Innsatsleder får dekket tapt overtid etter grov vold

I januar leste innsatsleder Vibeke Lundbekk i Innlandet politidistrikt Politiforums jusspalte.

Budskapet var enkelt: Politifolk som har blitt utsatt for vold i tjeneste burde alltid kreve oppreisning for skader og andre ulemper de har blitt påført.

Lundbekk leste saken med interesse. Lite visste hun da at saken skulle komme til nytte bare noen måneder senere.

– I april ble jeg utsatt for vold i tjenesten, som har medført at jeg fortsatt er delvis sykemeldt. Det jeg har blitt utsatt for er ikke spesielt i politisammenheng, men erstatningen jeg fikk er derimot ganske spesiell. Så vidt jeg vet har det ikke skjedd før. Jeg har blitt tilkjent oppreisning og erstatning for tapt inntekt i form av at jeg ikke kan jobbe overtid i perioden jeg er sykemeldt, forteller hun. 

Den første måneden etter hendelsen var Lundbekk 100 prosent sykemeldt, deretter 60 prosent sykemeldt, og i skrivende stund er hun 40 prosent sykemeldt. Lundbekk stiller opp i Politiforum fordi hun vil at flere politifolk skal bli kjent med muligheten for å kreve erstatning for tapt arbeidsinntekt.

Hun trekker også frem at det i Politijussspalten kom frem at påtalemyndigheten sjeldent fremmer slike krav på vegne av politifolk.

– Det er jo litt trist at ikke politijuristene legger bedre til rette for og bidrar til at slike krav kommer med i straffesaken, men jeg tror kanskje heller ikke de er kjent med muligheten. Jeg tror det er mange politifolk som har gått glipp av en del erstatning for tapt overtid, fortsetter hun. 

Selv fikk Lundbekk bistand av en venn som er advokat og ekspert på erstatningsrett. 

– Litt etter hendelsen satt vi og pratet om saken og han tilbød seg å bistå meg med å skrive et prosesskriv til retten. Her argumenterte han for jeg skulle bli tilkjent erstatning fordi jeg fremover ikke ville ha mulighet til å jobbe overtid, noe vi politifolk jo gjør en del av, og dermed ville tape inntekt under sykemeldingsperioden. Det er jo bare tilfeldig at jeg kjenner en advokat som hjalp meg med dette. Det er kanskje ikke sånn det burde være, fortsetter hun.

I kravet ble det argumentert for at hun ville jobbe overtid to til tre sett i måneden, inklusiv helligdager.

– Så det ble fremsatt et krav om erstatning for 2,5 tjenestesett i måneden i ett år fremover. Enkelt og forståelig for retten med åtte timers 100 prosent overtid per sett. Vi fikk gjennomslag for kravet i åtte måneder, forteller Lundbekk.

Hun ble tilkjent totalt 90.000 kroner i oppreisningserstatning og erstatning, hvorav 60.000 av dem kunne tilskrives at hun ikke har mulighet for å påta seg overtidsarbeid. 

Dommen er rettskraftig, men ettersom gjerningsmannen var under 18 år på gjerningstidspunktet fikk hun mindre i erstatning enn hvis gutten hadde vært myndig.

Målrettede slag 

Det er også uvisst om Lundbekk kan komme tilbake igjen til jobben som innsatsleder. Voldshendelsen som førte til dette, startet med at politiet fikk inn en melding om at to gutter solgte narkotika i nærheten av et kjøpesenter.

Lundbekk og makkeren rykket ut, og så to personer som passet signalementet de hadde fått. Da de kjørte opp til guttene, kastet den ene en røykpakke inn i en hage. Det er han som senere blir tiltalt og dømt for grov vold mot Lundbekk.

De nektet å legitimere seg, og det ble derfor besluttet at guttene skulle tas med til politistasjonen for kontroll av identifikasjon. Av hensyn til egen sikkerhet ville politibetjentene først sette på guttene håndjern.

Mens Lundbekk håndterte gutten som hadde kastet røykpakken inn i hagen, tok makkeren hennes den andre. Han rev seg imidlertid løs og la på sprang, med Lundbekks makker springende etter.

Også gutten som Lundbekk tok seg av, forsøkte å komme seg unna. Hun hadde fått på håndjernet på guttens ene arm. For å forhindre at han stakk, tok hun derfor tak i den andre delen av håndjernet som ikke var festet til guttens arm.

Han begynte å dra henne etter seg, og trengte henne opp mot et gjerde, som klappet sammen og ble ødelagt.

«Lundbekk ble liggende på bakken med tiltalte over seg. Mens de lå på bakken slo tiltalte Lundbekk 10-12 ganger i hodet med knyttet neve. Slagene var målrettet, og kom tett. De traff Lundbekk midt oppå hodet. Slagene var så harde at hun fikk vondt; tiltalte forklarte at han tok i «alt han hadde» for å komme seg løs», heter det i dommen fra Østre Innlandet tingrett.

Lundbekk var bevisst under hendelsen, og for å forhindre ytterligere slag slapp hun gutten.

«Tiltalte var på vei bort fra stedet idet han snudde seg og løp tilbake, antakelig for å hente røykpakka som var kastet inn i hagen. Lundbekk hadde da kommet seg på beina, og forsøkte å stoppe tiltalte fra å komme forbi henne og inn i hagen. Tiltalte slo da to, tre nye slag mot overkroppen/hodet til Lundbekk, før en nabo som kom til stedet fikk lagt tiltalte i bakken sammen med Lundbekk», heter det videre i dommen.

I røykpakka ble det funnet tre lynlåsposer med kokain på totalt 0,31 gram, og blant guttens eiendeler ble det funnet 4,67 gram hasj i en snusboks, samt en marihuanakvern. I timene etter voldshendelsen og de påfølgende dagene økte Lundbekks smerter.

«I etterkant er det konstatert at volden førte til hevelser/kuler i hodet, blåmerker/sår på armene, hendene og nakken. Lundbekk har siden hendelsen slitt med hodepine og slitenhet. […] Basert på de etterfølgende plagene som Lundbekk har hatt finner retten det utvilsomt at slagene førte til hjernerystelse», heter det videre i dommen.

Siden voldsepisoden har hun hatt nedsatt arbeidskapasitet og sterke begrensninger i hva hun kan gjøre på fritiden. 

«Hun blir fort sliten/får vondt i hodet når hun ser på skjerm, eller er i sosiale settinger. Hun kan ikke drive med ridning, som er hennes fritidsaktivitet. […] Hun er fremdeles 60 prosent sykemeldt. Lundbekk er innsatsleder i politiet, men kan for tiden ikke fungere som dette og har tilrettelagt arbeid. Det er ikke avklart når – og om hun i det hele tatt – kan komme tilbake i fullt arbeid som innsatsleder. Lundbekk er bekymret for sin fremtid i politiet. Det er mistanke om at Lundbekk nå har en post commotio-tilstand (vedvarende hjernerystelse, red.anm.) og hun er henvist til rehabiliteringsklinikk», heter det videre i dommen.

Siden Lundbekk ikke kan jobbe som innsatsleder, har hun fått tilrettelagt arbeid.

– Hva tenker du om at du kanskje ikke kommer tilbake igjen til jobben som innsatsleder?

– Jeg er fast bestemt på å komme tilbake i full jobb som innsatsleder. Jeg har fått god  oppfølging fra rehabiliteringsklinikken. Vi har lagt en plan om sakte opptrapping av arbeidsevne og belastning og jeg har tro på at det skal gå bra, det tar bare litt tid, sier hun.

Hun legger til at det går rett vei.

– Hva betyr det for deg at du fikk erstattet overtidsarbeidet?

– Som følge av hendelsen fikk vi blant annet ikke reist på ferie i sommer. Jeg tror jeg skal bruke en del av erstatningssummen til å ta med samboeren min på ferie. Men jeg tror det kan bety noe for mange av disse gjerningsmennene. For det betyr ikke så mye om de blir sittende en måned, eller to eller tre til i fengsel, men det at de enten kan miste det de har, eller blir sittende med krav langt frem i tid, kan kanskje være litt avskrekkende for noen, fortsetter hun.

Lundbekk er glad for at dommen var så klar, og viser til at de var litt bekymret for hvordan ungdomsmiljøet skulle reagere på den med tanke på om det bare er å slå seg løs fra politiet.

– Jeg har jobbet en del år i politiet og er ikke bekymret for å gå ut i gata igjen. Men har du jobbet en kort periode og blir utsatt for en sånn voldshendelse, kan det gjøre noe med lysten til å jobbe ute igjen, avslutter hun.

Etterlyser POD

Det var advokat Espen Henrik Johansen som skrev Politijuss-spalten som Lundbekk leste. Der kom det frem at han var overrasket over at det ikke oftere kreves oppreisning fra tjenestepersoner som blir slått, sparket og spyttet på i tjenesten.

«Dere blir jevnlig utsatt for eder og galle mens dere er ute for å passe på at folk skal kunne hygge seg ut i de sene nattetimer. Min undring illustreres ved en sak berammet neste år. Tiltalen omfatter vold både mot politiet og vektere. Jeg har fremmet krav om oppreisning på vegne av vekteren, men hvorfor er det ikke fremsatt krav om oppreisning fra polititjenestepersonene?», spurte han.

Johansen fant det snodig at private selskaper sørger for å fremme krav på vegne av sine arbeidstakere, men at en stor statlig enhet som politiet ikke i tilstrekkelig grad har klart å utvikle en rutine som har automatisert en slik løsning i favør av sine ansatte, som dag og natt står i førstelinjen. 

Samtidig reiste han et retorisk spørsmål: «Å utøve vold mot politiet medfører som det klare utgangspunkt ubetinget fengsel. Bør man ikke samtidig kreve oppreisning? Hver gang? Det bør jo koste penger å true, spytte eller slå politifolk som sørger for ro og orden. Eller?».

Selv om Johansen primært skrev om oppreisning, ser han den samme negative trenden for erstatningskravene. 

– Jeg tenker det er viktig at alle tjenestepersoner ser eksempler på at domstolen følger argumentasjonen for at du som står i førstelinjen for å ivareta ro, orden og trygghet får anerkjent kravene deres, sier han. 

Johansen etterlyser også at de politiansattes arbeidsgiver, Politidirektoratet (POD), kommer på banen.

– Det undrer meg at arbeidsgiver ikke har klart å etablere et system der disse kravene kan føres inn som en naturlig del av straffesakene. Det er etter mitt syn ganske enkelt for POD å legge til rette for dette, sier advokaten.

Johansen tror også det kan få en preventiv effekt dersom gjerningspersonene må kompensere politibetjentene økonomisk. 

– Jo, vanligere erstatning og oppreisning til tjenestepersonene blir i tillegg til straff så er jo håpet at det kan bidra til å redusere antall voldshendelser. Det er jo tross alt det som er formålet, avslutter han. 

Lite fokus

Hovedverneombudet i politietaten, Andreas Mikkelsen, er glad for dommen.

– Vernetjenesten i politiet støtter erstatningskrav fremmet i retten i forbindelse med straffesaker. Vold mot offentlig tjenesteperson er blant sakene som er særlig aktuelle. Det er også andre straffebud som er aktuelle. Slik som trusler og skadeverk. Det er positivt at det nylig har vært straffesaker hvor erstatningskrav på vegne av tjenestepersoner har blitt fremmet. Det ser ut til at det har vært for lite fokus på å reise slike krav tidligere, sier han.

Politiforum har også spurt POD om ikke det burde være normen at det fremmes erstatningskrav. Ifølge fungerende leder for juridisk stab, Geir Jonathan Sharabi, kan ikke POD uttale seg om hva den enkelte som privatperson bør kunne kreve i et sivilt krav mot en tredjeperson.

– For retten vil dette være en konkret vurdering i den enkelte sak, sier Sharabi.

Politiforum har også bedt ham om å kommentere innholdet i spalten til advokat Espen Henrik Johansen, og kommentere kritikken fra ham. Det har ikke lykkes Politiforum å få svar innen vår deadline. 

POD har heller ikke besvart vår henvendelse om hvor mange av de anmeldte voldslovbruddene mot politiet i 2022 og 2023, som endte med at politifolkene fikk oppreisning og erstatning.

Det har ikke lykkes Politiforum å få en kommentar fra gjerningsmannen via hans forsvarer.