Regjeringen øker budsjettrammen for norsk politi med 555 millioner kroner. Det ble klart da regjeringen torsdag formiddag la fram revidert nasjonalbudsjett.

– Regjeringen har aldri vært i tvil om at vi var nødt til å legge penger på bordet for å ha god politiberedskap i hele Norge. Vi har lyttet til innspillene som har kommet fra politiet, og nå kommer det penger slik vi har sagt at det ville gjøre, sier Mehl i en pressemelding.

Opp en halv mrd.

«Norge er i en krevende tid og regjeringens viktigste oppgave er å sikre tryggheten i hele landet. Regjeringen foreslår derfor å øke politiets budsjett med ytterligere 400 millioner kroner, og 155 millioner kroner til ekstraordinær pris- og lønnsjustering i 2023», skriver Justis- og beredskapsdepartementet i pressemeldingen.

Oppjusteringen av politibudsjettet blir dermed på 555 millioner for inneværende budsjettår.

«Det er en av de største prioriteringene til politiet i et revidert nasjonalt budsjett i nyere tid», skriver departementet i pressemeldingen.

Kraftig kostnadspress

Norsk politi er under kraftig press på grunn av sterkt økende kostnader. Politiforum har de siste dagene avdekket at det planlegges store personellkutt i de fleste delene av norsk politi. Spørsmålet er om de budsjettgrepene som regjeringen nå tar blir opplevd å være tilstrekkelige.

– For å sikre tryggheten til folk må vi sørge for at politiet kan være til stede i hele Norge. Politiet har vært i en krevende økonomisk situasjon. Derfor er det viktig og riktig å prioritere over en halv milliard kroner til politiet i revidert nasjonalbudsjett, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) i pressemeldingen til departementet.

Opprettholde aktivitetsnivå

På en pressekonferanse klokken 11 torsdag, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum at det var tvingende nødvendig å gjøre budsjettjusteringer for å ivareta det aktivitetsnivået for grunnleggende velferds- og trygghetstjenester som regjeringen planla for i fjor høst, da man trodde prisveksten ville bli lavere enn det som har blitt resultatet så langt i år.

– Vi legger inn ekstra penger til sykehusene for å opprettholde grunnleggende velferdstjenester. Også politiet, som leverer en trygghetstjeneste, legger vi inn flere penger slik at vi kan opprettholde aktiviteten både i sykehus og politi. De menneskene som vi mente skulle være sykepleiere, leger, de som skulle gå på jobben og gjøre min og din hverdag bedre og tryggere i fjor høst fortsatt skal kunne gå på jobben og gjøre disse samfunnstjenestene for oss alle, sa Vedum og la til:

– Det er viktig å opprettholde samme aktivitet som vi planla for i fjor. På grunn av at prisveksten har vært høyere, ville det vært veldig innstrammende for mye av de grunnleggende tjenestene som du og jeg er helt avhengig av.

Bruker mer oljepenger

Fnansministeren slo fast at budsjettjusteringen er helt nødvendig.

— Hvis vi ikke hadde gjort denne justeringen, hadde det blitt kraftige innstramminger på budsjettene, sa Vedum.

— Det var ikke noe ønske fra regjering og storting at man skulle begynne å nedbemanne norske sykehus og å begynne å nedbemanne norske polititjenestesteder eller å kutte i Forsvaret, påpekte han. Regeringen henter de ekstra midlene gjennom økt bruk av midler fra oljefondet.

— Hvis vi ikke hadde gjort denne justeringen nå, hadde det blitt store kutt i sykehus og politi. Når vi tilfører store midler for å kunne holde aktiviteten oppe vil det ha påvirkning på oljepengebruken.

Lokalt politi

Regjeringen skriver i pressemeldingen at man med dette budsjettforslaget ønsker å fortsette arbeidet med å styrke det lokale politiet og viser til tidligere styrking av politibudsjettet med 200 millioner kroner da regjeringen tiltrådte. Dette ble videreført i 2023, heter det i pressemeldingen.

– Med Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering åpner vi i år ni nye polititjenestesteder og legger fram en ny plan for lokalpolitiet. Fra før har vi blant annet kjøpt inn over 370 nye politibiler og sørget for at det nå er dronepiloter i alle politidistriktene, sier justis- og beredskapsministeren.

Russlands krigføring får også konsekvenser for revidert nasjonalt budsjett og politiets jobb med å registrere ukrainske fordrevne, ifølge pressemeldingen.

– Vi skal stille opp for Ukraina og ukrainere skal tas godt imot når de søker beskyttelse. Vi foreslår derfor å styrke politiet med 45 millioner kroner for å håndtere økte ankomster av ukrainere til Norge. Vi ser også at vi må bruke 160 millioner kroner mer til ulike kostnader som blant annet forpleining, tolketjenester og transport siden det kommer flere ukrainere, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl.

Dette er endringene

I revidert nasjonalbudsjett listes det opp en rekke endringer på kapittel 440, post 01, som er politiets driftsutgifter:

• 90,1 millioner kroner for å gjennomføre NATOs utenriksministermøte i Oslo.
• 45 millioner kroner for å håndtere økte asylankomster fra Ukraina.
• 10,2 millioner kroner til mottiltak mot droner.
• 5 millioner kroner til Økokrim for arbeidet med alvorlig fiskerikriminalitet.

---

11.05.2023, klokka 12.55: I en tidligere versjon av saken sto det at politiet skulle få 225 millioner kroner til økte asylankomster. Det riktige beløpet er 45 millioner kroner.