Mehl: – Beredskap er noe av det viktigste vi kan bruke penger på nå

– Jeg mener at en god grunnberedskap og tilstedeværelse i hele landet er en forutsetning for at politiet skal levere godt som en del av totalforsvaret og totalberedskapen. Det ser vi også i en del av krisene som har truffet politiet det siste året. Det er mange politifolk som har vært viktige i håndteringen, sier statsråden.

Politiforum treffer henne på Politiets Fellesforbunds (PF) kongress på Gardermoen, hvor justis- og beredskapsministeren talte for fagforeningens medlemmer og gjester tirsdag ettermiddag. 

Temaet for kongressen er «Politiet i et sikkerhetspolitisk bilde», og spørsmålet som stilles er om politiet er godt nok rustet for framtiden.

Lokal beredskap avgjørende

Mehl peker på at hvordan politiet var en sentral aktør i beredskapen både i forbindelse med gasslekkasjen i Østersjøen, pandemien og ekstremværet Hans.

– Under ekstremværet Hans var kanskje det fremste budskapet jeg fikk at det var den lokale beredskapen i de ulike kommunene og regionene var helt avgjørende for at man skulle klare å løse det bra, sier hun.

Under talen pekte statsråden på styrkingen av Forsvaret, og at politiet måtte regne med å måtte samhandle mer med andre beredskapsaktører.

– Det argumenteres fra politiet sin side nå at det er viktig at militær og sivil side av krisehåndteringsapparatet holder følge med hverandre. At når militær side justeres opp, så må politiet også følge etter. Er du enig i det grunnprinsippet?

– Politiet og forsvaret har ulike roller. Forsvaret har også vært i en form for nedbygging over flere tiår. Da Ukraina-krigen brøt ut i fjor, var Forsvaret rustet til fredstid. Jeg har ment både før og etter krigen at politiet må styrkes, sier Mehl.

En sterk beredskapsevne

– Politimesteren i Finnmark peker på at hvis det kommer kriser i det høyere krisespekteret, så vil det alltid starte på sivil side. Er det ikke da et poeng at politiet vil klare å håndtere den sivile siden, slik at man kan unngå å gjøre situasjonen militær?

– Jeg opplever at flere kriser vi har stått i nylig, viser at politiet har en sterk beredskapsevne. For eksempel Hans, som traff hele Østlandsområdet samtidig. Det er et eksempel hvor politiet, som det ser ut nå, leverte godt. Samtidig mener jeg det er behov for flere politifolk i hele landet. Det har jeg sagt siden før jeg ble statsråd, og det kommer jeg til å fortsette å jobbe med, svarer statsråden. 

– Det er mye som treffer politiet på en gang – både klimakrise, sikkerhetspolitiske utfordringer, og flere og komplekse oppgaver. I bunn blir dette da et spørsmål om ressurser, og om politiet har nok ressurser til å håndtere dette i dag?

– Politiet har et stort budsjett. Det er på over 20 milliarder kroner. Det har vært viktig for regjeringen å møte kostnadsveksten, blant annet gjennom å bevilge 550 millioner kroner i revidert budsjett, svarer Mehl.

– Jeg har prioritert politiet

Statsråden peker på at regjeringen ønsker å prioritere politiet høyt videre.

– Det er fordi politiet har et stort og bredt samfunnsoppdrag. Så mener jeg vi ikke kan sette den tryggheten folk har behov for i sitt liv og sin hverdag, for eksempel knyttet til forebygging av rus blant unge, og unge gjengkriminelle, opp mot at vi har nye trusler fra for eksempel fremmed etterretning.

– Tilbakemeldingene fra politiet er at disse store krisene trekker veldig mye ressurser fra hverdagsberedskapen?

– Jo, jeg har prioritert politiet i de budsjettene jeg har lagt fram. Særlig knyttet til å få ansatt flere folk ute i distriktene. Så har vi fått en faktor inn fra sidelinjen, som ingen var klar over, altså krigen i Ukraina og kostnadsveksten. Og det er klart at det er krevende for de politifolkene som opplever et større press, kanskje med færre kolleger også.

Ekstremt krevende

En eskalerende prisvekst og svakere kronekurs har det siste året rammet både privatpersoner og bedrifter – og har gjort det dyrere også å drifte politiet.

– Denne økonomiske krisen treffer samtidig som politiet må løse mer komplekse oppgaver, og får et større spenn i oppgaver. Hvor kritisk er det at dette treffer samtidig?

– Det siste halvannet året har vist at dette er ekstremt krevende. Fordi det ikke bare treffer politiet, men også andre sektorer. Og vi har den samme pengesekken. Det er en faktor vi alle må forholde oss til. Men for oss har det vært viktig å prioritere politiet, selv om det er stramt, svarer Mehl.

– I talen din uttrykker du store ambisjoner for regjeringens satsing på politiet. Gitt utfordringene politiet står overfor, er du redd for å mislykkes?

– Jeg opplever at vi har lyktes med mye allerede. Vi har blant annet kommet langt med ambisjonen om å utdanne flere politifolk. Det er flere politistudenter nå enn tidligere. Vi etablerer nye politistasjoner. Så må vi jobbe for å få enda flere av ressursene ut i førstelinja. Samtidig er det noen store utfordringer som kommer til å kreve mye penger, blant annet knyttet til IKT, svarer justis- og beredskapsministeren.

– Da kommer det mer penger til politiet i statsbudsjettet?

– Det må vi komme tilbake til når budsjettet kommer 6. oktober.

Statsråden har tidligere imidlertid fortalt at regjeringen vil styrke PSTs driftsbudsjett med 72 millioner kroner på neste års statsbudsjett.