Åpent brev til justisministeren

Hvorfor har ikke Oslo-politiet klart å oppfylle sin målsetting om å fjerne åpent narkotikasalg?

Vi som bor i områdene langs Akerselva har de siste årene ikke hatt det så hyggelig. Som VG Nett riktig skriver: "Fra Grünerløkka, langs Akerselva, til Vaterlandsområdet på Grønland, via T-banestasjonen og videre til narko-platået på Oslo S, får vi tilbud om alt fra hasj og piller - til speed og heroin". Og 28.05.10 uttalte stasjonssjef ved Grønland politistasjon Kåre Stølen: "På ryktebørsen sies det at man kan reise hit og selge narkotika uten å risikere særlige straffereaksjoner. Vi kan ikke la Oslo bli en frihavn for disse kriminelle. ... I snitt pågriper vi rundt 15-20 personer hver dag.

Oslopolitiet har anmeldt nesten 3000 narkotikaforbrytelser hittil i 2010. Det er 75 prosent flere enn på samme tid i fjor".

NRK konkluderte med: "En stor del av hasjsalget langs Akerselva kontrolleres av asylsøkere".

Avdelingsdirektør Åge Gustad ved Politiets utlendingsenhet, uttalte: "Mange av depolitiet pågriper for narkotikasaker er ikke registrert i noe register ... Vi ser at enkelte velger å søke asyl først etter at de har blitt pågrepet av politiet for straffbare forhold". Stølen bekrefter dette: "Vi bruker altfor mye tid på å pågripe de samme personene om igjen og om igjen ... som regel slipper de med en tilståelsesdom og kan gå fri dagen etter. Vi har ingen mulighet i dag for å forvare disse menneskene".

Dette vil sikkert forbause mange. Hvorfor slipper en "asylsøker", som er arrestert for å selge narkotika, ut dagen etter? Jo, i Oslo-området, fordi det er fullt på Trandum, som er Politiets utlendingsenhets forvaringssted med 60-70 plasser. Dette betyr at det egentlig ikke har noen hensikt for politiet å arrestere asylsøkende narkotikaselgere, når det er fullt på Trandum.

Dette er da også hovedgrunnen til at narkotikasalget på Grünerløkka fortsetter som før, og vi som bor og lever her må tåle åpen omsetning utenfor vinduene våre.

Ifølge tall fra UDI leverer 11 prosent av dem som søker asyl i Norge identitetsdokumenter. De andre 89 prosent (!) gjør ikke det. Blant disse er det antakelig noen hundre som velger å selge narkotika mens de venter. Identitetsløse narkotikaselgere som har fått avslag på sin asylsøknad, kan sendes ut av landet. Når det gjelder hvor mange, er opplysningene motstridende. Aftenposten hevder at tallet er svært lavt: "... av 164 pågrepne, er bare 13 sendt ut", dvs. under 8 prosent.

Sunn fornuft sier at når problemene er mange, får man ta de verste først. Kjernen i problemet er at identitetsløse asylsøkere kan være i Norge i flere år og selge narkotika, bli arrestert og slippe ut igjen - flere ganger. Dette latterliggjør både politi og myndigheter, og skaper en følelse av håpløshet i befolkningen.

Som tidligere byrådsleder Erling Lae sa det: "Det er ikke bare flaut, det er fullstendig uakseptabelt. Det er åpenlys kriminalitet som ødelegger livet og bomiljøet til folk som bor her". Vi som over tid har observert det økende salget her på Grünerløkka mener situasjonen er alarmerende. Egentlig vet vi alle at narkotika ødelegger mange ungdommer og familiers liv, og de facto tar liv.

Hva skjer egentlig når en narkotikaselger sendes ut av landet? Det mest vanlige er dessverre at de kommer tilbake til Norge etter kort tid. Selv om de tas imot av politiet ved ankomst til f.eks. Hellas, som mange har som det første land de søkte asyl i, løslates de vanligvis dagen etter - og flyr så tilbake til Norge. Myndighetene i Hellas er selvsagt lite interessert i å beholde narkotikaselgende asylsøkere. Som et apropos kan nevnes at en av dem som har vært sendt ut av Norge flere ganger for salg av narkotika langs Akerselva, har oppholdt seg her helt siden 2008.

Det er vel unødvendig å si at her ligger det store utfordringer for justisministeren - ja antakelig for hele regjeringen.

Jeg vil på bakgrunn av denne redegjørelsen, foreslå at det nedsettes en undersøkelsesgruppe for å avklare hvorfor Oslo-politiet ikke har klart å oppfylle sin egen målsetning om å fjerne det åpne salget av narkotika i hovedstaden i løpet av 2010.

Til toppen