Lønnsoppgjøret: Frykter flere politifolk vil gå over til privat sektor
Både Unio og Akademikerne varsler hard kamp for sine medlemmer i lønnsoppgjøret, mens KS og Spekter maner til forsiktighet.
Publisert
Sist oppdatert
Fredag offentliggjorde Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) sitt anslag for fjorårets lønnsvekst i ulike tariffområder.
Den viste at kommunesektoren til sammen fikk lønnsvekst på 4,6 prosent, mot en prisvekst på 3,1 prosent.
– Dagens TBU-tall viser at ansatte i kommunesektoren fikk et godt lønnsoppgjør i fjor, og at vi også over tid henger godt med i den generelle lønnsutviklingen. Det er både viktig, riktig og gledelig. Vi skal være konkurransedyktige, sier arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i kommunenes organisasjon KS.
Men de lover ingen lønnsfest for de kommuneansatte neste år.
– Jeg ser ikke for meg at kommunesektoren har råd til et oppgjør i år der vi går ut over frontfagsrammen, sier Gangsø.
Ser industrien rykke fram
Fagforbundet, Unio og Akademikerne, som representerer store yrkesgrupper i kommunesektoren, er ikke fullt så fornøyde.
De ser nemlig at lønnsveksten blant mange privat ansatte var over den i offentlig sektor. For industrien samlet var lønnsveksten hele 5,1 prosent, 0,7 prosentpoeng over frontfagsrammen.
– Det er selvsagt positivt at industrien i Norge opplever økt lønn, men samtidig må vi sikre at ansatte i de viktige helse- og velferdstjenestene ikke blir hengende etter. Dette må vi rette opp, sier Fagforbundets leder Helene Harsvik Skeibrok i en pressemelding.
– Lønnsveksten har vært større i privat sektor, og det bidrar til å forsterke lønnsforskjellene mot offentlig sektor for alle grupper, sier Akademikerne-leder Lise Lyngsnes Randeberg.
Vil ha prisjustering fra Stoltenberg
Unio peker på at den anslåtte prisveksten blir langt høyere enn det som kommunene fikk kompensasjon for i statsbudsjettet for 2026.
De peker på da regjeringen prisjusterte statsbudsjettet for 2023 og ber om at finansminister Jens Stoltenberg (Ap) skal gjenta det trikset før forhandlingene begynner.
Unio-leder Steffen Handal ser at industrifunksjonærer nå har over en million i gjennomsnittlig årsinntekt og at det mangler folk i offentlig sektor.
– Dersom vi ikke klarer å snu denne utviklingen, er det grunn til å frykte at flere lærere, politifolk, sykepleiere og annet helsepersonell og offentlige kunnskapsarbeidere vil forlate offentlig sektor til fordel for høyere lønn i privat sektor, sier Handal.
Spekter vil ha ansvar
Også Spekter vil kjøle ned forhåpningene. Spekter er arbeidsgiverforeningen for såkalte «fristilte statlige virksomheter», deriblant sykehus, jernbanene, NRK og Posten.
– Det hjelper ikke å fylle på med høye lønnstillegg dersom folks bankkonto i neste omgang tappes av høye priser og renter. Partenes viktigste oppgave nå, er å bidra med et ansvarlig lønnsoppgjør, sier Spekters administrerende direktør Anne-Kari Bratten.
TBU-utvalgets jobb er å beregne pris- og lønnsnivå og lønnsvekst i forskjellige bransjer i forkant av lønnsoppgjøret. Slik skal man sørge for at partene i lønnsoppgjøret benytter samme tallgrunnlag når de forhandler.
Årets oppgjør er et hovedoppgjør, noe som betyr at det kan forhandles både om lønn og om andre rettigheter i tariffavtalene.
Foreløpig rapport
Tallene som ble lagt fram fredag, er fra TBUs foreløpige rapport. I mars legger utvalget fram sitt endelige anslag for hvor mye prisene skal øke i år.
I 2025 anslår utvalget at prisveksten var 3,1 prosent. Det er altså et lite fall som kan ventes i 2026.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at lønnsveksten totalt lå på 5 prosent fra 2024 til 2025. Lønnstakere med slik lønnsvekst har altså fått reallønnsvekst på 1,9 prosent – det vil si at lønna økte mer enn prisene og at lønnstakerne fikk mer å rutte med.
Slik fordelte lønnsveksten seg på ulike områder, ifølge TBUs rapport:
