Vil endre dagens klareringspraksis

Da Stortinget før sommeren behandlet regjeringens forslag om å samle de sivile og militære klareringsmyndighetene i et felles klareringsdirektorat, fikk MDG samtidig gjennomslag for et eget anmodningsvedtak.

– Det er flere utfordringer ved dagens klareringspraksis, blant annet når det gjelder lang saksbehandlingstid og uforutsigbarhet som en sammenslåing alene ikke vil løse, sier stortingsrepresentant og medlem av justiskomiteen, Julie E. Stuestøl. 

Viser til langvarig kritikk

Stuestøl sier mange av høringssvarene peker på at dagens praksis har vært problematisk.

– Derfor er jeg er glad for at MDG fikk justiskomiteen og Stortinget med på et vedtak om å evaluere sammenslåingen og samtidig se på ytterligere tiltak knyttet til å sikre ansatte økt innsyn i egen sak, bedre begrunnelser og klageadgang.

Stuestøl peker særlig på kritikken fra EOS-utvalget, som har pekt på lang saksbehandlingstid og manglende rutiner 

– De har også funnet feil i saksbehandlingen i en altfor høy andel av klagesakene, sier hun. 

Hun mener dagens ordning spesielt rammer ansatte som er avhengige av sikkerhetsklarering for å kunne utføre jobben sin.

– Dette er for det første et problem for alt for mange ansatte i politi og forsvar som er avhengig av sikkerhetsklarering for å gjøre jobben sin, men går lenge og venter uten å vite om og når en får klarering, ikke får nok informasjon om hvorfor en får eventuelt avslag og ikke kan klage i ettertid.

Mener kompetanse går tapt

Videre mener Stuestøl at dagens praksis fører til at viktig kompetanse går tapt.

Hun mener mye tyder på at det ikke gjøres gode nok individuelle vurderinger.

– Vi har masse flinke folk med minoritetsbakgrunn i Norge som ønsker å bidra til å trygge landet vårt, og som har verdifull språk-, kultur- og områdeforståelse. For rigid praksis knyttet til landtilknytning kan bidra til at Norge mister viktig kompetanse.

– MDG og jeg er bekymret for en opplevelse av diskriminerende praksis og manglende tillit til klareringssystemet hvis dette ikke tas tak i.

Kjenner til enkeltsaker

Stuestøl understreker at forslaget bygger på et bredt bilde av utfordringene, men bekrefter samtidig at hun kjenner til enkeltsaker.

– Jeg er kjent med enkeltsaker der ansatte med lang fartstid opplever å bli stilt på sidelinjen uten begrunnelse eller tilstrekkelig klagemulighet. Men som politikere skal vi holde oss på et overordnet og prinsipielt nivå, og MDGs forslag bygger på et samlet bilde i EOS-utvalgets rapporter til Stortinget og innspill fra arbeidstakerorganisasjoner, etater og fagmiljøer i forbindelse med regjeringens forslag.

Hun bekrefter samtidig at erfaringer fra politiet har vært en del av bakgrunnen.

– Behovet for en mer forutsigbar praktisering av sikkerhetsklarering for ansatte i politiet har også vært en del av bakgrunnen for forslaget, ja. Politiets Fellesforbund har også engasjert seg i temaet.

Vil ha uavhengig klageordning 

MDG mener dagens klageordning ikke gir tilstrekkelig rettssikkerhet.

– EOS-utvalget gjør en viktig jobb, men ikke alle som får avslag på sikkerhetsklarering har tilstrekkelig klageadgang. Vi mener det trengs en uavhengig klageordning med nasjonalt ansvar for å sikre en bedre og lik klageadgang og større rettssikkerhet for alle som skal sikkerhetsklareres.

Stuestøl tilføyer samtidig at mer innsyn ikke betyr at gradert informasjon skal gjøres tilgjengelig.

– Innsyn innebærer altså ikke tilgang til all informasjon i egen klareringssak, men innsyn i status for saken. Det må naturligvis fortsatt sikres at uvedkommende ikke får tilgang til gradert informasjon.

MDG ønsker også at det innføres en veiledende maksimal saksbehandlingstid.

Forventer at regjeringen følger opp 

Stortingets vedtak innebærer ikke at reglene endres umiddelbart, men at regjeringen nå skal følge opp bestillingen fra Stortinget.

Stuestøl forventer at dette arbeidet starter raskt. 

– Problemene har pågått over lang tid, og nå får regjeringen ordre om å finne tiltak for å rydde opp. Som tidligere leder av EOS-utvalget kjenner justisministeren godt til hva som må tas tak i. 

– Jeg forventer at hun setter i gang et grundig evalueringsarbeid slik at endringene Stortinget har vedtatt faktisk får ønsket effekt, og at problemene og utfordringene knyttet til saksbehandlingstid og rettssikkerhet faktisk rettes opp i, og at andelen feil i klareringssaker går ned.