Det kommer fram i årsrapporten fra Enheten for finansiell etterretning (EFE), som ble lagt fram tirsdag. Gjennom året fikk EFE forespørsel om forbud mot gjennomføring av 126 transaksjoner.

I tillegg bisto enheten tilsvarende institusjoner i andre land med stans av transaksjoner med over 90 millioner kroner.

EFE mottok drøyt 46.000 rapporter og informasjon i 2023, og av disse var over 22.000 fra utlandet.

– Økningen skyldes blant annet en bedring i den internasjonale informasjonsutvekslingen, og et styrket europeisk samarbeid, sier Økokrim-sjef Pål Lønseth.

EFE mener å se en økning i at penger som stammer fra straffbare handlinger, plasseres i områder med høyere risiko for hvitvasking. I tillegg forteller Økokrim-sjefen at den grensekryssende kriminaliteten øker.

Informasjonen EFE mottar, viser at hvitvaskingsmetodene blir stadig mer komplekse og kreative, opplyser Økokrim. Kompleksiteten består i at det benyttes flere ledd og organiserte metoder for hvitvasking – eksempelvis nye og flere betalingstjenester. Midlene plasseres i utlandet, blant annet i eiendom eller verdigjenstander, ifølge Økokrim.

Blant dem som er rapporteringspliktige i Norge, er bankene de som rapporterer mest, fulgt av eiendomsmeglere og virksomheter for betalingsformidling.