Pulverdramaet endte i heder for nødetatene i Vestfold

I juni 2016 lekket det ut hvitt pulver fra en konvolutt på postterminalen i Stokke i Vestfold. Store ressurser fra nødetatene rykket ut, og 44 ansatte på postterminalen ble kjørt til sykehus. 

Heldigvis viste det seg at innholdet i konvolutten var et ufarlig melprodukt.

For politioverbetjent Tom Vidar Løfqvist ble dette imidlertid en tankevekker.

– I etterkant hadde vi tre-fire pulverhendelser til. Vi forsto at nødetatene ikke hadde nok kunnskap om slike hendelser; hverken på operasjonssentralen eller blant innsatspersonell. Da tok jeg initiativ til å samle nødetatene i Vestfold, og vi var enige om at noe måtte gjøres. Vi kunne ikke håndtere slike hendelser om og om igjen uten tilstrekkelig kunnskap. Vi måtte lære av våre erfaringer, sier han til Politiforum i dag.

Basert på Plivo

Det ble raskt satt ned en kjernegruppe som skulle utarbeide en handlingsplan for denne typen hendelser, som går under samlebetegnelsen CBRNE (se faktaboks). 

I tillegg til Løfqvist, besto gruppen av spesialrådgiver Einar Flogeland fra Vestfold interkommunale brannvesen og beredskapssjef Torbjørn Lia ved Sykehuset i Vestfold.

– Handlingsplanen skulle sørge for at nødetatenes samarbeid den første timen ved slike hendelser ble bedre. Nødetatene må finne hverandre her også, sier Løfqvist, som i dag er hovedberedskapsplanlegger i Sør-Øst politidistrikt.

I 2016 hadde politioverbetjenten akkurat sluttet i Politidirektoratet (POD), hvor han hadde vært prosjektleder for PLIVO – prosedyren for håndtering av hendelser med pågående, livstruende vold.

– I PLIVO-prosedyren er det implementert grundig hvem som skal gjøre hva. Jeg mente samme type samhandlingsprosedyre kunne brukes for CBRNE, bare at det er brann som er primæretat og ikke politiet, sier Løfqvist.

«Beredskapslappeteppet»

Som sagt, så gjort. PLIVO-prosedyren ble lagt til grunn for arbeidet med å en ny CBRNE-prosedyre. 

Jobben ble imidlertid ekstra utfordrende på grunn av ulik organisering av politiet, brannvesenet og helsevesenet.

– Vi snakker ofte om «beredskapslappeteppet». Det er vanskelig å få på plass store endringer, fordi det er så store forskjeller på de geografiske og organisatoriske områdene til nødetatene. Når man skal lage en prosedyre som påvirker mange nødetater og andre aktører, kommer ikke disse endringene over natten. Det handler om fag, kultur, ulike mål og prioriteringer i de forskjellige etatene. Dette skal treffe, og det er det som gjør det vanskelig, forklarer politioverbetjenten.

Kjernegruppen ga imidlertid ikke opp, og i 2017/2018 var et førsteutkast til en lokal CBRNE-prosedyre på plass.

– Den er innført i deler av Sør-Øst politidistrikt, og mange kommuner og brannvesen. Vi kan ikke si at den ble fullstendig implementert da, men vi har jobbet mot det, og det er mange som har trent på dette, sier Løfqvist.

Lokalt ble nasjonalt

Nødetatene i Vestfold gjorde seg imidlertid gode erfaringer med prosedyren, og opplevde at samhandlingen under senere hendelser var styrket. 

Dette fikk de tre i kjernegruppen til å foreslå for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) at den lokale prosedyren kanskje kunne bli nasjonal. DSB tente på idéen.

– Dette var grunnlaget for det videre arbeidet med det som ble den nasjonale prosedyren. Den er ikke lik, og har blitt enda bedre enn vår lokale, men handlingsmønsteret og tanken er den samme som vi hadde, sier Løfqvist.

Med sin bakgrunn fra PLIVO-arbeidet i POD, ble han direktoratets representant inn i arbeidet med den nasjonale prosedyren.

Den 20. mars 2023 signerte daværende politidirektør Benedicte Bjørnland den nye nasjonale CBRNE-prosedyren på vegne av etaten.

– Rask tilgang til spesialkompetanse er avgjørende ved CBRNE-hendelser, både for å forstå, håndtere og redusere konsekvensene av slike hendelser. Prosedyren trekker opp tydelige roller og ansvar ved CBRNE-hendelser, noe som er avgjørende, sa Bjørnland.

Krever utholdenhet

I skrivende stund er ennå ikke den nasjonale prosedyren fullt og helt implementert. I Vestfold er politioverbetjent Løfqvist glad for at de har kommet så langt som de har gjort på de ni årene siden pulverkonvolutten sprang lekk på postterminalen.

– Det gjelder å ha utholdenhet, å ikke gi opp, og ha tro på dette her. Å stå i det, og vite at man har et felles mål. Så vil det til slutt lykkes, sier politioverbetjenten.

Arbeidet han og de to kollegaene fra brann og helse har lagt ned, har også blitt lagt merke til. Under den årlige CBRNE-konferansen på Lillestrøm i vår, ble Løfqvist, Einar Flogeland og Torbjørn Lia tildelt en hederspris for sin ekstraordinære innsats for fagområdet.

– Det var svært hyggelig å få pris, sier Løfqvist.

– Dette er en god anerkjennelse for jobben nødetatene i Vestfold har gjort for å styrke Norges beredskap innenfor CBRNE, fortsetter han.

Må gi og ta

Politioverbetjenten trekker fram både gjensidig tillit, respekt og ydmykhet som nøkkelfaktorer for å lykkes med et slikt arbeid over tid.

– Man må gå varsomt fram og være ydmyk i måten man leder dette på. Jeg vet at helse har sine mål, brann har sine mål og politiet har sine mål. Men så må vi ha noe som er felles. Og man må gi og ta. Man kan ikke trumfe gjennom det man vil, understreker han.

Løfqvist beskriver seg selv som over gjennomsnittet interessert i beredskap, og peker på viktigheten av tålmodighet og historie i beredskapsfaget.

– Beredskap og historie hører sammen, for historien har en tendens til å gjenta seg. Tenk på Norges krigsberedskap på 1970- og 1980-tallet, og hvor bra den var. Men den generasjonen beredskapsfolk er borte nå. Da er det lett å glemme alt som ble gjort, og hvorfor. Men se hva som skjer i verden nå, sier politioverbetjenten.