PF reagerer kraftig på POD-forslag

Politidirektoratet har nylig foreslått en ny ordning for godtgjørelse til ansatte som beordres til tjeneste i Utrykningspolitiet (UP).

Direktoratet mener forslaget ville gitt en «ikke ubetydelig økning» i godtgjørelsen og større grad av likebehandling mellom ansatte.

Dette får PFs forhandlingssjef Marius Bækkevar til å reagere.

– At det ville blitt en ikke ubetydelig økning i godtgjørelsen vet POD ikke er sant. I verste fall vil jeg kalle det løgn, i beste fall en tåkelegging av fakta, sier han.

POD: Vil gi høyere godtgjørelse

Bakgrunnen for saken er at Politidirektoratet ønsker å erstatte et rundskriv fra 2003 med en ny ordning for ansatte som beordres til tjeneste i UP.

– Gjeldende rundskriv vedrørende de økonomiske forholdene for UP- godtgjørelse er utdatert. PODs forslag innebar en ikke ubetydelig økning og ikke minst en større grad av likebehandling for de som beordres til tjeneste i UP, skriver seksjonssjef for arbeidsrettsseksjonen Frode Aarum til Politiforum. 

– PODs forslag var å videreføre dette i en retningslinje slik som dagens godtgjørelse er regulert, fortsetter han. 

Direktoratet opplyser samtidig at de har forståelse for organisasjonenes ønske om at ordningen behandles på en annen måte.

Aarum sier de vil komme tilbake til hvordan dette skal gjennomføres.

– Regnestykket går ikke opp

Bækkevar mener PODs framstilling utelater en avgjørende del av regnestykket.

Han viser til at forslaget ikke bare innebar en ny godtgjørelse, men også at ansatte skulle miste funksjonstillegg de allerede hadde i sine politidistrikter.

I tillegg kan en eksisterende kostgodtgjørelse falle bort, som til sammen ville kunne gi cirka 15 tusen i året. Han trekker fram et eksempel:

– To etterforskere kan i praksis ha samme lønn, men være lønnet på ulike måter. Den ene kan ha deler av lønnen som et lokalt funksjonstillegg, mens den andre har samme beløp innarbeidet i grunnlønnen, forklarer han. 

Hvis begge da blir beordret til UP, mener PF at den første vil miste funksjonstillegget, mens den andre ikke mister noe.

– Begge får altså den samme UP-godtgjørelsen, men fordi den ene mister et lokalt funksjonstillegg og den andre ikke gjør det, blir den økonomiske effekten svært forskjellig. Altså det motsatte av likebehandling, slik Politidirektoratet hevder. 

– Så mens en eksempelvis kan få cirka 15.000 kroner ved å bli beordret til UP, kan en annen miste 55.000 tusen kroner, forklarer han.

Mener POD tåkelegger konsekvensene

Bækkevar mener derfor det er misvisende når Politidirektoratet omtaler forslaget som en «ikke ubetydelig økning» i godtgjørelsen.

Han viser til at det første forslaget etter PFs opplysninger innebar en godtgjørelse på omkring 15.000 kroner.

Etter reaksjoner blant de ansatte skal beløpet senere ha blitt justert opp til 30.000 kroner.

Samtidig ble det ifølge PF foreslått at lokale funksjonstillegg og dagens godtgjørelser skulle falle bort.

– Det første forslaget på 15.000 var en nedgang for alle. Det andre forslaget med 30.000 ville som forklart ha slått veldig ulikt ut. For svært mange ville det bety en nedgang i lønn, for noen en helt marginal eller lik godtgjørelse og for de som kommer best ut en årlig økning på cirka 15.000.

Bækkevar mener derfor at POD kun viser den delen av regnestykket som trekker godtgjørelsen opp, mens konsekvensene av bortfall av andre tillegg ikke kommer frem.

– Totalt er jeg ganske sikker på at hvis du hadde gjort et regnestykke av dette og sett på hvor mange funksjonstillegg som forsvant opp mot det de foreslo å gi, ville resultatet vært at Politidirektoratet sparte penger på ordningen, sier han.

Stiller spørsmål ved rekrutteringsgrepet

Ifølge Bækkevar ble saken altså presentert av Politidirektoratet som et tiltak for å rekruttere og beholde personell i UP.

Det mener han står i kontrast til konsekvensene PF mener forslaget ville fått.

– Hva er det de mener skal lokke flere til UP når konsekvensen er at mange taper? 

Bækkevar forteller videre at Politidirektoratet la frem saken som en retningslinje.

En retningslinje regulerer forhold som arbeidsgiver har styringsrett over og dermed selv kan bestemme. Foreningene har ingen formell medbestemmelse på en retningslinje.

– Politidirektoratet vet meget godt at lønn ikke kan reguleres i en retningslinje, det er en forhandlingssak som skal ha en hjemmel i Hovedtariffavtalen hvor organisasjonene har reell og formell medbestemmelse.

– Hvorfor man velger å legge frem saken som en retningslinje kan jeg bare spekulere i, men det er neppe som følge av inkompetanse, sier Bækkevar.

Prosessen videre

POD aksepterte i siste møte at de delene av retningslinjen som omhandler lønn og vilkår må forhandles.

– De lovet å komme tilbake til videre prosess. Dette var i februar. Etter det har vi ikke hørt noe mer. Det er ikke rart om de ansatte begynner å bli utålmodige. For dem har denne saken vært i prosess i snart to år. Egnet til å rekruttere og beholde mannskaper til UP er det i hvert fall ikke, konkluderer Bækkevar.