Over 40 nasjoner var samlet i London mandag for å støtte arbeidet som Den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC) gjør om krigsforbrytelser i Ukraina.

– Regjeringen vil sende flere personer til den internasjonale etterforskningen i Haag eller på bakken i Ukraina. Kripos med ICC vil vurdere hvordan Norges bidrag best kan komme til nytte, sier justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) til NTB.

Justisministeren sier det økte bidraget vil bli finansiert som en del av den norske hjelpepakken til Ukraina, Nansen-programmet, som er på 15 milliarder kroner i år.

Mye norsk kompetanse

Norge deltar allerede med to etterforskningsledere inn i arbeidet som ICC har startet med å kartlegge krigsforbrytelser som er begått etter den russiske invasjonen av Ukraina i februar i fjor. I Norge har man også helt siden de første krigsflyktningene kom bedt dem svare på et skjema om de selv har opplevd eller vært vitne til krigsforbrytelser som drap, frihetsberøvelse, vold eller seksuelle overgrep som ledd i krigshandlingene.

– Vi har mye kompetanse fra norsk side som kan bli viktig i å etterforske krigsforbrytelser i Ukraina. Nå vil politiet og Kripos ha dialog med straffedomstolen om vi skal bidra med kriminalteknisk kompetanse, teknisk og taktisk etterforskning, ID-arbeid for å identifisere ofre eller med avhør av barn og sårbare personer. Norge har høy kompetanse på alle disse områdene, sier Mehl.

Utstedte arrestordre mot Putin

ICC utsendte i helgen en arrestordre på Russlands president Vladimir Putin, som er siktet for krigsforbrytelser i forbindelse med tvangsflytting av ukrainske barn til Russland.

Russland, som ikke anerkjenner ICC, avviser anklagene som juridisk ugyldige, mens Kina har bedt ICC om å unngå en «dobbeltmoral».

Arrestordren er den første ICC har utstedt mot en leder av ett av de fem faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd.

Den internasjonale straffedomstolen ble etablert i 2002 og er verdens første permanente, internasjonale domstol som rettsforfølger enkeltpersoner som anklages for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og angrepskrig.

Møtet i London mandag viste at det var en bred enighet blant de 123 landene som har signert Roma-vedtektene om å få avdekket mulige krigsforbrytelser begått under krigen. Også USA, som ikke er en del av domstolen, uttrykte at de stiller seg bak arbeidet.