Rekordmange politifolk slutter: 1100 borte på fire år

– Å levere inn politiskiltet var vemodig, fordi jeg la bak meg en kultur jeg identifiserte meg med. Jeg hadde veldig gode kolleger jeg visste jeg ville savne. Å slutte i politiet brøt litt med identiteten min, sier Gaute Stormbo.

Polititjenestemannen jobbet på enhet sentrum i Oslo politidistrikt da han som 37-åring tok valget om å slutte i etaten i 2022.

– For meg handlet det om at arbeidshverdagen ble preget av detaljstyring, rapportering og dokumentasjon, med mindre fokus på det operative og problemløsende arbeidet. Det som egentlig motiverte meg til å begynne i politiet, sier Stormbo.

Han sier arbeidshverdagen var preget av mer autonomi og tillit til den enkeltes dømmekraft og ferdigheter da han startet i etaten i 2013.

– Sånn er det ikke lenger. Jeg opplevde at jeg gikk fra å være en ressurs og et menneske til å bli en brikke som lett kunne byttes ut.

– Beymrer meg veldig

Stormbo er ikke alene. De siste fire årene har nesten 1100 politifolk valgt å slutte i politiet for å få seg jobb utenfor etaten. Det er langt over dobbelt så mange som i de fire foregående årene.

– Dette bekymrer meg veldig, sier Unn Alma Skatvold, leder for Politiets Fellesforbund (PF).

Mens statistikken for politisivile og påtalejurister som slutter holder seg stabil, har antallet politifolk som slutter skutt i været.

 Skatvold er ikke overrasket over tallene som Politiforum har fått fra Politidirektoratet (POD).

– Dette er noe vi har sagt fra om en stund. Vi har sett hvilken vei dette går. Når du også tar med de som går av med pensjon, får du heller ikke fylt på. Det går i minus, sier Skatvold.

Dersom de som pensjonerer seg tas med i regnestykket, har flere politifolk forlatt etaten enn det har kommet nye til fra Politihøgskolen (PHS) hvert av de siste tre årene. 

Totalt er «underskuddet» på 249 politifolk.

– I en tid hvor vi virkelig trenger politifolk, er dette noe som burde bekymre flere enn meg, sier Skatvold.

– Hva kan konsekvensene bli dersom denne utviklingen fortsetter?

– Det er allerede store utfordringer med å klare å levere på det som forventes av politiet. Skal vi etterforske flere saker, må vi ha flere etterforskere. Skal vi komme oftere når folk trenger oss, må vi ha flere politifolk ute. Så dette vil gå på bekostning av oppdragsløsningen, svarer PF-lederen.

Hun legger til:

– Det jeg er redd for, er at dette igjen gjør at flere folk kommer til å slutte. Når arbeidspresset øker på de som er igjen, kan fort veien være kjappere ut for dem også.

Flere vil slutte

En spørreundersøkelse fra Politiforum, besvart av over 1000 nåværende politifolk fra hele landet, underbygger Skatvolds bekymring. 

I undersøkelsen sier tre av fire at arbeidsbelastningen har blitt større de siste to årene, mens 72 prosent vurderer eller har vurdert å slutte i politiet i løpet av samme periode.

Nesten 84 prosent av de som har tenkt på å forlate etaten, oppgir lav lønn som hovedårsak – tett etterfulgt av for høy arbeidsbelastning (65 prosent), dårlig ledelse (55 prosent) og dårlige karrieremuligheter (43 prosent).

«Jeg er rett og slett lei. Vi har aldri tid til å gjøre en god jobb. Jeg begynte i politiet for å utgjøre en forskjell, nå føler jeg at vi bare farter fra oppdrag til oppdrag og leverer hasteløsninger som fungerer der og da, uten å ha mulighet til å ta tak i ting på en skikkelig måte», sier en polititjenestekvinne fra Trøndelag politidistrikt om hvorfor hun vurderer å slutte.

«Lønnen er latterlig og lite verdig. Bekjente med tilsvarende stilling og erfaring i både privat og offentlig sektor både ler og gråter når de hører hva lønnsnivået er», sier en polititjenestemann fra Sør-Øst politidistrikt.

At lønn og arbeidsbelastning topper undersøkelsen – noe som gjenspeiles også i PFs egne undersøkelser – overrasker ikke PF-leder Skatvold.

– De fleste peker på lønn, for det er det man lever av, sier hun, og legger til:

– Til syvende og sist handler det som oftest om ressurser, men det har ikke regjeringen forstått. Istedenfor skal alt handle om hvordan politiet skal bruke pengene bedre, men det er ikke der problemet ligger.

Skatvold er redd for at norsk politi må følge i fotsporene til «söta bror», og at det må bli verre før det blir bedre. 

For ganske nøyaktig ti år siden pekte nemlig også svenske politiansatte på lønn som hovedårsaken i en spørreundersøkelse der åtte av ti sa at de vurderte å slutte i politiet.

– Først nå har svensk politi fått den ressurstilførselen de har ønsket seg. Nå utdanner de 2000 nye i året, og har begynt å få mer fornøyde ansatte som blir i jobben. Det er en vinn-vinn-situasjon, men det krevde ressurser, sier hun.

– En hvilepute

Skatvold tror lojaliteten til samfunnsoppdraget og det at politifolk har knyttet en så stor del av identiteten sin til politijobben, gjør at mange så langt har valgt å stå i jobben selv om politiet ikke er konkurransedyktige på hverken lønn eller arbeidsvilkår.

– Men samfunnsoppdraget alene er ikke nok hvis rammene ikke er gode. Grunnen til at folk slutter handler om alt rundt. Tidligere fikk politiansatte gunstige lån i Statens pensjonskasse, de hadde særaldersgrense og større muligheter til å spe på lønna med bierverv. Nå er dette strammet inn, og da har regnestykket blitt dårligere, sier hun.

PF-lederen tror også politiet har vært bortskjemte med at det i mange år har vært et overskudd av politiutdannede.

– Det har vært en hvilepute for politiledelsen og politisk ledelse, sier hun, og fortsetter:

– Det har ikke vært noe problem at folk har sluttet, for nye politifolk har alltid stått i kø for å ta over. Og de som har sluttet, har gjerne kommet tilbake etter et år eller to, fordi de har savnet jobben, folka og samfunnsoppdraget. Sånn er det ikke alltid lenger.

Skatvold viser til at den sikkerhetspolitiske situasjonen har gitt økt bevissthet om verdien av beredskap, noe som igjen har skapt et nytt arbeidsmarked hvor politiutdannede er høyt etterspurt.

– Det er flere relevante og attraktive jobber innenfor sikkerhet og beredskap nå, både i privat og offentlig sektor. Forsvaret står nå på terskelen til et stort ansettelsesløft. Politifolk er drømmekandidater for dem; ferdig skikkethetsvurdert og fysisk testet, og med en relevant utdanning fra Politihøgskolen, sier hun.

Forsvaret peker i sin langtidsplan på at de skal oppbemanne med 4600 flere ansatte fram mot 2036. Der har de også en egen budsjettpost for å «rekruttere og beholde» ansatte, som for 2025 var på 460 millioner kroner.

– Det burde politiet også hatt. Nå går alt på driftsbudsjettene i distriktene, og så må de velge mellom å kjøpe en bil eller bruke pengene på å beholde folk. Da sier det seg selv at det blir krevende å beholde ansatte. Det hjelper ikke med store ord og løfter, hvis vi ikke klarer å stanse frafallet.

LES OGSÅ:

Her slutter det flest politifolk: Sjekk ditt politidistrikt

– Hvordan kan politiet møte konkurransen i dette nye arbeidsmarkedet?

– Jeg oppfatter at arbeidsgiver også begynner å kjenne på at dette er et problem. Jeg tror også at den nye minimumslønna kommer som et resultat av at arbeidsgiver innser at politiet ikke er konkurransedyktig lenger. Vi begynner å få en litt mer lik virkelighetsoppfatning, svarer Skatvold.

Manglet handlingsrom

I Politiforums undersøkelse opplyser også 65 prosent av respondentene at de ikke opplever at politilønna i dag strekker til for å dekke løpende kostnader til bolig og livsopphold. 

Økonomi hadde også mye å si for at Gaute Stormbo sa farvel til etaten.

– Lønnsbetingelsene i politiet er ikke spesielt gode, og lønnsveksten har generelt vært dårlig lenge. Mange politifolk med familie har rett og slett ikke råd til å bo sentralt. Jeg er trebarnsfar og bor et godt stykke utenfor Oslo, og brukte å pendle en time eller mer hver vei. Jeg ønsket bedre lønn og mer fleksibilitet i arbeidshverdagen, og det ble en viktig motivasjon for å skifte beite, sier han.

I dag jobber Stormbo som sikkerhetsrådgiver innen olje og gass, på en arbeidsplass som tilbyr både mer tilpasning i arbeidshverdagen og bedre karrieremuligheter enn det han hadde i politiet.

En annen medvirkende årsak til at Stormbo forlot etaten, var at han så at neste skritt på karrierestigen var en mellomlederrolle.

– Jeg så at det var en krevende posisjon, preget av effektiviseringskrav og mye press. Jeg hadde gode ledere, men så hvordan de ble presset til mer prestasjonsstyring og mer administrasjon. Det ble mindre tid til folk, og mindre tid til faget, forteller han.

Det er en hverdagsbeskrivelse også Kenneth Rastad kjenner seg igjen i. For to år siden valgte han å si farvel til jobben som avsnittsleder i politiet i Bergen.

– Det var en kombinasjon av tilfeldigheter og veloverveid beslutning. Jeg hadde jobbet som leder i mange år, men opplevde at jeg hadde lite handlingsrom og beslutningsmyndighet i rollen. Jeg forsøkte å sette retning, men det ble vanskelig på grunn av manglende strategisk tenkning i leddene over, sier Rastad.

Dårlige muligheter for karriereutvikling spilte også inn. Rastad sier at han i flere år søkte om å få ta en master i ledelse, men fikk avslag.

– Jeg savnet at politiet hadde mer fokus på å være en lærende organisasjon, sier han.

Etter 25 år i politiets tjeneste gikk han over i en jobb som seksjonsleder i Tolletaten.

– Det er en helt annen verden, sier han, og fortsetter:

– Jeg skulle ønske det ikke var så stor forskjell, men her opplever jeg at jeg får rom til å være leder slik jeg har ønsket å være leder hele veien.

Rastad hadde aldri tenkt at han noen gang kom til å slutte i politiet.

– Da jeg begynte i etaten var det ingen som gjorde det. Politiet var jo mer en livsstil enn en jobb, sier han.

Flere unge slutter

Sånn er det ikke lengre, i hvert fall ikke på den samme måten, tror PF-leder Skatvold.

– Unge politifolk er ambisiøse, mens tilbudet om kurs, utvikling og karriere i politiet er for dårlig. Dagens unge vil ikke lojalt vente i ti år på videreutdanning og karriereløft. De har høyere forventinger, og med rette, sier hun.

Statistikken gjenspeiler kanskje også en økt utålmodighet blant yngre politifolk. 

I fjor var nesten 60 prosent av alle politifolkene som sluttet, under 40 år – en markant økning fra 46 prosent i 2017.

Politiforums spørreundersøkelse viser også at 72 prosent av politifolk under 40 år har vurdert eller vurderer å slutte i etaten.

– Dette synes jeg er ordentlig trist, sier Skatvold, og fortsetter:

– Dette er folk som har gått gjennom en spesialutdanning, mange med et brennende ønske om å bli politi. Og så møter de en hverdag med høy belastning og lite utviklingsmuligheter.

Dette er noe de «godt voksne» i Politidirektoratet må ta på alvor, mener hun.

– Vi må klare å ha fingeren på pulsen i møte med en yngre generasjon, og det gjør vi ikke godt nok. Hvis vi bare tenker «sånn er det i politiet, vær glad du har jobb», så taper vi. Det er akkurat det som skjer nå. Og når de unge slutter, mister vi også muligheten til å prege dem og la dem prege politiet og politikulturen, sier Skatvold.

Tidligere polititjenestemann Stormbo peker på André Mundals bok «De flinkeste slutter», om tilværelsen på innsiden av Norges utenrikstjeneste. 

Der beskriver Mundal det han kaller et internt systemparadoks i offentlig sektor, hvor arbeidsplasser som er avhengige av mennesker ikke klarer å utnytte de menneskelige ressursene – noe som gjør at de mest ambisiøse medarbeiderne slutter.

Dette er også noe som preger politiet og bidrar til at mange forlater etaten, mener Stormbo.

– Effektivisering belønner ikke de flinke. Mer styring og kontroll spiser av det som skaper kvalitet, sier han, og utdyper:

– Politiet er helt avhengige av folk som får bruke dømmekraften sin og de relasjonelle ferdighetene sine, men det synes jeg politiet er på vei bort fra. Du må ha en balanse mellom å utdanne og motivere folk til en krevende jobb og levere på samfunnsoppdraget, og samtidig gi dem rom til å faktisk gjøre den. I politiet så jeg mange flinke folk som ikke fikk brukt kompetansen sin. Hos oss sluttet flere fordi de følte at de satt mer og rapporterte enn å faktisk jobbe med faget sitt.

Peker på POD

Politiforum har oversendt statistikken over antall politifolk som har sluttet til Justis- og beredskapsdepartementet, og har stilt en rekke spørsmål til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) i forbindelse med denne saken.

Statsråden fikk blant annet spørsmål om hvordan politisk ledelse kan møte utfordringen med at politifaglig kompetanse blir mer ettertraktet og verdsatt utenfor politiet, om hun er bekymret for at så mange slutter, og om hva departementet kan gjøre for å snu utviklingen.

Seks dager senere svarer statssekretær Joakim Øren følgende:

– Hver dag går norsk politi på jobb for å trygge oss alle. Jeg er stolt over politiutdanningen vår, og forstår godt at politifolk er ettertraktet hos flere arbeidsgivere enn politietaten. I år søkte 3020 personer seg til de 524 studieplassene på politiutdanningen, og antall reelle søkere økte litt sammenlignet med året før. Det viser at politiet er en attraktiv arbeidsplass. Arbeiderpartiet har økt opptaket til Politihøgskolen, og i år fikk omtrent alle avgangsstudentene jobb i politiet. Vi vil jevnlig vurdere behov for opprettelse av ytterligere plasser.

Øren viser videre til at regjeringen har opprettet et prøveprosjekt med politiutdanning i Alta, og peker på at Politidirektoratet «jobber aktivt for å beholde og rekruttere ansatte» – blant annet gjennom en ny rutine hvor alle som slutter i politiet får tilsendt et sluttevalueringsskjema.

– Svarene fra det vil politiet bruke for å se hvordan de kan rekruttere folk tilbake. Når det gjelder de øvrige spørsmålene dine, henviser jeg til Politidirektoratet som har det overordnede arbeidsgiveransvaret og ansvaret for rekruttering, sier Øren.

– Overrasker meg ikke

Politiforum ba om et intervju med politidirektør Håkon Skulstad til denne saken. 

Det ble istedenfor HR-direktør Karin Aslaksen i Politidirektoratet (POD) som svarte opp spørsmål på e-post.

– Det overrasker meg ikke at våre dyktige politifolk er ettertraktet og ønsket også andre steder enn i etaten. Det er viktig for oss å beholde de flinke folka våre i etaten. Vårt innsiktsarbeid viser at godt arbeidsmiljø, god ledelse, utviklingsmuligheter, lønn og balanse jobb/fritid er viktige faktorer for at ansatte skal bli i etaten, sier Aslaksen.

Gjennom det nye sluttevalueringsskjemaet håper også POD å få bedre innsikt i hvorfor folk slutter i politiet.

– Denne innsikten vil vi bruke til å jobbe målrettet for å beholde og tiltrekke viktig kompetanse, inkludert de som har sluttet og er ønsket tilbake. Basert på de svarene vi har så langt på nasjonalt nivå er det tre faktorer det pekes på. Det er lønnsutvikling, karrieremuligheter og faglig utvikling, sier Aslaksen.

HR-direktøren peker på at løsningen for å snu utviklingen er sammensatt.

– Det handler blant annet om å etablere karriereløp/stillinger for kritiske funksjoner for å imøtekomme de unge som generelt er mer opptatt av karriere og utvikling. Det handler også om å gi rom for tilpasninger og bruk av virkemidler i ulike livsfaser og at vi må bruke lønn strategisk for å beholde kompetanse. Politidirektoratet har vært og er i dialog med departementet om eventuelt økt opptak ved Politihøgskolen, svarer Aslaksen.

Hun sier politiets nasjonale ledergruppe har jobbet med flere virkemidler og tiltak på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå de siste årene, og peker blant annet på det nye minstelønnsnivået for politiansatte med bachelorgrad.

– Er sammensatt

I Politiforum og Politiets Fellesforbunds undersøkelser trekkes lav lønn og høy arbeidsbelastning fram som de to største årsakene til at politifolk slutter eller vurderer å slutte.

– Hvor ligger ansvaret for at mange politifolk har en slik oppfatning av arbeidsforholdet sitt?

– Dette er nok sammensatt og det er vanskelig å peke på en årsak. Samfunnet er preget av en urolig sikkerhetspolitisk situasjon, rask teknologiutvikling og et endret kriminalitetsbilde. Konsekvensen av dette er at politiet som etat også er i endring, sier Aslaksen.

– Hvor bekymringsfullt er det at majoriteten av de som slutter er under 40 år?

– Politiet er i utgangspunktet en attraktiv arbeidsplass for unge, og vi jobber nå for å tilrettelegge slik at de blir i etaten, svarer HR-direktøren.

– Hvilke konsekvenser kan det få for oppgaveutførelsen at stadig flere politifolk slutter?

– Norsk politi er blant verdens beste med høy tillit i befolkningen. Slik ønsker vi at det skal fortsette, og vi jobber hver dag for å rekruttere og å beholde dyktige medarbeidere.

På spørsmål om hun er bekymret for at politiet i økende grad kan havne i en situasjon uten kvalifiserte søkere til stillinger, svarer Aslaksen dette:

– Tilgang på kvalifisert arbeidskraft er en utfordring i hele samfunnet. I vår etat er i tillegg omfanget av intern turnover stort. Fra januar til oktober i 2025 byttet eksempelvis i overkant av 850 politiutdannede jobb fra et distrikt til et annet.

Dette stjeler mye tid og ressurser fra ledere.

– Mange ledere bruker mye tid på rekruttering, en prosess som krever mye administrasjon. Tiden som medgår til rekruttering går på bekostning av andre lederoppgaver, som god innfasing i ny jobb, oppfølging og utvikling av medarbeidere, sier Aslaksen.

På spørsmål om hvordan POD jobber for å skape mer rom for at ledere skal kunne lede og bruke mer tid på menneskene og faget, svarer hun dette:

– Det jobbes bredt og godt med lederutvikling som en kontinuerlig aktivitet i politiet. Alle politidistrikter og særorgan har hatt oppdrag fra POD i sine resultatavtaler om gjennomføring av prioriterte lederopplæringsmoduler i flere år. I tillegg pågår det også lokale initiativ.

Ingen retur

For tidligere avsnittsleder Rastad i Vest politidistrikt er ikke noen retur til politiet aktuelt i dag.

– Jeg vil understreke at jeg har hatt 25 gode år i politiet, og jeg er stolt av å være politi. Men politiet har mye å gå på når det kommer til personalarbeid. Jeg tror også politiet kunne hatt bedre rutiner for hvordan ansatte som søker seg vekk blir behandlet. Da hadde kanskje flere også søkt seg tilbake, sier han.

Heller ikke tidligere polititjenestemann Stormbo ser for seg å returnere til politiet i framtiden.

– For å være helt ærlig, så tror jeg det blir vanskelig. Jeg ser ikke at det har blitt gjort noen store endringer i riktig retning – heller motsatt. Det er stadig større krav om å utnytte ressursene bedre, og detaljstyringen øker, sier han.

Stormbo understreker at kritikken ikke er ment for å snakke politiet ned.

– Det er mye bra med politiet. Jeg har stor respekt for de som jobber i politiet og løser et stadig mer krevende samfunnsoppdrag, sier han.

Men et slags lys i tunnelen er det: Under arbeidet med denne saken har Politiforum vært i kontakt med et tosifret antall politifolk som har sluttet i etaten, men som ikke ønsker å stille til intervju. 

De vil holde en lav profil i offentligheten, fordi det fortsatt er aktuelt med en retur til politiet i framtiden.

I PFs egen undersøkelse blant politifolk som har sluttet, opplyser også halvparten av de spurte at de vil vurdere å begynne i politiet igjen.

– Da er det jo håp. Det viser det at det ikke skal så mye til før ting kan snu, sier PF-leder Skatvold.

Hun fortsetter:

– Men da må både politiledelsen og politisk ledelse ta innover seg alvoret og ta grep som virkelig monner. For i den situasjonen vi står overfor nå, er det beredskap som gjelder. Og beredskap, det er politiansatte.