Lyden av sirener spretter mellom husfasadene, mens politibetjenter løper frem og tilbake for å sperre av området. I skyggen sitter en kvinne sammenkrøpet på bakken. En politibetjent legger et teppe rundt henne og huker seg ned ved siden av henne.

En brannmann tar seg av en person som ligger på bakken. Asfalten glitrer som rubiner i solskinnet.

Lyden av lukkeren på et kamera knatrer. En journalist går med raske skritt rundt sperringen.

Hva er det som har skjedd?

Årlig øvelse

Hver mai arrangerer Politihøgskolen i Umeå og redningstjenestestudenter fra den svenske Myndigheten for samfunnssikkerhet og beredskap (MSB), sammen med journaliststudenter fra Mittuniversitetet i Sundsvall, en to-dagers samvirkeøvelse på Sandö, en liten øy i Ångermanälven i Sverige. 

Øvelsene skal etterligne virkelige hendelser hvor en ulykke har skjedd. Erfarent blålyspersonell overvåker de ulike hendelsene for å veilede studentene, men selve scenarioene må studentene løse på egen hånd.

– Dette er en øvelse som er unik på verdensbasis. Ingen andre steder implementeres denne typen samvirkeøvelse mellom blålyspersonell og journalister allerede under en pågående utdanning, forteller Conny Tärnklev, utdanner ved Politihøgskolen i Umeå.

Deltakerne lærer hvordan de skal handle, tenke og bevege seg, for å best mulig kunne hjelpe kollegaer i de ulike samfunnsinstitusjonene å forstå sine roller når de ankommer et ulykkessted.

– Vi har begynt å se en positiv bieffekt av denne øvelsen. Når studentene kommer ut i felten, er de bedre kjent med hva de andre gruppene trenger å gjøre på et ulykkessted, men også hvordan de kan hjelpe hverandre. I tillegg får de også sjansen til å knytte kontakter på tvers av de ulike yrkesgruppene, sier Tärnklev.

Ønsker mer nordisk samvirke

Øvelsen startet i 2011 som et samarbeid mellom Politihøgskolen i Umeå og Luleå tekniske universitet, og har siden vokst til å omfatte alle typer blålyspersonell. Journaliststudenter har deltatt siden 2022.

Øvelsen på Sandö går av stabelen to ganger i året; en gang på høsten med ambulansepersonell og en gang på våren med journalister. I år deltok også norske politistudenter, og Tärnklev ønsker også ytterligere videreutvikling av øvelsen.

– Vi forsøker også med den norske politiutdanningen å lansere en øvelse med en mer internasjonal touch, gjennom et samarbeid mellom norske og svenske blålysetater. Vi prøver nå å utvikle scenarioer tilpasset den økte sikkerhetssituasjonen, sier han.

Garantert politijobb

Den svenske politistudenten Philip Svensson skal snart begynne i praksis, og føler seg mye tryggere i sin rollen etter dagene på Sandö.

– Jeg har fått en bedre forståelse for hva de andre enhetene på et ulykkessted gjør. Vi leser selvfølgelig om det, men det har vært vanskelig å se for seg hvordan det faktisk ser ut, sier han.

Et stort pluss for de svenske politistudentene er at de er garantert ansettelse når de er ferdigutdannede. De får også legge inn et ønske om hvor de vil jobbe og innenfor hvilket felt.

– Det er selvfølgelig en stor lettelse å vite at jeg har jobb når jeg er ferdig. Da kan jeg bare fokusere på å studere og fortsette å være motivert til å bli en så god politibetjent som mulig. Jeg hadde nok vært veldig nervøs ellers. Det er virkelig en trygghet, sier Svensson.

Norske studenter er med

Den norske B3-studenten Dis Berg Våga deltok også under øvelsen på Sandö. For henne er situasjonen en helt annen.

Selv om regjeringen i sitt reviderte nasjonalbudsjett la på bordet nesten to milliarder friske kroner, er jobbsituasjonen fortsatt usikker - med over 450 arbeidsledige politifolk og et nytt kull på 400 studenter som kjemper om politijobbene.

– Vi er naboland, hvordan kan situasjonen være så annerledes her? undrer Våga, som er en av de 400 politistudentene som er ferdigutdannet i juni.

Ville ansette nordmenn

I 2019 ble det kjent at det svenske Politiforbundet oppfordret regjeringen til å gjøre det mulig å ansettelse norske polititjenestepersoner for å dekke behovet i Sverige og nå målet om 10.000 flere politibetjenter innen 2024. 

Fordi det kreves svensk statsborgerskap å jobbe som politi i Sverige, er imidlertid dette ikke mulig.

– Hvis det hadde vært enklere for nordmenn å bli politibetjent i Sverige, hadde jeg selvfølgelig vurdert det. Jeg kan tenke meg at mange andre i min situasjon også hadde gjort det, sier Våga.

Til tross for at det lenge har vært usikkert om de norske politistudentene kom til å få jobb, valgte Våga å følge barndomsdrømmen om å bli politi. Etter snart tre fullførte år på Politihøgskolen, er hun fortsatt bekymret for at drømmen vil gå i knas.

– Jeg kan ikke tenke meg å jobbe med noe annet. Å måtte revurdere yrkesvalget mitt nå, er det siste jeg vil. Jeg er født som politi. Da jeg hadde min siste dag i praksis, forsto jeg virkelig hvor mye jeg elsker yrket. Tolv timers arbeidsdager føltes som tolv minutter. Jeg blir lei meg ved tanken på ikke å kunne fullføre drømmen min, sier hun.