både domstoler og involverte tjenestemenn kjenner lovverket. Rundskrivet var på ingen måte noen støtte fra Politidirektoratet som øverste arbeidsgiver i en ytterst belastende situasjon for dem som satt under tiltale.
Faktisk så var innholdet det motsatte av støtte. Polititjenestemenn som blir satt under etterforskning opplever en kraftig belastning. Det er spesielt å være lovens håndhever, og selv bli mistenkt, særlig etter å ha gått inn i farlige situasjoner på vegne av samfunnet. Politidirektoratet bør avstå fra å komme med innskjerpende utspill mens hovedforhandling pågår.
Dette rundskrivet hadde stått vesentlig sterkere hvis den øverste politiarbeidsgiveren hadde ventet med sin presisering til etter at Høyesterett hadde truffet sin avgjørelse.
