Med bløff som metode

En juninatt sommeren 1985 var jeg på vakt på Hamar politikammer sammen med Knut Erik Storbæk. Bjørn Kojedal var vaktsjef. Det var en lys og rolig natt midt i uka, med lite folk i byen.

Knut Erik kjørte den uniformerte Volvo 245-en med mer enn 180.000 kilometer på telleren. Jeg var pikett. Patruljen foregikk etter tilfeldighetsprinsippet, men med oppmerksomhet på visse adresser og steder i byen. Ikke noe av betydning skjedde.

Ved firetiden kalte vaktsjefen oss opp. Han meldte at det pågikk et bensintyveri fra flere biler parkert på parkeringsplassen mot Mjøsa utenfor politihuset.

Knut Erik kjørte raskt mot politihuset. Da vi ankom den store parkeringsplassen, løp en person bort til en eldre lys blå Opel med en bensinkanne. Bilen kjørte i stor fart fra stedet. Det ble biljakt i Hamars gater.

Vi mistet bensintyven på Hamar Vest i området der CC Amfi og Storhamar ishall ligger i dag. Så begynte vi letingen. Vi kjørte i området en stund, så i stadig større sirkler i gatene rundt uten å se hverken bilen eller mistenkelige personer.

Etter en god stund med resultatløs leting, havnet vi helt ved Olrud og gamle E6 uten å ha funnet bilen eller oppdaget noen mistenkelige personer. Vi bestemte oss for å avbryte og kjøre inn.

Vi satte kursen mot sentrum. Omtrent 400 meter sør for Olrud, snudde jeg meg og kastet et blikk mot E6. Da så jeg en person på gang- og sykkelveien som gikk parallelt med E6. Omtrent ved Olrud. Vi snudde for å sjekke personen.

Han oppdaget politibilen og la på sprang. Knut Erik stanset politibilen, og jeg hoppet ut. Det var kanskje drøyt 100 meter bort til den unge mannen som løp vekk fra oss.

Jeg gjorde en vurdering om jeg skulle løpe etter. Den gang var jeg i brukbar løpeform. Men avstanden var da et par hundre meter.

Ut av det blå ropte jeg av full hals:

– Stans, eller vi slipper hunden!

Mannen stoppet momentant og ble stående. Jeg småløp bort til ham, tok et godt tak i ham og førte ham tilbake til politibilen der Knut Erik ventet.

Da den unge mannen ble satt inn i politibilen, oppdaget han at vi ikke hadde hund i bilen. Han ble naturligvis sint og brummet stygt til meg som satt ved siden av ham i baksetet. Hundebløffen virket, og det ble en skånsom pågripelse som førte til oppklaring av bensintyveriet på Hamar.